seilbåter med vind i seilene

Vil ha vind i seilene for Oslofjordplan.

ANNONSE

ANNONSE

Sparebank1

Torsken er fredet, silda er borte, det samme er brislingen. Fiskerne klager sin nød over dårlige fangster, og i garna de setter står rester av oppspist fisk fra en stadig voksende selstamme i fjorden. Nå kommer planen som skal redde fjorden.

mennesker ser på seilas

Mange skuer utover en syk Oslofjord.

Når Klima- og miljøvern­minister Sveinung Rotevatn nå legger fram en rapport for å redde Oslofjorden, er det store spørsmålet om det er for sent. Er tiltakene konkrete nok, og er kontrollregimet på plass for å gjennomføre det som vurderes.

Ingen kontroll

I dag er det forbudt med stangfiske i den delen av Oslo­fjorden torsken gyter, det gjelder fram til 1. mai. Likevel står det daglig hundrevis av hobbyfiskere langs land og kaster sluken etter det som måtte bite på. Hva som dras i land blir aldri kontrollert. Kontroll­apparatet finnes knapt, og blir ikke nevnt med mange setningene i rapporten som ble lagt fram like før påske.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn. Foto: Regjeringen.no

I handlingsplanen, som består av 63 tiltak og 19 lærings­punkter, står det at vannet skal bli renere, livet i havet skal bli mer levende, strender og svaberg mer tilgjengelig for oss alle, fisken skal bli mer spiselig og plasten skal bort. Ambisiøst for en miljøvernminister som sitter i en regjering som på den andre siden av bordet. Han lover blant annet å åpne for færre innsigelser og en mer liberal tilgang til bygging i sjøkanten.
For selv om det er forbudt å bygge i strandsonen skjer det hele tiden.
– Gjerder settes opp og rives ned. Slik har det vært i årtier, men nå er det slutt, sier Rotevatn. 
Han vil at kommunene skal bli bedre på å si nei til bygging. De skal lære av hverandre. I rapporten går det fram at det skal nedsettes et råd som skal overvåke at reglene blir fulgt opp og at prosjektene gjennom­føres. Det kan også bli aktuelt å kjøpe opp områder langs Oslofjorden og åpne opp for folk flest.

Historisk lite torsk

Det er registrert historisk lite torsk i Oslofjorden, og bekymringen for kysttorsken har vært en vedvarende debatt i årevis. Årsaken er fortsatt uviss. Det samme gjelder for ærfugl og tareskog. De store koloniene med ærfugl vi kunne se i Oslo­fjorden bare for noen år siden er erstattet av små kolonier. Til gjengjeld har det vært økende forekomster av skarv, som forsyner seg grovt av småfisk. Ikke minst det som skal være mat for større fisk.

Rotevatn mener mindre avrenning fra jordbruket, bedre rensing av kloakk og forbud mot tråling skal hjelpe. Handlings­planen legger også opp til at alle kommuner langs kysten skal opprette frednings-­soner for hummer. Yrkesfiskere hevder at 70-80% av all hummer som fiskes tas av hobbyfiskere. Bedre informasjon står også på programmet til Rotevatn, og i den anledning skal det bevilges statlige penger til å bygge et kunnskapssenter om Oslofjorden. Så langt er dette tenkt lagt til enten Verdens Ende på Hvasser, eller i Asker.

Mange reaksjoner

I det som så langt er blitt skrevet om rapporten er det kommet flere reaksjoner. Hoved­kritikken går på at rapporten er for lite konkret, ordet “vurderes” blir for mye brukt og at det ikke følger penger med i de planene som foreslås.
Flere mener det bør komme et forbud mot tråling av reker i visse områder, og dykkere som har opplevd fjordens forfall på nært hold over flere år, mener Oslofjorden trenger en fullgod restaureringsplan.
Seniorrådgivere i WWF mener det bør komme et strengt forbud mot tråling, for på den måte bedre ta vare på naturen i Oslofjorden og Skagerrak. Leder for natur og ungdom, Therese Hugstmyr Wole savner mer konkrete tiltak, og mener det bør innføres total fiskestopp i deler av fjorden inntil fjorden er frisk igjen.

mann sitter ved fiskebåt

Fiske Yngve Nicolaysen tror det er håp for fjorden.

Yrkesfisker Yngve Nicolaisen har bedrevet fiske i Oslofjorden hele sitt liv, og er optimistiske med tanke på fjorden.
– Jeg husker godt det var elendige fiskeforekomster på 70-tallet. En rekke fiskeslag var borte, og alt så ganske så dystert ut. Kanskje var det litt mer torsk enn det er i dag, men jeg kan se en bedring også når det gjelder torsk. Jeg får masse småtorsk i garna jeg setter, som jeg kaster tilbake i fjorden. Det sier meg at forekomsten er i ferd med å ta seg opp. Dersom næringsgrunnlaget i fjorden bedres bør det være håp også for torsken. For det er lite brisling eller sild i fjorden, men tiltakene som nå settes kan bedre også disse forholdene, mener Nicolaysen.

Ikke helsvart

Det er første gang det lages en samordnet forvaltningsplan for Oslofjorden, hvor en rekke departementer og faginstanser er involvert. Planen går i første omgang til 2026. Den slår fast at situasjonen i fjorden er svært alvorlig, og at påvirkningen på fjordsystemet er langt større enn det økologien kan tåle. Men det legges til at situa­sjonen likevel ikke er helsvart.

– Sjøørreten er tilbake etter en enorm innsats. Skarv, nise og sel ser ut til å greie seg bra. På begge sider av fjorden finnes det faste bestander av steinkobbe, sier klima- og miljøministeren.

Hobbyfiskere Vestby Nytt har snakket med sier imidlertid noe annet. Der de før på en fisketur kunne få både tre og fire ørreter, kan de i dag fiske timevis uten å få et eneste napp. Yrkesfiskere har i flere år klaget på for høy bestand av sel og skarv, og til tross for mange henvendelser har det ikke blitt gitt tillatelse til å redusere stammene.

Oslofjorden er blitt regnet som en av de mest artsrike fjordene i landet, og i dag bor det cirka 1,6 millioner mennesker rundt fjorden. Belastningen på dette sårbare naturområdet er med andre ord blitt forsterket kraftig de senere årene.

Også flåten av fritidsbåter har vokst kolossalt, og et av tiltakene som foreslås er null­utslipp av kloakk fra lystbåter fra 2022.

Rotevatn maner til samarbeid over kommunegrensene i arbeidet for en renere fjord, slik at vi en dag om ikke alt for lenge kan si; vi klarte det.

Noen foreslåtte tiltak

  • Det foreslås endrete utslippsregler for kloakk fra skip i innenriksfart i Oslofjorden.
  • Det er imidlertid allerede innført særskilte kommunale krav til utslipp av kloakk i Oslo­fjorden, og passasjerferjene som går der leverer all kloakk til land.
  • Kommunene kan alt vedta strengere eller lempeligere krav enn det generelle 300 meters-kravet med hjemmel i forurensnings forskriften § 23-2, og noen kommuner i Indre Oslofjord har alt fastsatt slike krav (som Nesodden og Vestby). Det oppfordres sterkt til at de øvrige kommunene, særlig de i de indre delene av Oslofjorden, samarbeider om å fastsette tilsvarende krav.
  • Strengere håndheving av eksisterende krav i regelverket for utslipp av kommunalt avløpsvann og avløpsvann fra spredt bebyggelse.
  • Redusere mengden overvann og annet fremmedvann som tilføres avløpsnettet.
  • Forsterket innsats mot forurensning fra jordbruk for å oppnå målet om god tilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster.
  • Utarbeide tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn bl.a. i Moss indre havn og i Kragerøfjorden/Karlstadkilen (Miljødirektoratet)
  • Fortsette arbeidet med å rydde opp i marin forsøpling i og rundt Oslofjorden og kartlegge de viktigste kildene til marin forsøpling og mikroplast.
mennesker på badestrand

Rent vann og nytt liv i fjorden er målsettingen.

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement