Vestby Historielag har fått en skatt i form av en lokal dagbok fra egen bygd.

De har fått låne en håndskrevet dagbok som omtaler perioden 1892 – 1902 for hele kommunen, og regionen. Ja her kan folk kjenne seg igjen på hele Østlandet.

Vi tror boka er blitt fraktet fra Erikstad til et loft på Pepperstad og blitt tatt vare på, forteller leder i historielaget Jørn Svendsen.

Eieren av boka Brita Linnestad er dattera til Mona Lødøen, som har gitt tillatelse til å gjengi noe fra boka.

For ikke å bruke dagboks form fikk historielaget lov til å dikte noe i tillegg. Mona Lødøen har scannet hele boka. Boka ble litt lealaus under scanningene, dermed fant de en bokbinder i Tønsberg, som fikk reparert den gamle verdifulle dagboka.

Skriften er upåklagelig gammeldags og sirlig nedtegnet. Med rette linjer og nesten ikke rettelser i boka. Mona har gjort en formidabel innsats som har scannet alle sidene!

Etter at boka var scannet tok Jan Fredrik Stubberud og transkriberte hele i historien i et litt mer folkelig språk inn i et worddokument.

Jan Fredrik rakk å skrive inn hele historien og ble ferdig ett år før han døde 27. april 2021.

Han brukte to år på å skrive inn hele historien som ble på 9 pdf-filer á 50 sider, totalt 460 sider. Uten hans innsats hadde ikke dette vært mulig, all honnør til Jan Fredrik!

Prosessen og forfatteren

Forfatteren av boka var Peder Arnestad som var takstmann, bonde, kapitalist og rentenist, som er en person som levde av renter.
Peder var innom alle gårder der han tok branntakst, hypotekertakst og forsikringstakst. Dermed hadde han god oversikt over gårdene i kommunen. Alle takstene er ført inn med summer. Største takst som nevnes er Jord gård på kr. 44.000,- som grenser til Ås kommune.

Historiske innholdet

Bodil Holter forteller at når vi tar bort alle værmeldinger og dagene, så står det igjen den daglig driften på gården.

– Han beskriver naboene.

– Hvor viktig det var når det var manko på hester og utstyr, så lånte de av hverandre.

– Han beskriver lokale, regionale og nasjonale hendelser som for eksempel Smaalensbanen (som kom i 1887).

– Dampbåten Alpha som gikk mellom Son, Drøbak, Moss og Kristiania.

– Vi får et lokalt innblikk i militær øvinger, som ble avholdt da svenske Kongen var redd for statskupp. Militær øvinger foregikk fra Svenskegrensa til Kristiania, der både Moss, Hølen, Vestby og Oscarsborg er nevnt.

– Telefonen som kom i 1901. I løpet av disse 10 årene skrev han i dagboken hver dag. Den siste taksten han skrev ble tinget gjennom telefon, forteller Bodil. Det var mye kortspill som «Vist», «sprøyte» og «kløverknekt». Og ja, noen tapte mye penger, og noen vant dem.

– Priser på gårdsprodukter som for eksempel for et snes egg, som kostet en krone.

– På Samlaget i Hølen kjøpte han 5 liter konjakk til en pris av kr. 2,50,-.

– Sonsbrua som ble tatt av flommen og bygget opp igjen av folk som kom med staur til brua.

– Han leser aviser og beskriver regjeringsskifter.

– Det store raset i Værdal beskriver han. Han dokumenterer veldig mye. Dette er en «skatteskiste» som de som setter opp spelet kan velge og vrake i når det gjelder manus.

Forestillingen Vestby spelet 2024

Med 23 skuespillere og barn vil det bli uforglemmelige forestillinger som alle i kommunen og nabokommunene kan glede seg til.

Vestby spelet 2024 har Urpremiere den 1. november. En forestilling på fredag og to på lørdag.

Vestby Historielag har fått tilgang til en dagbok som er skrevet av en sambygding i perioden 1892-1902. Historielaget mener dette er en stor skatt som beskriver hvordan folk levde på den tiden og hva de mente om ting og tang, som bare må deles med alle innbyggere og tilreisende som er interessert i historie.

Forfatteren av dagboka, Peder var takstmann og takserte for banken og for forsikring.

Han hadde et stort sosialt nettverk i hele Vestby kommune. Han var bonde på Erikstad gård og hadde folk i arbeid.

Det begynte med at boka ble funnet ved en tilfeldighet på Pepperstad gård.
Uansett, den ble funnet og presentert for Historielaget. Om det var interessant – ja selvsagt var det det.
Nå er det laget en historisk familie­forestilling som inn­holdet lokalhistorie, regional­historie og nasjonal historie fra 1892 til 1902. Her vil alle kjenne seg igjen på hele Østlandet.

Manuskriptet ble skrevet av Vestby Historielag selv med god hjelp til dramaturgi og regi.

Vi måtte beholde det som er historisk viktig – og vise klart i stykket, med humor, vidd, følelser og dramaturgi – hvilken enorm forskjell det er i livet til folk – på bare 125 år!

Vi har hovedpersonen Peder – i tillegg møter vi de to gårdsansatte med, naboer, familie i nærheten og ikke minst barna i bygda og omgangsskolen. I tidsperioden bodde og ferierte det store navn i bygda, som Sigrid Undset, Edvard Munch, Theodor Kittelsen, Carl Dørnberger, Ludvig Karsten.

De store hendelser i perioden var, store militær-øvinger, Fridtjof Nansen seilte med Fram opp Oslofjorden, vi hadde kongebesøk av Kong Oscar den 2. og prins Gustav. Alt dette har Peder omtalt i dagboka si.

Takster og auksjoner var tidstypiske handlinger ved eiendomsoverføringer. Kristiania var den viktigste markedsplassen for jordbruksvarene, der det ble enklere da Vestby fikk damptog på Smålensbanen og hadde dampbåter mellom Son og Kristiania. Det beskrives handel og familiebesøk i Drøbak.

Alle bygder har vel en «kirkestrid» om noe skal bygges her eller der, og i Vestby i 1880 årene var det mye uenighet om kirken.

Alle hadde jo en rolle og oppgaver i bygda den gang. Fra de kunne gå over til naboen med en lapp i hånda ved 4-5-års alder. Arbeidsdagene var lange – og de hadde sjelden fri. Men samhold og empati blant folk i bygda, det var det.

Folk lånte ting, utstyr og penger av hverandre og hadde tillit til hverandre – inntil det motsatte kom fram.

Bygda var oversiktlig, man fryktet lite. Et aktivt liv med sosialt samvær og mye arbeid.

Dagboka beskriver livlig fiske i Oslofjorden, rik fangst i skogene og bærekraftig jordbruk.
I vår dagbok er det nøysomme livet beskrevet som det var – helt naturlig – før alle klimafarer oppsto. Vi har prøvd å formidle dette i spelet.

Dette blir høstens «snakkis» på Østlandet og et diskusjonstema oss alle imellom.

Da er det all grunn til å ønske alle involverte i Vestby Historielag lykke til med manus og oppsettingen av spel, som alle i kommunen og nabokommunene må få med seg til høsten. Og har du ikke vært og besøkt Vestby Kulturkvartal så er dette en gyllen anledning til å oppleve Vestbys nybygde kutlurhus.

Artikler om Vestby spelet: