Innhold
- Vår mening 4
- Ordføreren takker 8
- Byggmax åpner butikk i Vestby 12
- Eventyr om et hus 14
- Meierigårdens historie 16
- Kul film laget av kule gutter 18
- Månedens medlemsbedrift – Vestby Næringsforum: Med hjerte for Son Blomster 20
- Et liv på vent kan bli for sent 23
- Såner skolekorps med drill og musikk 24
- Sammen alene – en minneverdig 17. mai 2020 24
- Vestby skolemusikkorps med flere nye medlemmer 26
- Klemmen 27
- Vestby kommune informerer 28
- Vestby Turlag – Tur Son- Hølen – Karderåsen – Kolås 32
- Lamming i Hølen 34
- Over 400 prosent økning i hjemleveringer 36
- Ny, særegen interiørbutikk åpner 9. mai i Son 38
- Prestegården har fått et «ansiktsløft» 40
- Fantin Hund og Hobby er tilbake der det hele startet 42
- Skiferien endte i sykesenga 44
- Utekonsert ved Vestby sykehjem innledet påsken i år 46
- Espens månedlige 50
- Skrivekonkurranse – Sommernovelle 51
- Timor Leste – Robert Hagen 52
- Skal det v’ære en krokodille til lunsj? – Robert Hagen 54
- Lunsj i det grønne 54
Etterhvert som vi legger ut artikler blir de linket til i innholdsfortegnelsen.
Bladet i sin helhet kan leses på ISSUU.
NB! Denne siden vil oppdateres med lenker etter hvert som nye saker blir publisert på våre nettsider.
Leder
En underlig tid
Det er vanskelig å unngå å skrive om coronasituasjonen som angår oss alle. Det rammet selvsagt også oss i Vestby Nytt. Den slo oss i bakhodet rett før deadline til Påskemagasinet. Avbestillinger på annonser dukket opp like før vi gikk i trykken og vi måtte redusere sideantallet for å kutte kostnader. Artikler som vi hadde planlagt ble også stoppet. Men, vi klarte det igjen til tross for motgangen, og vi lot oss ikke stoppe så lett. Andre mediehus permitterte folk, mens vi fortsatte med samme besetning og pågangsmot som alltid. Alle som jobber i Mediasenteret er glad i jobben sin og synes det er meningsfullt å gå på jobb og møte kollegaer.
Vi vet hvor sårbare våre jobber er, og vi vet at det er bare oss som står på som kan levere det du sitter og leser nå. Vi er ikke så mange som noen tror, men det er ikke antall folk som er avgjørende, det er de folkene du har med deg i krigen som er avgjørende. Det viser historien gang på gang.
Så får vi håpe at Norge og Vestby får hjulene ordentlig i gang igjen etter mange uker med reduserte/fraværende tilbud innenfor helsesektoren. Ordfører Tom Anders Ludvigsen takker i egen artikkel alle som har stått på i denne underlige tiden. Jeg kaller den «underlig» for kanskje vi alle har behov for å tenke igjennom det som virkelig betyr noe. Kan det være «å ta vare på hverandre…»?
Det ble uansett en vekker for oss alle at vi ikke har alle mulige vaksiner og medisiner som kan redde oss når en ukjent pandemi rammer oss. Vi skriver om Morten Hærnes som overlevde sykdommen og som selvsagt er lykkelig for at han lever, og kommer tilbake til livet. Det er i det hele tatt mange gripende historier i fra folk som har overlevd denne grusomme sykdommen.
Det er litt rart å skrive denne litt «spesielle» lederen i maiutgaven av Vestby Nytt. Mai måned er på mange måter forventningenes måned – med alt det fine som er og ligger foran oss. Bruk alle sansene og kjenn at du lever, vi er alle komplekse vesener med et mangfold av tanker og idéer som alltid vil bringe oss videre.
Vi har alltid to valg enten å legge oss ned eller fortsette videre. Det store spørsmålet blir hvordan fortsetter vi? Eller som min yngste sønn på 8 år sa da mammaen hans døde; hva skal vi gjøre nå, pappa? Hvis ikke du føler deg liten som pappa etter et så naivt og samtidig dypt spørsmål, så må du være laget av stein.
Så må vi alle ta vare på de eldre mest sårbare av oss, vi har dem å takke for at vi har et samfunn som vi kan være stolte av. De har fortjent å dø på en normal, verdig måte. Min far Roy, er 81 år, dement og bor på Vestby sykehjem. Familien har ikke vært sammen med han på snart to måneder. Livet er satt på vent, men vi får ingen tilgodelapp på ventetiden.
Vi ser at jorda og oss mennesker har godt av denne vekkeren. Vi har blitt satt på plass som et lite barn. Så får vi håpe at «barnet» vokser med opp-gavene og lærer av sine feil. Det ville være trist om så mange mennesker døde/dør til ingen nytte. Vi ser at jorda og menneskene blir «sunnere» og at vi kanskje må skru klokka litt tilbake og reflektere over det som en gang var.
God 17. mai når den tid kommer.