Forfatteren av dagboka heter Peder Arnestad. Han var takstmann, og beskrev alle takstene han var på, og han kjente mange. Planen er at publikum får se alle takstene som står i dagboka som rulletekst etter forestillingen. Mange vil nok se kjente gårdsnavn her med takstsummene. Storgårdene Hauger, Jord, Saaner, Authen og flere ble taksert av blant annet Peder selv.

Peder var kapitalist, levde av renter i Sparebanken, og i privat bank, og var aksjonær og en hjelpsom bonde. Peder hadde blant annet aksjer i Nationen og i Meierisamlaget i Son. Peder drev faktisk og lånte ut penger til nabolaget selv han. Ja, dagboka forteller om mye pengestyr.

Peder vokste opp på Arnestad Gård i Erikstad bygda. Det er den gården som er i plakaten for Spelet.

Gården ligger rett etter krysset mot Krokstrand når man tar av fra Erikstad veien. Bildet viser gården ved 1900 tallet med den gamle låven som brant ned på 1980-tallet. Historielaget syns det er stas at de som bor på Arnestad gård nå, mener vi kan bruke dette bildet av gården – de er heller ikke redd for at små hemmeligheter skal slippe ut fra familien. Men her er det også blanding av fakta og dikting.

Helge gleder seg til å spille rollen som Peder. Helge har startet å lese manus i sommer og er opptatt av hvordan språket skal være naturlig å snakke. I dagboka er språket veldig pent uten a-endinger og sånn. Men Helge mener han må snakke slik det føles naturlig for han – altså «mye breiere». Men kanskje ikke helt likt som Hennig Karlstad forteller om i boka «Å sa du?» og «Nere ve stasjon». Peder var en pent kledd mann, som hadde flosshatt og frakk, hvite skjorter, kjørehansker, kalosjer, og ulveskinnspels på vinteren. Samtidig tovet han kjørevottene og sokkene sine selv. – Så det blir spennende å se hva Helge får av kostymer.

Damelaget i årets spel er Berit Alvim Høylo, Hanne Dahle, Kari Linnestad, Camilla Augusta Søhoel, Rebekka Fredsrud og Trine Wiik-Lehmann.

Spelet byr på opplevelser som gårdsauksjon, omgangsskolen i bygda, karrierevalg, sorger og gleder, nabosladder, den lokale kirkestriden, fiske og fangst, kortlag, tabber og fristelser, samt nye matretter.

Gårdsauksjoner på 1800-tallet

Gårdsauksjon var den vanlige måten å gjøre opp ved dødsbo med eiendeler og arv, eller man måtte selge ting. Da tinget man auksjon hos lensmannen, som satt en dato for auksjonen på gården. Vestby Historielag mener at et Spel uten en auksjon blir ikke noe ordentlig Spel fra slutten av 1800-tallet.

I dagboka forteller Peder om mange auksjoner, og hvordan det gikk med salg av ting og tang. Det fortelles at det ble solgt husdyr som kuer, griser og sauer, møbler, inventar, vedstabler og planker i tillegg til redskaper.

Når man skulle ha en auksjon på gården ble det kjøpt inn mat og drikke til mulige kjøpere og naboer.
Det kunne være underholdning når auksjonen var over. Og det fortelles at samværet ofte ikke var slutt før langt utpå kvelden eller på natten. Altså var en auksjon en sosial happening i bygda. Manusgruppa i Historielaget har måttet dikte noe i forbindelse med den valgte auksjonen, da dagboka inneholder så mye detaljer at det ikke er sikkert at det har godt av å komme ut, selv etter 125 år. Lensmannen var ofte auksjonarius selv, og Peder forteller at han selv ofte var med og skrev ned hva som var solgt og tok imot pengene på vegne av Lensmannen på selve auksjonsdagen.

Vestby er dessuten kjent for sine ferierende og fastboende kunstnere som levde på denne tiden, som Edvard Munch, Theodor Kittelsen, Sigrid Undseth, Ludvig Karsten, Karl Dørnberger, Karl Johan Holter, Christian Krogh, Bokken Lasson mfl. Historielaget skulle gjerne hatt de med alle sammen i Spelet, men her måtte man ta noen valg om hvordan de kunne bli husket på.

Vestby historielag mener at Dagboka til Peder er en flott kulturarv som formidles til alle gjennom Vestby Spelet der man får oppleve historier fra våre oldeforeldres tid, både i Son, Hølen, Hvitsten, Garder og Vestby, og ellers på hele Østlandet.

Artikler om Vestby spelet: