Svenn Erik Knutsen. cand.polit. med psykologi, pedagogikk og sosiologi, og bl.a. videreutdanning innen psykiatri (NWI) og familieterapi.

Volden blant unge blir grovere og er eskalerende. Undersøkelser avslører økende mobbing i skolene. Grensen for å begå hverdagskriminaliteten synker. Psykisk uhelse blant unge er økende. Vi ser en voksende rus – og narkotikabruk blant unge.

Mange bruker smertestillende for å dempe stress og ubehag. Konsekvensene kan bli fatale. Tåler vi mindre enn tidligere? Vi opplever økende fattigdom blant barnefamilier. Politikere synes handlingslammet. Å skaffe seg egen bolig krever ofte en familie med god økonomi. Det er et økende behov for utdeling av mat. Helsekøene vokser både i soma­tikken og psykisk helsevern, og politiet mangler penger og folk.

Folk opplever en utrygghet med økende forskjeller.
Mange opplever ensomhet, både unge og eldre. Bank vet vi nesten ikke hvordan fungerer lenger. Skal man til legen eller det som for tiden er aktuelt, ta en vaksine, må man taste seg inn på Helsenorge appen.
Hvordan oppleves verden for de som ikke er koblet mot digitale systemer? Jeg kjenner flere. Ser man på familielivet synes dette gjennomorganisert, og mange opplever tidsklemma. Vi opplever et voksende byråkrati med en «papirjungel» der alt tar urimelig med tid og koster penger. Lista kunne sikkert vært lenger, men det synes som om alt går gal vei. Da er det lov å undre om dette er en god beskrivelse av et samfunn som er verdens beste å vokse opp i? Er det som går bra? Vi har et oljefond som vokser. Burde vi da ikke vært lykkelige?

Det er viktig å si at all utvikling smerter.
Å endre betyr å forholde seg på «nye» måter til noe vi både tenkte og handlet annerledes til tidligere. Kunnskap blir datostemplet, best før.. Fra dagens posisjon synes alt å være enklere «i gamle dager». Men, endring knytter seg til prinsipper. I sosiologien snakker man om utvikling i forhold til å utgjøre en forskjell. Hvor ofte hører vi ikke at det er viktig å utgjøre en forskjell i møtet med den andre. Her opereres på 3 nivåer. Om forskjellen blir for stor blir det lett konflikt da utfordringene blir for store. Er forskjellen for liten blir det lite utvikling, men er forskjellen passe stor vil det være mulighet for god utvikling. Denne forståelsen kan benyttes på de fleste områder. Eksempelvis innenfor familielivet blir dette tydelig. Blir det for store kontraster oppleves konflikter uoverkommelige.

Har utviklingen gått for fort?
Blir det for mye informasjon å forholde seg til? Vi som vokste opp på 1960 tallet visste ikke hva en PC eller mobiltelefon var. Strukturene og rollene i samfunnet var tydelige. I familien var skillet mellom foreldrerollen og barnerollen definerte. Man visste hva man hadde å forholde seg til. Mye av dagens utfordringer kan kanskje forklares med et samfunn som blir mer og mer «komplisert». Man blir lett identitetsforvirret. På den ene side digitaliserer myndigheter mer og mer av det som styrer livene våre. På den annen side forventer de samme myndighetene at alle skal beherske disse ulike digitale verktøyene. Det tas for gitt!

I det siste snakkes det stadig om kunstig intelligens (KI) både i skolen, helsevesen og ellers i samfunnet.
Hva er nå det? Hvor blir det av det levende og følende mennesket. Hvordan er det å bli møtt av en «duppeditt» som spør «hvordan du har det», eller «nå må du ta pillen din». Det er apper for det meste. Det er nesten umulig å reise kollektivt uten at du har lastet ned en app som stadig må oppdateres. Mange unngår å reise med mer ensomhet som konsekvens. Penger brukes nesten ikke mer. Svikter systemene får vi ikke betalt. Hva da? I kjølvannet av dette opplever de fleste av oss økende svindel på e-post eller telefon fra ulike aktører.

Skolen synes teoritung og gjennomdigitalisert og skaper forskjeller.
Hva slags gagns mennesker ønsker vi? Å bruke blyant eller å kunne bla i en bok oppleves fremmed, men flere ivrer for at dette må komme tilbake. Hvordan skal vi utvikle den viktige sosiale kompetansen? Alle trenger vi å høre til, og tilgjengelighet er et kvalitetstegn på et godt samfunn. Et digitalisert samfunn mangler dette. Men, i dag synes det som om vi er på vei mot et mer kjølig samfunn der personlige opplevelser, følelser og ikke minst relasjonen ikke gis verdi. Det er ikke plass til slikt, det tar tid der Public Management er drivkraften. Alt skal effektiviseres koste hva det vil.
Var det bedre før, eller er det bare «noen» som ikke henger med? Vi husker leken; «Vil du være med så heng på». Kanskje det er slik det skal være? Jeg bare undrer.