Kay (3), Floss (9) og Ann Elisabeth Svanberg jobber tett sammen med sauen på jordene. Hundene og føreren kan få til hva det skal være med flokken. Dele, samle og drive den frem. Vi beundrer det fine samspillet.

ANNONSE

ANNONSE

Sparebank1
ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Sauer, gjeter og gjeterhund

En god gjeterhund gjør jobben for 10 mann på en-to-tre.

Saueflokk

Det er et nydelig beiteområde flokken med gammalnorsk spelsau har i Hølen-området tilknyttet Grorud gård. Vi vandrer sammen med Ann Elisabeth bakke opp og bakke ned. Det inngjerdede kulturlandskapet gjør at vi føler oss hensatt til et helt annet sted enn den vanligvis nokså flate Vestby kommune. Med et par korte, bestemte kommandoer sender føreren først én hund, så én til for å hente den flerfargede, nyklippede flokken.
-De jobber best en og en forklarer Svanberg, men bruker en periode begge for å demonstrere forskjellen på hundene. Den unge “Ferrarien”, Kay, som jeg tenker fremover med, og Floss som er lærermesteren min, som har mye rutine og skaper trygghet.

Og der kommer flokken, samlet, luntende over det ravine­lignende landskapet. Vi fotograferer iherdig og holder pusten. Alle sauene i flokken har de karakteristiske spelsau-hornene, og nå kommer de faktisk rett mot oss.. Er det vi som er pysete, eller?
-Jeg fikk et horn i kneet under trening forleden, ler frua på Grorud. Men vi forstår det stort sett går veldig bra. Sauene lar seg klappe når de først er kommet helt bort til oss. Så veldig engstelige for hundene er de heller ikke. Det er et gjensidig tillitsforhold mellom hund og sau.

Lærer av hunden

Spesielt en mindre flokk Ann Elisabeth kaller treningsflokken sin, virker å ta det hele med knusende ro. Dog setter de opp farta skikkelig når akkurat de kommandoene er gitt hunden. Føreren legger ulikt press på hunden, alt etter hva hun ønsker den skal gjøre, og kommandoene lyder høyt og bestemt, og får hunden til å lystre på sekundet.
Svanberg blåser signaler med ulik lengde i fløyta og kommanderer “lay down”, “away”, og “come by”. Hunden kryper, presser flokken sammen, deler den og samler den igjen. Løper og er så rask at det er en fryd å se på. Her går det på engelsk, og Ann Elisabeth forklarer:

Erfaren hund

-Da jeg begynte med Border collie og sauegjeting, var det viktig for meg å få en erfaren hund jeg kunne lære gjennom. Tidligere hadde jeg jobbet med retriever innen lydighet og spor, men dette var noe helt annet. Hundene familien har er lært opp i Danmark, hvor det heldigvis brukes engelsk og ikke dansk, sier hun humoristisk. – Hun beskriver Border colliens “nerve” og hvor viktig det er å ha en hund du virkelig har kjemi og kan spille på lag med. En Border collie som er understimulert eller får for frie tøyler, kan gi dårlige resultater, og det kan gå helt galt. Den svært intelligente og lettlærte hunden kan like godt lære seg unoter som gode ferdigheter.

Denne hobbyen har blitt altoppslukende for damen. Barna er blitt så store at hun kan bruke mye tid ute med dyra, og treningen gir resultater. Ann Elisabeth konkurrerer i tillegg til å bruke hundene på gården. Det er ikke vanskelig å forstå at det er givende å jobbe parallelt med de lærenemme hundene, i dette som nærmest er et trekant-spill mellom fører, hund og sau.

Sauer,gjeter og hund med husbonden.

Husbonden, Johannes Randem, tar turen ned på jordet til oss.

God dyrevelferd

Husbonden, Johannes, tar turen ned på jordet til oss. Vi snakker om denne spesielle gamle sauerasen de har satset på som har vært rødlistet, men som nå er på full fart fremover. Det er en solid og frisk rase som vanligvis får 2 lam. Den lammer greit og er fin å ha med å gjøre. Rasen er godkjent med og uten horn.

Vi får omvisning på gården hvor sauene har et større område under tak til å trekke inn i, et område paret kaller “talla”. For interesserte består “talle” av avføring og urin av husdyr som er tråkket sammen med strø. Det er halm som er mest brukt som strø, men den kan også kombineres med sagflis eller sagflis alene. Dette er ofte en økonomisk og renslig dekke å ha i enkelte typer husdyrrom, da halm ofte er i overflod på mange gårder. Da strør man godt første gang, deretter strør man et tynnere lag, når tallen begynner å bli fuktig på toppen.Det er viktig at talla er tørr for sauen å ligge på. Resultatet er et dekke som avgir varme og er mykt å ligge på.

Gammelnorsk spelsau

Vi går videre inn i “barne­hagen”, hvor sauene føder og får stå med lammene en viss tid. Her er nystrødd, lyst og fint med mange binger side om side. I en av bingene finner vi værene “Gråtass” og “Gorm “ som snart skal slippes sammen med søyene og føre oppdrettet videre. Gammelnorsk spelsau som nærmest går ute året rundt her på gården – med mulighet til å være inne vel å merke – får et spesielt mørt og velsmakende kjøtt. For ikke å snakke om hvor god dyrevelferd dette gir. Det er viktig her i gården! Om vinteren blir dyra naturlig nok fôret med egenprodusert gress, men har samtidig muligheten til å leve fritt i naturen dersom været tillater det. Dvs det må ikke være for mye regn og bløtt/gjørmete.

Vi blir invitert tilbake til lammingen på vårparten, og selv om fårekjøtt er en av favorittene, er vi mer opptatt av å få se nye tilskudd bli født enn når de må forlate gården når tiden er inne.
-Jeg er ikke hjemme når slaktebilen kommer, samtykker Ann Elisabeth. Likevel, det er en svært god trøst å vite at dyra har hatt det godt hele sin levetid.

 

Border collie i sammenkrøpet gjete posisjon

-“Kay” på 3 år er familiens “Ferrari”, sier Svanberg. -Hun er presis og en fryd å jobbe med. Når Border collien får bruke sin store kapasitet, er den også den perfekte familiehund.

Gjeter med flokk og hund