Vestbymannen Tor Erik Sagvolden (44) jobber daglig som brigadeleder ved Sagene brannstasjon i Oslo. Da skredet gikk på Gjerdrum gikk han inn i leirmassene som innsatsleder for flere lag med redningsmenn.

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Smilende mann

Tor Erik Sagvolden (44) jobber daglig som brigadeleder ved Sagene brannstasjon i Oslo.

I dag sitter tobarnsfaren og reflekterer over det som skjedde på Gjerdrum 30.desember, og innrømmer at daglige utfordringer blir som barnemat å regne.

– Det var en jobb som måtte gjøres og da kommer du fort inn i din egen boble. Uten å tenke så mye på eventuelle farer rundt deg, forteller Sagvolden til VestbyNytt.

Ledet søket

– Da det enorme skredet gikk kom anmodning om hjelp fort til de etater som satt på nød­vendig kompetanse for denne type redningsaksjoner, forteller Sagvolden. – Mannskaper fra Oslo, Bergen, Trondheim og Nordre Romerike ble anmodet med å bistå med USAR (Urban Search and Rescue) kompetanse, og vi ble sendt inn i rasområdet så fort det var teknisk og forsvarlig mulig.

Sagvolden har sin bakgrunn fra forsvaret, og det føltes naturlig å fortsette yrkeskarrieren i en såkalt blålysetat. I 2015 var han en av mange redningsmenn som dro til hovedstaden Kathmandu i Nepal for søk etter mennesker i ruinene fra jordskjelvet.
På Gjerdrum ledet han søket som innsatsleder for de forskjellige USAR-teamene, og Sagvolden forteller at de hele tiden håpet å finne overlevende i en mulig oppstått luftlomme i de sammenraste massene.

– Av erfaring vet vi at mennesker kan overleve lenge i ulykker som dette hvor det i sammenraste hus kan være hulrom som både er isolerte og store nok.

Tungt arbeid

Sagvolden forteller om et utrolig tungt arbeid i leirmassene.

– Det var flere titalls tonn masse som skulle flyttes og fjernes, og alt måtte gjøres for hånd. Kvikkleire er blytungt og vanskelig å betjene. Leirmassen ble fylt i bøtter som ble båret ut av området. Bøtter sprakk ofte på grunn av vekten. Alle mulige bygningsrester etter knuste boliger ble revet løs og demontert for hånd. Det var et krevende, tungt og nitidig arbeid, og hele tiden måtte vi være forberedt på nye ras i et område som tidvis var risikofylt, vått, mørkt og kaldt.

– Ganske vanskelig å beskrive en slik situasjon, men dette er noe vi som er i en såkalt USAR-gruppe, er trent til å gjøre. Vi er som sagt inne i vår egen boble, og det vi fokuserer på er å forsøke å finne overlevende. Det satt fagpersonell i en egen stab på Ask som hadde den hele og fulle oversikt over situasjonen, og som hele tiden vurderte mulige farer forbundet ved å gå inn i et område.

– Denne staben har moderne teknisk utstyr og ulik kompetanse som hele tiden kontrollerer eventuelle sprekkdannelser, rasfare og andre utfordringer som vi redningsmenn må stole hundre prosent på. Min erfaring er at dette fungerte særdeles bra.

Meningsfull jobb

– Jeg valgte dette yrket fordi jeg føler det som ekstremt viktig og meningsfylt. Vi trener på beredskap hele tiden, og når jeg opplever hvor mange det er som gjør en innsats som den på Gjerdrum, er jeg stolt over å være en del av dette. Jeg vil fremheve den utrolige samarbeidsånden som råder når en ulykke som dette inntreffer, både fra alle blålysetatene, andre etater, kommunen, forsvaret, frivillige organisasjoner og sivile enkeltmennesker. Det er helt utrolig hvilken innsats som legges ned.

– Hele operasjonen er som et langt spyd. Vi var spydspissen inne i massene, men det spydet var langt og vi var helt avhengig av alle de andre for at operasjonen skulle bli gjennomførbar og vellykket. Alle var like viktige. Enten det var firbeinte eller tobeinte. – Og så det aller viktigste. Alle som er med i redningsaksjonen skal hjem.

– Til sammen seks USAR-lag var inne i skredområdet og det var folk der 24 timer i døgnet i flere døgn. At vi ikke fant overlevende var selvsagt tungt, veldig tungt, men det er også viktig å finne de som ikke overlevde slik at familiene kunne få en visshet om hva som hadde skjedd.

– Du har to barn selv. Er de i tankene dine?
– Selvsagt. Og særlig når barn er savnet gjør det noe med deg.

Nasjonal beredskapsstyrke

– Etter det voldsomme skredet og jordskjelvet i Nepal ble det diskutert om Norge skulle ha en nasjonal beredskap med USAR-personell som rykket ut ved denne type hendelser. Jeg ønsker at denne debatten tas opp igjen etter det som nå har skjedd på norsk jord, og som godt kan skje igjen.

Etter skredet på Gjerdrum har myndighetene pekt på en rekke steder i Norge hvor det er bygget boliger på områder med kvikkleire. 

– Jeg håper virkelig dette voldsomme skredet, som er blant de verste i Norge i nyere tid, vil framskynde denne debatten. På den måten hadde det kommet noe godt ut av en tragisk hendelse som har rammet så mange familier.

På spørsmål om hva som driver han til å gjøre denne jobben, svarer han raskt.

– For det første synes jeg det er fantastisk å få gjøre et så meningsfylt arbeid, samtidig som det er både spennende og interessant. Det blir et slags kall. Jeg har nok et avslappet forhold til frykt, men vi trener mye på oppgavene vi skal gjøre og ulike utfordringer som kan dukke opp. Beredskap handler om å være klar. Det handler om ferdigheter, kompetanse og sunne holdninger. Vi kommer tett innpå menneskene vi jobber sammen med. Samarbeid er et meget viktig stikkord og denne fellesfølelsen trigger meg. Vi er ett lag, avslutter Sagvolden.

I 2015 var Sagvolden en av mange redningsmenn som dro til hovedstaden Kathmandu i Nepal for søk etter mennesker i ruinene fra jordskjelvet.

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement