Helt fra starten i livet havner vi i forskjellige roller alt etter hvilken situasjon vi er i, og med hvem vi er. Først er vi små barn med mange voksne rundt oss, vi er i en læringsprosess og andre har mer ansvar enn oss og mer kunnskap.
Etter hvert vil rollene snu, og vi kan bytte på å være den største, eller den med mest kunnskap og ansvar.
I løpet av tenårene kan vi oppdage at foreldrene ikke er de allvitende vi trodde og vi nærmer oss en utjevning hvor vi står mer på likefot. Noen har sikkert også opplevd at disse rollene kan snus helt, hvor vi føler oss som foreldre for foreldrene våre.

Hvem blir du og kjæresten når dere er sammen?
Tar du på deg en mors- eller farsrolle, eller kjenner du deg som et barn med den andre?
Er du sammen med en som har et problematisk forhold til en av sine foreldre, søsken eller andre som har hatt stor betydning og hvor du opplever å bli sammenlignet med dem. Eller sammenligner du kjæresten din med noen som du har hatt eller har utfordringer med?

De egenskapene vi kjenner fra før kan overskygge de andre sidene til partneren.
Det er ikke sånn at vi finner en som er helt lik en av de vi kjente fra før, men noen sider vil ofte ligne. Da er det lett å glemme at det mennesket vi er sammen med er mer sammensatt og også har andre sider. Vi kan sitte litt fast i fortiden.
Situasjonen vi er i kan trigge denne opplevelsen. Partneren din påpeker rotet ditt, det gjorde en av foreldrene dine også, det minner kanskje litt om måten du ble behandlet av din forelder på. I stedet for å møte denne situasjonen som en voksen og ta ansvar for ditt eget, havner dere i en foreldre – barn relasjon. Måten å snakke på kan endre seg, tonefall, stemmeleie og valg av ord.
Det kan være vanskelig å se den andre som seg selv, om følelsene fra fortiden farger opplevelsen av den andre. Du gir partneren din rollen som mor eller far.

Når du blir klar over at dette skjer kan du lettere velge å bryte ut av mønsteret. Og skille mellom nåtid og fortid.
Du trenger å sortere din egen bagasje, lære deg å kjenne igjen situasjonene, og hvilke handlinger og ord som bringer frem denne reaksjonen.
Å leke litt med rollene, overdrive dem og spøke med dem, kan hjelpe dere til lettere å se hva som skjer. Det er mye hyggeligere å le sammen av hvor tullete vi blir, enn å gi hverandre skylden for noe som egentlig skjedde med andre mennesker i fortiden.

Bytter dere roller iblant også? Eller har dere en fast rollefordeling?
Legg merke til hva dere gjør annerledes, hvordan dere kan gjøre det annerledes og hvilke sider kjæresten din har som skiller seg fra de problematiske relasjonene du har vært i før og de sidene som var grunnen til at du valgte akkurat denne personen.
Har du virkelig valgt deg en eksakt kopi av noen du kjenner fra før, eller finnes det muligheter for å møte disse utfordrende situasjonene på en ny måte, og å dyrke de egenskapene hos hverandre som gjør at akkurat dere fungerer bedre sammen.

Christina Mjellem, Gestaltterapeut, parterapeut og veileder