Hvem er det som skal prioriteres?
Julen er kanskje den mest kompliserte høytiden. Skal dere feire i tosomhet, med den enes, eller begges foreldre eller reiser dere hver til sitt?
Er det barn involvert?
Tåler du at den andre treffer eksen, og er det bra for ungene når skilte foreldre feirer julen sammen? Klarere dere å holde en hyggelig stemning? Kan det skape forvirring og forventninger?
Ved feiring av merkedager er det viktig å være tydelig på at det er dette vi feirer sammen og at det ikke er en åpning til at man blir sammen igjen, det kan være opprivende for ungene å hele tiden tro at noe skal komme som ikke kommer.

Det som fungerer i en familie, fungerer ikke nødvendigvis i en annen familie.

Når man bare kan være ett sted, eller man er den som blir alene.
Det er ikke nødvendigvis lett å ha et luksusproblem som at alle vil være med akkurat deg. Du kan ikke tilfredsstille alles behov, noen vil antakelig bli skuffet.
Det går an å vise at man bryr seg på andre måter også, som å skrive et hyggelig brev, eller gjøre noe spesielt sammen en annen dag.

Er du den som blir alene, ikke klag til ungene dine og gi dem dårlig samvittighet for at de ikke kan være to steder, eller for at du ikke klarer å ha det hyggelig, det er i hvert fall ikke deres ansvar.
Eller om kjæresten må prioritere noen andre.
Ta vare på deg selv, gjør noe du synes er hyggelig i stedet for å fokusere på hvordan andre har det, og hva de andre gjør.

Hvem er det som skal prioriteres?
Julen er kanskje den mest kompliserte høytiden. Skal dere feire i tosomhet, med den enes, eller begges foreldre eller reiser dere hver til sitt?
Er det barn involvert?
Tåler du at den andre treffer eksen, og er det bra for ungene når skilte foreldre feirer julen sammen? Klarere dere å holde en hyggelig stemning? Kan det skape forvirring og forventninger?
Ved feiring av merkedager er det viktig å være tydelig på at det er dette vi feirer sammen og at det ikke er en åpning til at man blir sammen igjen, det kan være opprivende for ungene å hele tiden tro at noe skal komme som ikke kommer.

Det som fungerer i en familie, fungerer ikke nødvendigvis i en annen familie.

Når man bare kan være ett sted, eller man er den som blir alene.
Det er ikke nødvendigvis lett å ha et luksusproblem som at alle vil være med akkurat deg. Du kan ikke tilfredsstille alles behov, noen vil antakelig bli skuffet.
Det går an å vise at man bryr seg på andre måter også, som å skrive et hyggelig brev, eller gjøre noe spesielt sammen en annen dag.

Er du den som blir alene, ikke klag til ungene dine og gi dem dårlig samvittighet for at de ikke kan være to steder, eller for at du ikke klarer å ha det hyggelig, det er i hvert fall ikke deres ansvar.
Eller om kjæresten må prioritere noen andre.
Ta vare på deg selv, gjør noe du synes er hyggelig i stedet for å fokusere på hvordan andre har det, og hva de andre gjør.

Skal høytiden brukes som et bevis på hvor glad den andre er i deg?
Det er tross alt bare snakk om noen dager, hvis dere ellers har det bra sammen, ta vare på de gode stundene i stedet for å fokusere på de opplevelsene dere ikke får sammen.
Hvis målet er å bevise noe, kan utfordringen ligge hos deg og hvor stor tillit du har til andre og behovet ditt for bekreftelse

Sånn skal det gjøres for det er tradisjonen. Hvordan forener dere ulike måter å feire på?
En gave om gangen og alle skal se på at du pakker opp! Uten Disneykavalkade blir det ikke jul. Det skal være lutefisk på julaften.
Jo flere låste regler, jo vanskeligere er det å finne en felles måte å feire på.
Har du det best når du får bestemme hva de andre skal gjøre uavhengig om det skaper trivsel,
eller kan hver og en få velge noe selv?

Å lære seg å tåle at alt ikke blir helt som planlagt er nyttig,
da blir vi bedre rustet til å møte nye mennesker og å få til godt samarbeid.

Det finnes ingen fasit, husk at alle gjør så godt de kan, også du. Med velvilje og rom for andres innspill kan dere skape nye tradisjoner.

Er man trygge på hverandre kan man tåle det meste.

Christina Mjellem, Gestaltterapeut, parterapeut og veileder