Alltid gjør jeg det feil, hva skal til for at den andre skal bli fornøyd.
De samme beskjedene gjentas, den andre hører ikke etter, eller det ser i hvert fall slik ut når det du trodde dere var enige om ikke blir gjort. Du hørte kanskje til og med et ja, jeg er enig, sånn skal det gjøres. Var dere egentlig enige, og fikk den andre med seg det samme som deg? Noen ganger oppleves det lettere å være enig, enn å si i fra at jeg heller vil gjøre det på en annen måte. Så blir det kanskje gjort på den andre måten likevel, fordi man ikke har tatt til seg det den andre har sagt, eller forstått at det er viktig, eller det har blitt formidlet på en litt utydelig måte.

Forventningen om at den andre har fokuset på deg eller på det samme som deg akkurat nå.
Ofte sier vi i fra om ting fordi vi er engasjert i dette akkurat nå, da er det ikke sikkert den andre får med seg det du sier, det kan være tankene er et annet sted.
Gir du meldingene innimellom mye annet prat? Sjekker du at den andre har oppmerksomheten rettet mot deg.

Det er ikke så lett å velge de riktige ordene.
For meg er det viktig at det gjøres på denne måten, jeg skjønner at vi ser det forskjellig, det er ikke fordi du gjør det feil, jeg er nok litt sær og vet ikke om jeg takler at du gjør akkurat dette på din måte.
Skjønner at jeg ikke klarer å formidle dette på en hyggelig måte, håper det går bra likevel, skal ta det opp med andre å jobbe med meg selv.
Jeg blir lei meg når du gir meg tilbakemeldinger på det samme hele tiden, jeg føler meg som en idiot som ikke får til noe, jeg skjønner at det ikke er det du mener. Det er ikke sikkert at jeg kan endre meg og jeg er glad i deg.

Kan du minne meg på når jeg sier ting på en måte som er ubehagelig for deg, kanskje vi kan finne ut av dette sammen.
Unngå å sammenligne med andre, særlig mennesker som kjæresten din har et vanskelig forhold til. "Nå er du akkurat like vanskelig som faren din".
Unngå ord som alltid, det finnes stort sett variasjoner. "Du kaster alltid trusene på gulvet", "du sier alltid at jeg gjør det feil".

Alltid gjør jeg det feil, hva skal til for at den andre skal bli fornøyd.
De samme beskjedene gjentas, den andre hører ikke etter, eller det ser i hvert fall slik ut når det du trodde dere var enige om ikke blir gjort. Du hørte kanskje til og med et ja, jeg er enig, sånn skal det gjøres. Var dere egentlig enige, og fikk den andre med seg det samme som deg? Noen ganger oppleves det lettere å være enig, enn å si i fra at jeg heller vil gjøre det på en annen måte. Så blir det kanskje gjort på den andre måten likevel, fordi man ikke har tatt til seg det den andre har sagt, eller forstått at det er viktig, eller det har blitt formidlet på en litt utydelig måte.

Forventningen om at den andre har fokuset på deg eller på det samme som deg akkurat nå.
Ofte sier vi i fra om ting fordi vi er engasjert i dette akkurat nå, da er det ikke sikkert den andre får med seg det du sier, det kan være tankene er et annet sted.
Gir du meldingene innimellom mye annet prat? Sjekker du at den andre har oppmerksomheten rettet mot deg.

Det er ikke så lett å velge de riktige ordene.
For meg er det viktig at det gjøres på denne måten, jeg skjønner at vi ser det forskjellig, det er ikke fordi du gjør det feil, jeg er nok litt sær og vet ikke om jeg takler at du gjør akkurat dette på din måte.
Skjønner at jeg ikke klarer å formidle dette på en hyggelig måte, håper det går bra likevel, skal ta det opp med andre å jobbe med meg selv.
Jeg blir lei meg når du gir meg tilbakemeldinger på det samme hele tiden, jeg føler meg som en idiot som ikke får til noe, jeg skjønner at det ikke er det du mener. Det er ikke sikkert at jeg kan endre meg og jeg er glad i deg.

Kan du minne meg på når jeg sier ting på en måte som er ubehagelig for deg, kanskje vi kan finne ut av dette sammen.
Unngå å sammenligne med andre, særlig mennesker som kjæresten din har et vanskelig forhold til. "Nå er du akkurat like vanskelig som faren din".
Unngå ord som alltid, det finnes stort sett variasjoner. "Du kaster alltid trusene på gulvet", "du sier alltid at jeg gjør det feil".

Ikke referer til hva andre sier og gjør. "Vennene mine synes ikke jeg blir kjip når jeg drikker", "andre par har det mye enklere, og er mye hyggeligere med hverandre."
Unngå ordet aldri. "Dette får vi aldri til", da har du gitt opp, kanskje også før dere en gang har begynt.

Finne det rette tidspunktet for en alvorsprat.
Ta deg tid så du ikke går rett i strupen på den andre, ta opp ting når du har litt å gå på i stedet for når du er trøtt og lei og sur. Gi tilbakemeldinger når den andre er mottagelig. Det kan være skummelt å skulle ødelegge god stemning med å ta opp vanskelige temaer, så det er kanskje ikke det første du skal gjøre hvis dere har hatt det tøft og det "endelig" har roet seg.

Før du angriper den andre, husk hva du selv bommer på.
Få med deg både hode og kropp, det kan være enklere å få til en god samtale når dere er ved siden av hverandre enn hvis dere stirrer rett på hverandre, å se direkte på den andre kan oppleves konfronterende. Gå en tur sammen, eller sett dere ved siden av hverandre på et sted med fin utsikt, eller noe annet man kan hvile øynene på uten at det tar fokuset bort fra samtalen, noe som kan fylle de vanskelige pausene som kan dukke opp.

Gi den andre tid til å tenke gjennom hva du har sagt og krev ikke svar med en gang.
Du har kanskje tenkt gjennom temaet lenge, men den andre kan ha tanker og fokus et helt annet sted.
Ikke særlig lurt å avbryte den andre i noe de er engasjert i eller opptatt av, da kan du heller avtale et tidspunkt som passer for dere begge.

Christina Mjellem, Gestaltterapeut, parterapeut og veileder