ANNONSE

Egenannonse Mediasenteret
ANNONSE

ANNONSE

Tanker vi har om bruk og misbruk av ulike rusmidler preges av språket og ordene vi benytter. Språket vi benytter vil derfor regulere måten vi velger å se og forstå disse utfordringene på. Ofte vil menneskene bak merkelappen narkoman eller rusmisbruker møtes med fordommer som blir en svært negativ tilleggsbelastning. Det vi setter mindre fokus på er at mange av de som tyr til overdreven rusmiddelbruk sliter med dårlige historier av livshendelser som ikke har blitt tatt tak i av barnevernet eller andre.

 

Kermit Frog studerer en fluesopp

Velger man å se misbruk som sykdom gir det en annen tilnærming enn om man ser det som en reaksjon på naiv nysgjerrighet eller som reaksjon på ulike hendelser i livet.

Noen bruker rus en gang i blant, mens andre mer regelmessig. Det er vanskelig å skille storforbruk fra misbruk. Det er en erkjennelse om at de fleste med rusproblematikk også strever med psykiske plager som angst og depresjon, og «behandles» med antidepressiva eller benzodiazepiner, noe som bør reflekteres om er nyttig.  Tilsvarende er det mange med psykiske plager som utvikler rusmiddelbruk. Denne gjensidigheten omtales som dual problematikk, og kan ofte gi en raskere sykdomsutvikling. Ofte blir brukerne kasteballer i systemet.

Få legemidler synes å dempe rusmisbruket. Unntak er LAR, som er legemiddelbasert rehabilitering for pasienter som eksempelvis har misbrukt opioider.

Misbruket skaper personlige traumer og tragedier både for den enkelte, for familiene og samfunnet. Ser vi på skyte episodene vi har erfart den senere tiden kobles de ofte til ulike medikamentbruk eller rusutløste psykoser. Misbruket fører som regel til et komplisert og omfattende problemkompleks.

I det politiske landskapet er det ulike ideologiske tilnærminger til både bruk og misbruk av rusmidler.

Noen partier vil kriminalisere bruken, mens andre vil normalisere eller legalisere. Noen vil hevde at vi ikke har narkomane eller rusmisbrukere, men at det er mange som på ulikt vis strever i livene sine. Men, ideen om at det er noe galt inne i hodet er en sterk kraft, og som må løses med tabletter. Videre vil en kriminalisering av bruken på et vis holde liv i bakmennene.

Så, hva sitter vi igjen med? En stor del av befolkningen som strever med ulike livshendelser som bl.a. overgrep og vold, og at lavterskel tilbudene bygges ned. Skal de straffes eller «behandles»?

Stortinget ga ikke flertall til rusreformen (2021) som regjeringen Solberg presenterte, en verdig reform som innebar at misbrukeren skulle få møte et hjelpeapparat, ikke straffes  og slik avkriminaliseres.

De ville at narkotika skulle være forbudt, men små mengder kunne tillates og ikke straffes. Ap, Sp og Frp stemte mot en slik praksis, men uttrykte mer enighet om å gi hjelp, og at det er lite hensiktsmessig å straffe rusavhengige. Solberg ville og innføre pakkeforløp i rus – og psykisk helsevern, samt utvikle fritt behandlingsvalg. Støre regjeringen som ikke ønsker en avkriminalisering, og som vil avvikle fritt behandlingsvalg, vil imidlertid legge frem et nytt forslag om en forebyggings- og behandlingsreform i 2023. Det som er verdt å merke seg er at legemiddelloven uttrykker at narkotika er ulovlig.

Det som er spesielt når Stortinget ikke kom til enighet, er at rettssystemet har kommet med innspill om retningslinjer (som tillater erverv og bruk av små mengder uten at dette ses som avkriminalisering) for politiet om deres adgang til ransaking av misbrukere.

Politiet kan med andre ord ikke uten grunn ransake. Dette har skapt debatt, en juridisk uklarhet og ikke minst usikkerhet for politiet. Hvordan skal de kunne skille mellom rusavhengige og vanlige brukere? Her kunne politiet hatt en viktig hjelper rolle.

Krf og Frp på sin side vil at politiet skal kunne ransake folk de mistenker har narkotika.

Uklarheten vanskeliggjør arbeidet med å følge opp og gi relevant hjelp. Noen hevder denne praksisen som retningslinjene legger opp til blir for liberaliserende, da disse retningslinjene oppfattes som en avkriminalisering.

Ap på sin side som ikke vil avkriminalisere, er uenig med Høyre om synet på liberalisering. Forskjellen i ord synes små, men praksisen blir ulik og gir konsekvenser. En konsekvens er at misbrukerne får være i fred. Dette er uheldig både for dem selv, familien og samfunnet.

Samfunnet har gjennom tidene ført en narkotikapolitikk som ikke har hjulpet, men heller tvert om.

Feltet oppleves ideologisk som sterkt medisinsk orientert, da det fokuseres på symptomer og diagnoser og for lite på kontekstuelle forhold. Det forventes mer brukermedvirkning og fokus på levekår og de konkrete utfordringene brukerne selv presenterer.

Noen mener det er viktig å lete etter årsaker i individet, mens andre ser det som mer relevant å være opptatt av livshendelser. Praksisen innen ruspolitikken ligner i stor grad på det vi finner innenfor psykisk helsevern. Det oppfattes uklare signaler fra sentrale myndigheter og resultater som lar vente på seg.  Det blir ofte mer av det som ikke virker.

Nedbygningen av institusjoner og opprettelsen av DPS (distrikts psykiatrisk senter) og poliklinikker treffer ikke alltid målgruppen.

Uteblir de fra avtaler tolkes det som lite motivert for hjelp.

mann sover med spritflaske

Det alle bør være enige om er at ukontrollert rusmiddelbruk med sin avhengighetsproblematikk blir et folkehelseproblem.

Ifølge Folkehelseinstituttet er alkoholbruk lidelser den hyppigste rusmiddellidelsen i Norge, mens rusmiddellidelser knyttet til legale legemidler og narkotiske stoffer bidrar til store plager. Så hva kan man gjøre?

Forebygging er alltid bedre og billigere enn behandling. Kunnskap og ikke minst kompetanse må utvikles på ulike nivåer i samfunnet. Med en hverdagen som for mange styres av stress, mobbing, utenforskap og manglende mestring kan det lett søkes flukt i lite nyttig selvmedisinering.

Om misbruket skal møtes med omsorg og helsehjelp, må ikke minst tilbudet i kommunene rustes opp både med relevante tilbud, god økonomi og troverdig tverrfaglig kompetanse.

Det må gis rom for mer relasjonskompetanse der folk blir gitt tid til å bli sett og hørt.

Vi må ikke definere folk som ikke behandlingsmotivert om de ikke møter opp. De kan være motivert for noe annet enn det som presenteres. Dagens pakkeforløp treffer ikke målgruppen godt nok. Det å lytte og å bry seg er virksomme faktorer.

Dette krever at hjelpetjenestene lytter mer til det folk forteller om livet sitt uten å sette folk i kunstige konstruerte diagnostiske båser.

Tjenestene må justere tilbudene etter hva den enkelte er i behov av og ikke etter hvilken diagnose som er satt. Dette krever en helhetlig forståelse av de sosiale, psykologiske og biologiske faktorene som opprettholder misbruket. Dette vil inkludere en satsing på å forebygge både innen barns oppvekst, skole, familie og på helseområdet som eksempelvis fastlegen.  Skolen som sentral aktør må ha mer fokus på tematikken.

I ordskiftet må man ikke miste av syne viktige verdier som likeverd, respekt, medvirkning og omsorg for denne målgruppen.

Disse bør ligge i bunnen av en god ruspolitikk, der en balanserer mellom hjelp og avkriminalisering. Å møte folk med sin fortvilelse krever en hjelpetjeneste som viser entusiasme, involvering og engasjement. Da forventes et kyndig hjelpeapparat. Det blir ikke nok med boklig kunnskap, men en reflektert kompetanse, Det må gis rom for ulike perspektiv utover det medisinske i møte med utfordringene, og ingen perspektiv bør få monopol.  Da bør det gis rom for fritt behandlingsvalg.

Regjeringen har et viktig oppdrag foran seg med å fremme en mer human og verdig ruspolitikk som blir hensiktsmessig for de det gjelder, og som fører til at forbruket reduseres.

Illustrasjonsfoto til behandlingsmetoder – red adm. (klikk på bildet).

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.