Varmhjertet og glad og med bein i nesa, Berit Sandvig.
Frivillige Sidsel Laurendz og Berit Sandvig på Teten.
Alle kjenner Berit, og Berit kjenner alle. Gjennom 10 år har hun drevet Frivilligsentralen med stor entusiasme og glede. Når hun nå takker for seg som daglig leder, er det med blandede følelser, men flest gode.
Berit Sandvig er født og oppvokst i bygda, og hjertet hennes brenner for alt som er godt, er vårt inntrykk. Hun bygde opp barneidretten i sin tid, og de siste 10 årene har hun stått ved roret i Frivilligsentralen og ledet det viktige frivillige arbeidet som vi ikke kan klare oss foruten.
-Jeg hadde så vidt begynt å tenke på en avslutning, sier Berit over telefonen, men i mars i fjor skjedde ting veldig fort. Det ble oppdaget brystkreft, og allerede i april ble jeg operert og fikk etterhvert behandling som har vært tøff for kroppen. Jeg har i utgangspunktet god helse, heldigvis, – jeg har ikke vært ordentlig syk en eneste dag på 10 år – men kreftbehandling tar jo knekken på både det dårlige og det gode. Kroppen min er sliten, og må bare få tid til å hente seg inn igjen. Hvor lang tid det vil ta, vet ingen.
Jobben er meningsfull og inspirerende
Dermed synes Sandvig det var mest realt og ryddig overfor alle parter at hun nå kaster inn håndkleet, i hvertfall som daglig leder.
-Forutsigbarhet er godt både for de ansatte og alle de fantastiske frivillige, sier hun. – Og kanskje godt for deg selv, spør vi. – Hun innrømmer å ha kjent på en annen ro etter å ha tatt avgjørelsen.
-Jeg har brent for – og brenner fortsatt for – det frivillige arbeidet. Ikke minst er det en stor glede å hele tiden møte så mange positive mennesker fulle av velvilje, sier hun. -Denne jobben er så meningsfull og inspirerende på alle måter.
Frivilligsentralen er svært godt etablert og forankret i Vestby og har et utmerket samarbeid med kommunen. I disse korona-tider driver sentralen på, men med reduserte aktiviteter og åpningstider. Åpen møteplass på Teten har en pause, og Godset har åpent færre dager i uka. Men de frivillige som kan bidrar som før.
Roser ansatte og frivillige
Berit synes det er på sin plass, og roser de ansatte og de frivillige som har holdt hjulene i gang under hennes fravær.
-De har virkelig “tråkka til”, understreker hun. -De kastet seg rundt og sørget for at Frivilligsentralen ikke stoppet opp i mitt plutselige og langvarige sykefravær. Det står det respekt av!
-Jeg stikker innom Godset av og til, og kjenner på gleden og varmen hos ansatte og frivillige. Det er inspirerende! Men jeg blir fort sliten av folk og lyder så det blir korte turer.
En annen hverdag
Når mannen, Jørn, og Berit selv har trukket seg tilbake fra arbeidslivet etter mange, mange driftige år, er det en ny hverdag, selvfølgelig. ‘Lesehesten’ Berit har nå mulighet til å sluke bøker. Hun klarer ikke å legge fra seg en god bok, sier hun lattermildt. En annen favoritt er strandturer og svømming.
-I år ga jeg meg i midten av september, et annet år i oktober. Da ble jeg ikke varm på noen timer og fant ut at nok var nok, ler hun godt.
Ellers er rusleturer i skogen livgivende og gir påfyll, men det blir med rusling og ikke noe fart foreløpig. I januar har hun fått innvilget et opphold på Catosenteret og vil nok få god hjelp til å få igjen kreftene.
Og at vi vil få se og høre mer fra Berit, er vi helt sikre på.
-Jeg pleier å fleipe med at jeg kommer til å gå igjen både her og der, sier Berit muntert. -Og den gode energien til Berit vil vi jo gjerne ha!