Når brukerne av Son eldresenter setter seg opp på sine nye trimsykler, ja så sykler de bokstavelig talt for livet. For her blir både hode og kropp utfordret.

Det er godt besøk på Son Eldresenter. Mens noen leser av avisen, er andre klar for dagens sykkeltur. Fra et av rommene kan vi høre Prøysens melodi Blåklokkevikua blir sunget av klokkeklare stemmer, som slettes ikke er rustne.
Det var da nedleggelses-spøkelset hang over sentret at «ungdomsgruppa» med 84 åringen Tordis Sande Larsen i spisse, kastet seg rundt. At Vestby kommune på den ene siden kunne bygge et kultursenter til 500 millioner kroner, samtidig som konsekvensen ble at de foreslo å legge ned dagsenteraktiviteten ved Son eldresenter, ville hun ikke være med på.

Fra venstre Tordis Sande Larsen, Mette Trondbø, Jan Mansgåprd, Lise Gro Hansen og Sven Ivar Midtlien.

Aktivitør Mette viser fra håndsykkelen.

Måtte gjøre noe

- Jeg vet hva dette tilbudet betyr for de eldre, og jeg kunne rett og slett ikke sitte å se at politikerne vraket dette tilbudet. Det føltes veldig urettferdig. Derfor satte jeg i gang med å samle inn penger i håp om å kunne opprettholde tilbudet. Vi ristet litt ekstra hardt i ordfører Ludvigsen, som tipset oss om å gå til stiftelsen for omsorgsboligene som ligger i tilknytning til senteret. Og sannelig fikk vi ikke 200.000 kroner i årlig støtte.

- Samtidig kom rådmannen og ordføreren til fornuft og lagde et nytt saksfremlegg. Nå med et redusert tilbud om å støtte oss med en 70% stilling, samtidig som de oppfordret frivilligheten til å være med på driften.

Tre dager i uka

- Det ga oss anledning til å holde åpent i alle fall tre dager i uka, mot fem tidligere, forteller Tordis Sande Larsen. -  Imidlertid var det ikke nok til å opprettholde tre stillinger. Verken sjåføren som hentet de eldre, «Buss Ellen» som hun ble kalt, og som var det store muntrasjonsrådet, eller hun som arbeidet på kjøkkenet kunne vi klare å lønne. Om det er mer lønnsomt å hente de eldre med Follo taxi, er en annen sak.

Munterasjonsrådet "Ellen Buss" klarer ikke å holde seg unna.

- Aktivitør Mette Trondbø fikk redusert sin stilling til 70%, men hun er vi veldig glad for å kunne ha. Selv om mye av tiden hennes går med til kjøkkenarbeid. Midler til fast kjøkkenhjelp i redusert stilling, står nå øverst på ønskelista, forteller Sande Larsen entusiastisk.

Mange givere

Sande Larsen forteller om positive tilbakemeldinger både fra Sparebank1 Stiftelsen, Gjensidige Stiftelsen og den lokal Lions klubben. Søknaden om 25.000 fra departementet har hun imidlertid ingen god erfaring med.

- Den søknaden måtte vi purre på etter at de hadde glemt å svare. Men vi har klart oss likevel. Og vi har fått midler til å kjøpe inn flotte sykler, både store og små, og en som brukes ved hjelp av armene.

- På den store skjermen, som også brukes til blant annet å løse kryssord, kan vi søke opp ulike sykkelruter i hele Europa, og selv en tur gjennom Son sentrum og videre sørover er med i programmet. Hvis vi ikke heller velger en tur til Paris eller Roma. Det gjøre sykkelturen til en

hyggelig opplevelse samtidig som brukerne får aktivisert både muskler og tankegods. Det har blitt veldig populært, forteller aktivitør Mette Trondbø. – Selv syklet jeg gjennom Mogan på Kanariøyene før jeg dro dit på ferier, og da jeg kom ned kjente jeg meg godt igjen, legger hun til.

Veldig sosialt

Da Vestby Nytt besøker Son eldresenter var det en tur gjennom Sankthans Haugen som sto på kjøreplanen. Tydelig fornøyd gikk pedalene i rolig tempo, men

Terje Arnøy er ikke imponert over politikerne prioriteringer.

likevel fort nok til å bli varm under skjorta.

Terje Arnøy er ikke spesielt imponert over politikere som velger å legge ned daghjemsplasser for eldre. Et helt uerstattelig sosialt tilbud han hevder mange eldre har godt av, og som utsetter andre institusjonsbehov, og kanskje langt dyrere utgifter for kommunen.

- Jeg mener at Vestby Ap kunne ha reddet disse plassene. Mange av innbyggerne i Son har betalt så mye skatt gjennom et langt liv at dette tilbudet absolutt hadde vært fortjent. Å ta dette fra de eldre er dårlig gjort. Det er ikke rare investeringen som skal til for å opprettholde dette tilbudet fem dager i uka, hevder Arnøy bestemt.

- Nå gjør vi det beste ut av det på tirsdag, onsdag og torsdager innenfor de midlene vi har til rådighet. Mange ønsker seg hit, og hvem vet, kanskje dukker det opp noen kloke hoder som skjønner at tilbudet bør bli bedre, avslutter en entusiastisk Tordis Sande Larsen.