ANNONSE

ANNONSE

Egenannonse Mediasenteret
ANNONSE

I et ufyselig snøvær 2. februar var den harde kjerne med myke ledsagere i Vestby Historielag samlet på Gardarheim for å mimre at det er 100 år siden elektrisiteten ble innført til Vestby.

en trafostasjonDet var ikke enkelt på den tiden. Til å holde styr på hva som skjedde, hadde Sverre Tannum tatt kontrollen og informerte de fremmøtte på en fin måte. Han fortalte om krangel, uenigheter og rettssak med kundene før det til slutt lyste i lampene i 1917 for de som ville være med – selv om noen lysglimt ble tent allerede i mai 1916. Ordføreren var imot hele prosjektet og ville ikke være med som kunde før mange år senere. Han var forsiktighetens mann, og mente at prosjektet hadde for stor økonomisk risiko. Ikke lett å være ordfører heller når du får et enstemmig herredstyre mot deg.

På den tiden var det store uroligheter i Europa under 1. verdenskrig. Norge var ikke direkte berørt og kunne derfor utvikle tungindustrien som trengte strøm. Noen folkevalgte så tidlig nytteeffekten for gårdbrukere med sagbruk og gårdsdrift samt for vanlige forbrukere.

Kjente navn

Prosjektet startet med et herredstyrevedtak i 1913. Året etterpå ble datidens kjente personer valgt inn i en komite med representanter fra Vestby, Såner og Garder. Her er navn som Jon Sundby, J. Hvidtsten, H. Haugen, S.B. Løes, O.J. Sooner og K. Presterud. Fra bystyrene i Son og Hølen kom I. Grønbek, Johs. Hansen, H.M. Hansen og Konrad Dieset. Komiteen satte opp en plan over kostnader, antall abonnenter og forrentning ved en gitt strømpris.  Hølens representant møtte ikke opp på første komitemøte. Han var opptatt med forhandlinger med Kykkelsrud kraftverk om direkte leveringer til Hølen. Dermed var Hølen ute i første omgang.

Historisk dag

Den 31.07.1915 ble ansett som stiftelsesdato for Vestby Elektrisitetsverk ved at søknad om konsesjon om bygging av høyspent fordelingsnett ble sendt.  De andre Follokommunene kom først i gang i 1917.  Prosjektet som var beregnet til 215.000 kr ble finansiert gjennom lån. Ole Ingvald Heie ble den første everksjefen. Han var ansatt helt frem til 1956.  Everket skulle økonomisk og organisatorisk holdes adskilt fra kommunen. Under prosjektets gang fikk Son tilbud om samme betingelser som Vestby uten delansvar for låneopptaket og aksepterte det.

Hølen derimot var en rik by med sine 171 innbyggere. De mente at de kunne kjøre eget prosjekt med rimeligere strøm. Det var flere forhandlingsmøter og ulempen med parallelle linjer var innlysende. Dette var ikke tiden for kompromiss. Saken ble kjørt juridisk, og Hølen vant.  De bygde egen linje etter å ha fått konsesjon og innbyggerne fikk også rimeligere strøm. Vestby måtte dermed bygge linjer utenfor Hølens konsesjonsområde. Dette varte helt til kommunene ble slått sammen og etablerte felles strømforsyning.

Priser

I startfasen var det enkel prissetting:

Tariff A: Strøm til lys og kokeovn: 240 kr pr. HK for 1 år

Tariff B: Strøm til teknisk bruk: 100-120 kr pr. HK for 1 år

Tariff C: Strøm til gårdsdrift: 150 kr for 1 HK og 110 pr. HK over 2 HK.

1 HK er 736 W.

I 1916 var det 500 abonnenter, stigende til 750 i 1925 og 2376 i 1955. Forbruket for hver kunde var bare 800 W i 1925 stigende til over 10.000 kWh i 1955 og er vel i dag i snitt det dobbelte for husholdning.

Rettssak mot kundene

Det synes ikke spesielt kundevennlig å starte et samarbeide med rettssak. Årsaken er at 1. verdenskrig førte til mangel på petroleum til de som ikke hadde strøm. Dermed meldte mange seg inn som kunder. Imidlertid var kobberprisene 8-doblet i pris og noen forlengelse av linjer til områder med få kunder ble ikke lønnsomme.  Strøm til alle ville koste 1millioner kroner. Det var for mye for herredstyret, og det ble avtalt at de som ville bli tilknyttet måtte betale 2/3 av kostnadsøkningen. Slik kundebehandling blir det bråk av. Retten besluttet at hver kunde skulle betale økningen på 100-500 kr. Prosessen gjorde at everket ikke ble spesielt populært i de nærmeste årene.

Strømrasjonering

Den første trafostasjonen ble bygd på Såner og senere erstattet med en ny stasjon like ved. Kraftleverandøren var i en lang periode Glommen Træsliperi. I 1979 var det lite vann og lav vannkraftproduksjon. Everket måtte dermed begrense uttaket. Kundene ble anmodet om å redusere forbruket. Likevel ble det nødvendig med tvungen utkobling hos noen.

Før Energiloven i 1991 var Staten ansvarlig for at det var nok kraft i Norge. Etter liberaliseringen falt dette ansvaret bort. I dag er det lite sannsynlig med rasjonering. Ved liten kraftproduksjon grunnet lite vann og en kald vinter, vil vi importere kraft fra nærliggende land. Imidlertid vil prisene bli vesentlig høyere i ekstreme importperioder. Ved skade på kraftlinjer kan det bli mangel på kraft i lokale områder selv om netteier har innmatning flere steder.

Til slutt kan vi fundere på hvor godt vi har det med strøm basert på vannkraftproduksjon. Ren energi som gir oss fysiske og  økonomiske fordeler.  Store skatteinntekter til stat, fylkeskommuner og kommuner som har kraftproduksjon gir gode bidrag til vår velferd. Siden vi har en begrenset naturressurs, blir kraftselskapene progressivt beskattet med selskapsskatt, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Strømmen er dermed en skatt for oss alle.

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.