Hvordan vi velger å forstå er bestemmende for hvordan vi velger å handle. Dette er en grunnregel i forskningen. Dette avspeiler seg også tydelig i psykiatriens praksis. Det er tydelig forskjell på å tenke biomedisinsk som leter etter feil i individet, mot en psykososial og kontekstuell tilnærming som er opptatt av hvordan livet leves.
Når normal barndom blir sykeliggjort. Det er en markant økning i psykiske plager blant barn og unge. Samtidig ser vi en voldsom vekst i ADHD diagnoser i barne– og ungdomspsykiatrien (BUPP).
Vestby Nytt presenterte i 2018 en tankevekkende omtale av John Virapens bok (2010); Dødelige bivirkninger– Bekjennelser fra en legemiddeldirektør. Som legemiddeldirektør bidro han til å få et av de første antidepressiva, Prozac, et SSRI (selektivserotoninreopptakhemmere) preparat på markedet mot slutten av 1980 tallet.
Om psykiatrisk behandling ikke virker, defineres dette som om man er behandlingsresistent. Begrepet kobles til alvorlig depresjon, da vedkommende ikke responderer på at «normal» eller rett implementert behandling fører til forventet symptomreduksjon. Behandlingens primære mål er at den skal føre til remisjon. Det er ingen tvil om at alvorlig depresjon er noe av det verste man kan oppleve, og man må gjøre alt for å hjelpe. Det rapporteres at ca 30 % av pasientene med alvorlig depresjon ikke opplever bedring.
Om psykiatrisk behandling ikke virker, defineres dette som om man er behandlingsresistent. Begrepet kobles til alvorlig depresjon, da vedkommende ikke responderer på at «normal» eller rett implementert behandling fører til forventet symptomreduksjon. Behandlingens primære mål er at den skal føre til remisjon. Det er ingen tvil om at alvorlig depresjon er noe av det verste man kan oppleve, og man må gjøre alt for å hjelpe. Det rapporteres at ca 30 % av pasientene med alvorlig depresjon ikke opplever bedring.
En tsunami er på vei Vi hører i dag fra ulike medier at vi står overfor en eldrebølge. Hva er nå det? Det høres voldsomt og skremmende ut å være en del av en truende tsunami. Er det slik at lokalsamfunnene trues av en bølge med «gamlinger»?
Media og ikke minst skolens Elevundersøkelser har den senere tid fokusert på den økende mobbingen blant barn og unge.
Norge er verdens beste land å vokse opp i. Et slikt utsagn skulle bety at det er lite å bekymre seg over? Vi har alt av det meste, men allikevel leser og hører vi i ulike mediekanaler om alle utfordringene samfunnet står i.
Tanker vi har om bruk og misbruk av ulike rusmidler preges av språket og ordene vi benytter. Språket vi benytter vil derfor regulere måten vi velger å se og forstå disse utfordringene på. Ofte vil menneskene bak merkelappen narkoman eller rusmisbruker møtes med fordommer som blir en svært negativ tilleggsbelastning. Det vi setter mindre fokus på er at mange av de som tyr til overdreven rusmiddelbruk sliter med dårlige historier av livshendelser som ikke har blitt tatt tak i av barnevernet eller andre.
Døden er i seg selv like naturlig som fødselen, men vi forholder oss ganske ulikt. Sorg kan beleire og innta oss som enkeltindivid eller som familie. Opplevelsen kan være å bli overveldet av noe ytterst tungt, og man lurer på om man vil få tilbake hverdagen. Hva er så egentlig sorg og savn?
