Varg med ekte sykehushette og adgangskort
Foto: Stiftelsen sykehushunder

Ivrig lever så veldig opp til navnet sitt. Hun er en solstråle med masse energi som må pålegges pauser i leken.
Foto: Stiftelsen sykehushunder

Stiftelsen Sykehushunder består av førere og hunder som besøker pasienter på langtids- og akuttopphold på sykehus i Oslo-området. De er de første besøks-ekvipasjer med hund i organisert form i landet vårt. Sykehushunder med hundeførere må gjennomgå og bestå eget program for å oppnå godkjennelsesstatus som sykehushund. Godkjennelsesstatus gis av stiftelsen.

Hunden kan være en pensjonert førerhund/servicehunder, hund som nesten ble en arbeidshund og en hund som er brukt i avl har gått igjennom nåløyet. Ivrig var først ute. Hun er en begeistret, lærevillig og glad sort labrador som ble født med tre bein i Førerhundskolen Veiviserens oppdrett i regi av avdøde Renee Wallis og Neal Wallis. Førerhunder og servicehunder får grundig utdannelse etter å ha vært på fôr i private hjem. Ivrig trengte et varig hjem fra hun var valp, og Kristin Engesæth, driver av Vestby dyreklinikk, ønsket å gi henne det.

Samarbeidspartnere

Kimen til etableringen av Stiftelsen Sykehushunder ble sådd i samtaler mellom Neal Wallis, fôrverten Tone Maren Ramsli, som arbeider på Sunnaas sykehus og så behovet, og Kristin Engesæth som de kjente godt. Ivrig viste seg å være et veldig godt eksempel på at en kan klare seg med et handicap.

Tone Maren Ramsli, som Engesæth beskriver som en superildsjel, har vært fôrvert for flere hunder, var bindeleddet til Sunnaas, og et møysommelig arbeid begynte. Mye skulle på plass før Kristin og Ivrig fikk prøve seg og fikk slippe inn i gymsalen på sykehuset som forøvrig driver etter en holistisk filosofi.

Til inspirasjon og motivasjon

– Vi så tidlig effekten Ivrig ga barn og unge som vi konsentrerer oss om i vårt arbeid. Hun klarer seg kjempefint med tre ben, og hun lever virkelig opp til navnet sitt. Når hun får på seg “jobb”-vesten er hun som en perle, og hun elsker å vise sine triks og leke med dem hun besøker, sier Engesæth.

– At en hund med tre ben kan være så lykkelig og klarer å gjøre så mye, inspirerer og motiverer pasientene som kanskje har vært utsatt for kjipe ulykker og fått snudd livet på hodet. Spesielt gutter elsker å kaste ball til henne, beundringen er stor når hun hopper gjennom rokkeringer og ruller rundt på kommando. Vi ser unge som kommer seg ned på gulvet og opp igjen i rullestolen, gjøre ting de ikke har gjort tidligere, når de blir revet med av hundens glede og iver.

– Så vanker det mye kos og noen godbiter, noe både hunden og beboerne på sykehuset synes er fint. Ikke minst pårørende og personale på sykehusene synes det er flott når vi kommer.

– Hvordan gikk veien videre?
– Besøkene på Sunnaas hadde gått opp løypa, men mye arbeid måtte gjøres videre. Smått om senn fikk vi avtaler med OUS Rikshospitalet og OUS Ullevål, akuttsykehusene i Oslo. Rikshospitalet gikk først inn på samarbeidet som et pilotprosjekt, og det ble endret til en fast avtale etter å ha vist svært gode resultater. Samtidig fikk vi innpass på Ullevål.

Stor interesse

Engesæth forteller at det frivillige arbeidet hun og hennes partnere utfører blir lagt merke til flere steder i landet. De har bl.a. vært omtalt i NRK, TV2, Dagens Medisin og Sykepleien.
– Vi får mange henvendelser, og vi har holdt foredrag flere steder om hvordan vi jobber og hva dette tilbudet betyr for veldig mange.
– Noen barn og unge er veldig, veldig syke, og blir trillet i senger og rullestoler og er tilkoblet intravenøst og diverse, noen er redd hunder og bruker tid på å nærme seg hunden. Det er mange tøffe inntrykk, og vi har mulighet for kontakt med psykolog ved sykehusene, forteller Kristin. – Ikke minst snakker vi involverte sammen etterpå og gir hverandre debrifing.

Besøkene som blir gjort, henholdsvis hver 14. dag og hver måned, er godt planlagt og forberedes nøye. Dagen før besøket blir alt fra hund til utstyr som baller, tryllestav, seler, kopper de gjemmer ting under, plastbananer (Nando elsker å spise ekte bananer!) og andre leker vasket grundig. Hygiene er svært viktig på akuttsykehusene, hvor mange pasienter er veldig syke og i noen tilfeller i livsavsluttende fase. Det er viktig at hunden og føreren er trygge og inngir til tillit. Det er alltid personale til stede, og noen ganger er det hele team som stiller opp.

– Vi snakker mye med de unge pasientene om alt annet enn sykdom Det er viktig å fokusere på glede og hygge når vi er der. Det står ofte køer når vi kommer til det rommet vi disponerer. Noen ganger er pårørende også til stede, av og til hele familier. Det er så fint å se at de kan dele dette som mange synes er en stor opplevelse, enten de har hund hjemme eller ikke.

– Blir tilbudet utvidet?
Kristin forteller at de ikke forhaster seg med å utvide, for de må være helt trygge på hundene og på at alt skal være helt seriøst og gjennomarbeidet, men nekter ikke for at det er ting på trappene.
Til sist nevner hun at de ikke får betalt for arbeidet de gjør, men at det oppleves som utrolig meningsfylt og viktig. Det er mulig å støtte saken på mange måter, f.eks. ved en bursdagsinnsamling som er populært på Facebook, som en minnegave ved dødsfall, testamentariske gave eller ganske enkelt at du har lyst til å gi et bidrag til en god sak.

Avslutningsvis et sitat fra Professor Trond Diseth, som er som en bauta å regne i OUS systemet, om besøkene av sykehushunder:

Sitat fra professor dr.med Trond Diseth

“I dag klarte pasienten min å gå med rullator hele korridoren fordi han lekte at han gikk tur med Ivrig i bånd. Det er fantastisk”— Fysioterapeut

post@sykehushunder.no
Kontonummer: 6075 05 52490
Vipps: 756945
Se en sykehushund i aksjon:
https://tv.nrk.no/serie/norge-i-dag/202304/DVFJ20042423#t=20s