Ny ball i lufta for Stein Amundsen

Det er fotballfest på Seiersten. En søndag i 1986. Sola skinner på et stadion som stort sett er forblåst, når Moss kommer på besøk. En annen av opprykksfavorittene. På trenerbenken til Moss sitter Nils Arne Eggen. DFI er kandidat til å rykke opp i 1. divisjon etter at lokale fotballgutter hadde rykket opp fra femte divisjon til 2. divisjon på rekordtid. 3000 mennesker samlet seg på Seiersten og stemningen er magisk.

- Midtstopper Ståle Slettebø klarer ikke å forhindre at Moss går opp til 2-0 på slutten av 1. omgang. Da lagene kommer ut på matta i 2. omgang stiger stemningen på tribunen. Stein skårer reduseringsmålet til 1-2 på en lekker gjennomløpning, og da Christian Skjelbred et langt stykke ut i 2. omgang henger i lufta lenge nok til å stange inn 2-2 skåringen etter et innlegg fra DFI’s høyreside, eksploderer Seiersten. Moss drar hjem med kun ett poeng, og DFI feirer resultatet i garderoben som en seier. Moss vant serien det året, rykket opp og vant 1. divisjon året etter. Da dro Nils Arne Eggen til Rosenborg.

En kameratgjeng

- Jeg husker det godt, forteller Stein. – Vi var en kameratgjeng som holdt sammen fra femte til andre divisjon, og det var det som var det fantastiske med fotballen de årene. Egne spillere som kjempet om å spille på topp i norsk fotball. Vi klarte det ikke helt, men vi var veldig nære, og det var noen fantastiske år. At jeg forlot klubben, er en annen sak.

Nå er Stein tilbake på Seiersten. Ikke som spiller eller trener, men som tannlege ved Drøbak tannlegevakt et steinkast fra kunstgressmatta på Seiersten stadion. Han har sagt farvel til gamle kunder og jobb i Vestby, pendler til ny jobb Oslo og har i tillegg vakter i Drøbak på kvelder og i helger. Og trives. Men det har vært en lang reise.

- Ja, det kan du si, svarer Stein.

-Jeg hoppet av fotballen som 30-åring da jeg skjønte at det ikke var noen lukrativ levevei. Tok fatt på tannlegestudier og den første jobben var i Tanzania sammen med min ex-kone som var lege.

- Langt ute på steppelandet i byen Haydom lå det et norskdrevet sykehus som var bygd opp på 50-tallet. Jeg var den eneste tannlegen for 300.000 mennesker, og sånn sett en brå overgang fra studiene i Oslo. Pasientene mine hadde tidligere trukket tenner sånn halvveis ut hos den lokale sykkelreparatøren, så du kan si det var litt av hvert å ta fatt på. Køen var lang.

Angrepet av en elefant

- Husker godt jeg hadde en pasient som kom med hele kjeve brukket etter å ha blitt angrepet av en elefant, forteller Stein og ler godt.

- Det var så som så med tannhelsa, og jeg tror jeg kan skrive en bok om det syv måneders lange oppholdet. Men for et land. For et dyreliv, for noen fantastiske mennesker og for noen opplevelser vi var med på. Tanzania kan absolutt anbefales.

- Så var jeg en liten tur på Svalbard. Ikke alle har lagt en komposittfylling på en meteorolog på Bjørnøya. Det er godt å ha på CV,n vet du.

- Andre steder du har vært?

- Jeg var med på å fly ned et feltsykehus til Darfur. Det skulle være der i ett år for å hjelpe flyktninger som kom over grensen fra Tsjad. Et utrolig fattig land med en grusom tannhelse. Det var et kort opphold, men en spesiell opplevelse, og det var ikke noe særlig bedre i Guatemala. Det er på mange måter USA’s bakgård hvor de dumper all slags guffen mat. Der er det cola og potetgull som er hovedretten virket det som og tennene til særlig barn så ut der etter. Der var jeg som frivillig i tre uker og har vel aldri trukket så mange tenner verken før eller siden.

Learning by doing

- Må innrømme det var en tøff overgang fra studiene til plutselig å komme ut i felten under helt fremmede himmelstrøk. Det var en slags Learning by doing og det var bare å kaste seg ut i det. Læringskurven var bratt, men jeg har fått en erfaring jeg ikke vil ha vært for uten.

- Men nå er det Drøbak. Ringen er på en måte sluttet og jeg stortrives med å være tilbake i byen jeg elsker. Og ikke minst kunne gjøre en innsats for folk flest i lokalsamfunnet. Vi er et kontor som åpner når folk trenger det. Det er ingen fast kontortid, men når noen skal på ferie en torsdag, og merker at det murrer i en jeksel på onsdag, da ringer vedkommende til Drøbak legevak. Vi står parat til å rykke ut. Både på kvelder og i helgene.

Mange T’r

- Jeg liker å sammenligne oss med bokstaven T for tenner. Vi er tilgjengelige, vi skaper tillit, vi er transparente, troverdige, tålmodige og tar tenner og tannhelse på alvor. Vi er der for kundene når de trenger oss, og vi er et team. Kontoret ligger på Seiersten og det er lett å komme til oss.

- Det er et stort behov for nettopp et slikt øyeblikkelig hjelp tilbud, hevder Stein. – Du vet aldri når det skjer noe og tannleger generelt er ikke alltid så lett tilgjengelige. Når vi er der for kundene er vi der også med tanke på å gi det beste tilbudet. Vi putter ikke på en krone til mange tusen kroner der vi kan legge på en fylling som gjør samme nytte. Og som er langt billigere for kunden.

- Kontoret er godt utstyrt, vi åpnet i sommer, og vi kan ta oss av de aller fleste henvendelser.

- Du savner ikke Vestby?

- Jeg jobbet på Vestby offentlig tannklinikk som er lagt ned, og nå skal jeg være med å bygge opp dette tannlegekontoret i Drøbak. Jeg har stor tro på dette tilbudet, og jeg merker allerede økt etterspørsel. Men mest av alt er det godt å komme hjem, avslutter Stein.