ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Kraftmarkedet og prisene blir ofte utskjelt media og i sosiale medier. Vi lar den diskusjonen foregå der den høre hjemme. Nå tar vi en kort overblikk for året 2023 før vi ser fremover. Som det fremgår av diagrammet om spotprisene for året 2022 ble snittprisen 193 øre/kWh. I år startet priser over 1 kr, men har sunket betydelig og så langt er snittprisen i år 71,79 øre/kWh. Noen vil gøre egne beregninger for å sjekke om de betaler riktig spotpris, og finner ut at den betalte prisen ligger over den gjennomsnittlige spotprisen. Vi må da huske på at vårt forbruk ikke er et snitt over døgnet, men såkalt forbruksveid. Med de nye målere betaler vi timesforbruk*spotpris i den aktuelle timen. Siden vi har et høyt forbuk i høyprisperioder i noen timer, så vil fakturaen være noe høyere.
Strømstøtte.
I 2022 utbetalte staten 36,2 mrd.kr i strømstøtte. I neste år forventes et lavere prisnivå og støtten er beregnet til 9,75 mrd.kr. Reglene for støtte er endret til: Fra september 2023 baseres strømstøtten på gjennomsnittlig markedspris (elspotpris) time for time i det lokale prisområdet husholdningen tilhører. Når den overstiger 70 øre per kilowattime (kWh), vil staten betale 90 prosent av kraftprisen over dette nivået. Denne ordningen er vedtatt ut 2024. Nå omfatter ordningen også fastboende i hytter. Det er et krav at abonnenten kan dokumentere fra folkeregisteret om fast adresse. Det skal også etterbetales en beregnet støttesum fra september og ut året
Priser fremover.
Kraftprodusentene beregner vannverdier og produserer kraft når prisen forventes å være høyest. Med dagens gode magasinfylling og en mild vinter samt mye vind i Europa, kan det forventes priser under 1kr i vintermånedene. Ved det motsatte forhold med kald vinter og lite vind på kontinentet vil priser over 1 kr være mulig. I begge scenariene vil prisene kunne være betydelig høyere i enkelte dager med ekstreme forhold. Hvordan skal den vanlige forbruker forholde seg i kraftmarkedet? Før kunne vi velge mellom spotpris- og fastpris varianter over flere år. I dag er det bare noen kraftkommuner som tilbyr fastprisavtaler til sine innbyggere. De fleste kraftleverandører forklarer at de ikke vil tilby fastpris i et et sterkt volatilt prismarked. Da gjenstår kun to varianter enten en spotprisvariant eller spotpris med kraftforvaltning. Med kraftforvaltning menes at leverandøren samler de aktuelle kundene i et kraftfond. Dersom det forventes høye priser, skal leverandøren sikre en andel eller hele volumet til lave priser. Dette medfører risiko for kjøper. Han vil bli belastet tapet/høye priser dersom prisene ikke går høy, men under prissikringen. Aktuelle leverandører viser ofte sine historiske priser som viser hvor gode eller dårlige de er på kraftforvaltning.
Når det gjelder priser på lang sikt er det nyttig å lese NVEs prognoser:
I vår analyse vil den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge ligge på rundt 80 øre/kWh i 2030. Dette er betydelig høyere enn prisene i årene før 2021. I 2021 og 2022 var kraftprisen historisk høy, og den viktigste grunnen til det var svært høye brensels- og CO2-priser. Disse prisene vil bety mye for kraftprisen i Norge også i årene som kommer. Sammenlignet med årene før 2021, trekkes prisen i 2030 opp av en forventning om høyere brensels- og CO2-priser, og en svakere kraftbalanse. Nedgangen i kraftbalanse skyldes forutsetningen om kraftig forbruksvekst, uten at tilsvarende ny produksjonskapasitet kommer til. En svakere kraftbalanse gjør at Norge må importere mer kraft. I vår analyse er prisforskjellen mot kontinentet og Storbritannia liten i 2030. Med en betydelig utbygging av havvind, i tillegg til sol- og vindkraft på land, vil kraftbalansen styrkes mot 2040. Uregulerbar kraftproduksjon blir da oftere prissettende og vi vil få perioder med svært lave priser. Norge får et overskudd som skal eksporteres også i perioder med lave priser i våre naboland, noe som bidrar til å senke prisnivået. Vi har anslått gjennomsnittsprisen i 2040 til om lag 50 øre/kWh, og at prisforskjellen mot kontinentet og Storbritannia.
Kraftutveksling mot andre land.
Kablene til utlandet er ofte blitt skjellt ut og angis ofte som en forklaring på høye priser. Dersom vi hadde flere kabler mot utlandet og ingen flaksehalser så vil kraftprisene i Norge bli lik kraftprisene i Europa. Som det fremgår av diagrammet har vi en nettoeksport på vel 18 TWh. Våre 1769 kraftstasjoner produserer 156 TWh i et normalår. 18 TWh i nettoeksport tilsvarer ca. 12% av total produksjon. Det er lavt i forhold til høyere produksjon i våte år. Nå skal to gamle kabler til Danmark skiftes ut. Vedum har foreslått at avtalene med Danmark ikke forlenges.
Kraftutvikling mot andre land fra: 12.nov-19.Nov
Magasinnivå
Vi har hatt et relativt vått år og pr. nå fyllingsgraden 79,5 TWh. Det lover godt for vinteren. Husk at vi tapper magasinene 1-3 % pr. uke. Hvis noen kraftprodusenter blir nervøse for lave priser til vinteren kan de utveksle kraften med utlandet. Det tar ca 15 minutter fra turbinen åpnes til den eksporterte kraften leveres i Tyskland. Den store satsingen på vindmøller på kontinentet har ført til mye ubalansert kraft avhengig av vindstyrke. Vi kan glede oss over at vår vannkraft oppnår over 40% høyere priser enn prisen på vindkraft. Vi eksporterer gjerne på høypristimer om morgenen og ettermiddag og importerer til lave priser om natten.
https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk
Magasinstatistikk
