De båttypene vi som oftest bruker er Sonar, Feva, og J70. I Feva er det bare plass til to personer, og man sitter med rompa i vann, så da er det godt med våtdrakt. Ellers er det greit med vanntett regntøy, for det kommer en og annen sjøsprøyt hvis det er mye vind og bølger. Vi har også fått mulighet til å seile stor seilbåt, for Lene har vært så snill å ta med sin yacht på trening. Fast Raven heter den, og er sånn båt som det kan være fristende å aspirere til å bo i.

Vi har også med oss sikkerhetsbåt, en rib. Det betyr at vi får lov til å lære oss å kjøre fort med stor motor. Og, vi lærer oss hvordan ikke være jolleramp. Treneren fyker også rundt i rib, og roper til de som er ombord i jolla hva de skal gjøre og ikke gjøre. På den måten lærer vi skikkelig godt, der i situasjonen, bl.a. hvordan seil og rigg fungerer. Når vi så senere leser teori, hvis vi har lyst til det, har vi noe veldig konkret å relatere det til.

Treneren i rib – Foto: Christopher Coelho. 

Damene som er med i gruppa er av alle typer, aldre, farger og fasonger, og ferdighetsnivå, fra Vestby og andre steder.

Noen har seilt i mange år og kan glatt og enkelt føre en femtifoter alene på regatta, mens andre har aldri sittet i en seilbåt før og kan være litt nervøse når den krenger. Alle er rause og deler av sin kunnskap og sitt gode humør, og alle lærer vi noe, uansett. Vi repeterer og repeterer, og det er lov å stille tusen spørsmål. Ingen spørsmål er dumme, og ledelsen er god. Det ser virkelig ut som folk koser seg. Mye.

Før vi skal ut med båtene, må de rigges.

Det vil si at de må klargjøres, seil må opp og Feva’ene må settes på vannet. Det er fin-fin styrketrening. Sånn bittelitt. ­Bedre enn treningssenter. På brygga rusler fine sjømenn som liker å hjelpe til og slå av en prat. Noen prater mye og andre litt mindre, og veldig blide, hyggelige og hjelpsomme er de, alle sammen. Det er også ofte ungdommer som henger i ungdomsbåten, en super båt med overnattingsplasser, som seilforeningen har kjøpt inn for at ungdommene skal få avansere fra jolleseiling, og som de kan få bruke alene. Noen ganger spiller de musikk der nedi båten, og det er så koselig stemning. Jeg føler at vi (eller jeg i alle fall) gæmliser på den måten får mingle litt med ungdommene. Vi er der hvor de er, og møtes over felles interesse.

Ute på sjøen trener vi på alt som trengs for å kunne seile en seilbåt trygt, og få den til å gå dit vi vil den skal gå.

Lærer å lese vind og staker. Lærer vikepliktsregler og hvilke tau som brukes til hva. Vi lærer at det er vi selv som i stor grad styrer hvor mye båten skal krenge. Noen ganger lærer de som seiler Feva å kullseile, og å snu båten igjen. Og når vi kommer til kai igjen etter endt trening, har vi en liten oppsummering og prater om hva vi fikk ut av treningen. Veldig fint, det også.

Når høsten setter inn for fullt, og båtene tas opp av vannet, fortsetter damegruppa på land med møter hver tirsdagskveld.

Det blir teori, kanskje foredrag og diverse som ikke er helt fastlagt ennå, og vi kan ta med strikketøy ­eller hampetau for å knytte knuter, eller hva vi har lyst til. Kanskje litt fest? Gruppa er fortsatt i støpeskjeen, og alle rammer er ikke fastlagt ennå. Så skal vi sikkert også bruke litt gode krefter til å glede oss til våren, når vi igjen kan nyte den friske sjø­luften.

Det er plass til flere damer som kjenner at de har lyst til å kose seg med å lære å seile, eller prøve.

Finn oss gjerne på Facebook, i gruppa Soon Seilforening LadiesSailing.