Det er en engasjert gruppe fri­villige som tar oss imot med kaffe og siste nytt om det rustikke og sjarmerende senteret. De er noen av ild­sjelene som formidler kyst­kultur og informasjon om gamle – og nyere dager. Utenfor er plantet vårblomster, sola skinner på de røde bygningene, og Sally III, den 100 år gamle skjærgårds­krysseren ligger under presenningen, og holder på å få sin vårpuss og venter på å bli sjøsatt.
Det er representanter fra Son kystkultursenters venner (rundt 100 i tallet) og samarbeids­klubben Soon Water Kystlag som forteller oss om hva som har skjedd med stedet senere tid og om planene videre. Mest av alt venter de på når de får lov å åpne dørene for publikum igjen!

Istandsatt av kommunen

Kystkultursenteret ble for en tid tilbake blitt tilbakekjøpt av Vestby kommune som også subsidierer driften. Kommunen har gitt det lille Jostushuset nytt tak og fått lagt den gamle taksteinen nennsomt tilbake. Båt­opplaget har også fått nytt tak. Hovedhuset er blitt oppgradert og istandsatt ved fornyelse av en del av det elektriske anlegget, det har kommet på plass en ny varmtvannstank, blitt orden på kloakken, blitt satt inn en skyvedører i glass mellom smia og kjøkkenet, og sist, men ikke minst; et nytt rustikt, tidsriktig kjøkken i mørkegrått er på plass. Komfyr, opp­vaskmaskin og kjøleskap er integrert.

Tove Lissner og Tommy Braaen, to av de aktive ildsjelene, snakker varmt om hvor gode arbeidsforholdene er blitt for de frivillige.
– Det betyr mye for den fri­villige innsatsen her, understreker Braaen, og er godt fornøyd med samarbeidet med kommunens kultursjef Ronny Fostervold Johansen og pro­sjektleder Rune Hesthammer.
– De frivillige serverer kaffe og vafler, og “kaffe og vafler” er kultur, sier Lissner. – I tillegg til serveringen får vi spørsmål om veldig mye forskjellig som gjelder Son, sies det rundt bordet, og latteren tyder på at det er mye forskjellig.

“Det var en gang”

Gjengen rundt bordene (holdt god avstand) er mangeårige Soninger, og flere er andre og tredje generasjon. Her sitter Tone Solheim hvis far, Olav Svendsen, var den første store rekefiskeren i Son, Tove ­Lissners grandonkel drev i sin tid et fiskebåt-motorverksted, og Ole Johansen er sønn av selveste “Johan på brygga” som drev både fiskemottak og bensinstasjon. Ole sier det sånn:

– Det er som i eventyrene; det var en gang. Det var tider hvor fisk var et levebrød også for han selv og hans bror. De hadde egen fiskebåt, Soningen, og dro inn masse god fisk. – Nå er det ikke lov å fiske, for det er nesten ikke fisk. Vel, makrell og sild kan man få, men ihvertfall ikke sette garn. Ole sukker; ja, det var en gang…

Turid og Ole Johansen, Tone Solheim og Tove Lissner står bak utstillingen “Fiske, fangst og foredling gjennom tidene” som formidler noe av historien rundt fiskerne og fiskerfamiliene i Son. Bildene viser fiskebåter og fiskere og ikke minst bilder av kvinnelige arbeidere som kom langveisfra for å jobbe på brisling­fabrikken.Utstillingen står videre i år, men med enda flere bilder, siden det ble en kort sesong i fjor p.g.a. nedstengningen. Det ble naturlig nok færre besøkende enn i et vanlig år hvor langt over 10.000 mennesker er innom.

De aktive kystkultur-entu­siastene er utålmodige etter å kunne åpne dørene og få vise publikum hvor fint de har fått det. En rekke aktiviteter er på trappene, både for små og store, unge og gamle. Tommy Braaen, som også er en popu­lær guide i Son, forteller at det har vært en suksess å tilby en rekke aktiviteter for barn.
– På den måten trekker vi lokal­befolkningen og blir et fint sted å besøke for alle.
Vennene legger ikke skjul på at de frivillige er kommet et godt stykke opp i årene, og de blir veldig glad om yngre krefter kommer til. 

Tove Lissner sier at de har et godt samarbeid med en rekke lag og organisasjoner og nevner bl.a.: Soon etter frokost, Hvitsten tromme­korps, Vestby bygdekvinne­lag, Vestby husflidslag og Vestby historielag. De bidrar med musikk, baking, rømme­grøtkoking, brødbaking, filmkvelder og foredrag.

Barneaktiviteter

For barna holdes det flere supre aktiviteter som “Sjørøver­dagene” med Signe og Alex, krabbefisking, maling av gjenstander og masker, snekring av båter og fuglekasser, rebusløp m.m.. Ikke minst er malekursene Turid Johansen holder helt gratis veldig populære.

Opplæring i roing blir snart en mulighet. Braaen forteller hvor viktig satsingen på barn og deres familier har vært for populariteten. Og her kommer Soon Water Kystlag inn. Laget går i spissen for enkel opplæring i roing og seiling. Dessuten å kunne ta alle som ønsker en mulighet til å komme seg ut på sjøen i noen av de 10 båtene som tilhører kystkultursenteret. Knut ­Chr. Hallan, Terje Mathisen og Freddy Karlsen er 3 av 25 medlemmer i laget som brenner for å få inn ungdommer i båtmiljøet og ikke minst tenne interessen for stell av gamle trebåter. For anledningen henter Hallan sporenstreks to av gutta som allerede er i gang med en av hans veldig mange prosjekter, pussing av “Mira”, en Knarr nr. 20 fra 1947.
Å få inn nye og yngre krefter i lagene er viktig, og Hallan sier at de også er i gang med å rekruttere fra Soon seil­forening.

Årets forslag til aktiviteter

Senteret holder åpent onsdag til søndag i tillegg til arrangementer knyttet til bestemte datoer og begivenheter. En rekke foredrag, aktiviteter og markeringer står på menyen for dette året. Vi kan nevne bryg­gegudstjeneste, St. Hans-fest, Olsokfeiring, Sons-mesterskap i krabbefiske og brødbaking i Jostushuset. Sistnevnte er det bittelitte museet på eiendommen som har huset bl.a. losen Just Tallachsen (rundt år 1799) og skipper og handelsmann Andreas Johansen (rundt år 1864). Datteren Julie bodde senere i huset (fra 1899) og drev samtidig kolonial og bakeri der.