Elever og lærere er fornøyde etter «poster-session» på biblioteket.

De unge forskerne fra 3. klasse på Forskerlinja presenterte sine spennende forskningsprosjekter i skolens bibliotek.

Med stor selvtillit forklarte og presenterte elevene sine hypoteser, metoder og funn i prosjekter de har jobbet med siden slutten av oktober for medelever og lærere på messa. Og både elevene og lærerne hadde grunn til å være stolte.

Daniel Amarin Grongstad forklarer 2. klassinger om sitt prosjekt der han undersøkte hva som påvirket spenneningsnivået i rotgrønnsaker.

-Forskning er ikke bare forbeholdt universiteter og høy­skoler. Assisterende rektor Ole-Petter Almås åpnet messa på høytidelig vis med sprudle­brus i glassene og brownies laget av elever fra restaurant- og matfag. -Forskning på skolen er med på å pirre elevenes interesser, nysgjerrighet og kreativitet. Dere har jobbet masse med prosjektene! Almås gledet seg til å gå rundt å se og høre om hva elevene har jobbet med.

Forskerspirer på faget Teknologi og forskningslære

Forskermessa er en del av faget Teknologi og forskningslære som blant annet skal gi innsikt i naturvitenskaplige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Lærerne for faget Anne Gillerstedt og Synne Rødbotten forteller at elevene har jobbet jevnt og trutt siden slutten av oktober med prosjektene. De begynte med å finne tema de hadde lyst til å forske på og en problemstilling eller hypotese det var mulig å teste ut, det vil si en teori og se om den stemmer eller ikke. Severin Heimstad Sørgjerd ville for eksempel teste ut matoljes evne som konserveringsmiddel. Han hadde et lag med matolje over gryteretter i romtemperatur og sammenlignet med gryteretter uten. Gryterettene med matolje viste ingen synlig bakterievekst eller mugg. Altså fikk han bekreftet hypotesen om at matoljen virket som et konserveringsmiddel og kunne øke holdbarheten.

I prosjektet brukte elevene tid på planlegging, utvikle metoder, testing og feiling, lage statistikker og grafer, skrive rapport og laget plakater som forklarte hele prosjektet. I tillegg skulle de skrive forskningsartikler, der noen vil bli publisert i magasinet Spiss. Prosjektet var også tverrfaglig og en norsklærer vurderte elevenes presentasjoner i løpet av messen.

-Elevene på linja blir godt studieforberedt og de fleste elvene går videre til universiteter og høyskoler, ofte etter et år med noe annet, forteller lærer Gillerstedt. Vestby er eneste skole i Follo med forskerlinje og elvene i 3. klasse kommer fra hele distriktet.

Ethan Dias fra Hølen synes det er spennende med realfag og er en av de som gjerne vil studere det videre. Han liker klassen og synes det fint alle har interesse for naturfag.

Helene Lunde har testet ut honnings antibakterielle virkning i sitt forsknings­­prosjekt.

Temaer om alt fra isolasjonsevne til honning som antibiotikum

Det var mange interessante temaer elevene hadde valgt å fokusere på. Alt fra spørsmål med miljø og matsvinn i tankene til mer hverdagslige problemstillinger. Mathias Alten lurte for eksempel på om økt CO2-utslipp påvirker veksten til planter. Noe han fant ut at det ville da plantene han testet ble høyrere og fikk lengere røtter.

Andre temaer var poding av rosmarin, spørsmål om syrer påvirker fargen til torvmose, koffein og blodtrykk, isolasjonsevnen til glass, papp og plast. Dekomponering av salisylsyre i piller- det vil si om pillens innhold blir ødelagt over tid, noe det gjorde. Kalk i skalldyr og syrer, hva som leder strøm i et grønnsaksbasert galvanisk element, holdbarheten til lettmelk, korrosjon på jern, pH for eplebiter i vakum og hvilke bær som skader tennene mest. Og ikke minst Coca Cola vs. Pepsi Max der de fleste smakstesterne i akkurat dette forsøket foretrakk Cola.

Helene Lunde fortalte ivrig om prosjektet sitt «Honning som antibiotikum». Hun var blitt inspirert av bestemoren sin som hadde fått en medisinsk honning til å smøre på et sår av legen. Helene ville teste ut om det var noe forskjell på den medisinske manuka-honningen fra New Zealand og vanlig norsk mathonning produsert lokalt i Ås. Hun testet ut honningen på to ulike bakterier. Det viste seg at begge honningene hemmet bakterievekst omtrent like bra på bakterien E-coli. De hadde ikke noe effekt på den andre bakterien som var en melkesyrebakterie. Helene forklarte videre at det er enzymer i honningen som produserer hydrogenperoksid som gir den bakteriedrepende effekten i tillegg til flere andre gode egenskaper i honningen. Manuka-honning har i tillegg egenskaper fra Manukaplanten. Om hun skulle gjort noe mer med forsøket ville hun ha testet mot enda flere bakterier. Honning er på vei til å reintroduseres som medisin, og kan virke mot resistente bakterier og redusere antibiotikaforbruk, forteller Helene.