Julebygda

Det var snart jul. Det var faktisk 20. desember. Alle pyntet og gjorde det klart til jul. Det var masse snø over alt. I alle bygder og byer, tettsteder og gårder holdt folk på å handle og gjøre klart til jula som snart kom. Alle barna satt spente og ventet på jula. Noen barn lekte også rundt i snøen og lagde snømenn, og snølykter. Men det var en liten bygd som var litt spesiell. Den bygda ble kalt «Julebygda».

Det var fordi alle i den bygda eeeelsket jul. De gjorde klart til jul som alle andre, men de begynte og gjøre klart tre måneder før jula. Og absolutt alle likte jula, bortsett fra en person, og han het Gnistre. Gnistre var sur hver eneste jul. Han ville aldri snakke om hvorfor. De fleste hadde prøvd å få han til å like jul, men han var like sur hver eneste gang. Denne jula var folk leie av å prøve og få han til å like jul. Så de lot han bare være i fred. Alle de andre var i full gang. Det meste var egentlig gjort som du vet, men de elsket og pynte og de elsket å pynte mye. Denne jula var også litt spesiell for den lille bygda. De skulle nemlig få besøk av de gode hjelperne til selveste julenissen! Så alle var spente.
Det var spesielt en liten jente som gledet seg ekstra mye, hun hadde alltid drømt om å få møte de små hjelperne til julenissen. Den lille jenta het Lilly og var åtte år. Lilly bodde i et lite hus med både moren og faren sin. Hun hadde også en katt som var veldig tøysete, og veldig søt. Lilly holdt på å skrive brev, ja, julebrev. Til mamma, pappa, bestemor, bestefar, tante, onkel, kusine og fetter. Hun hjalp både moren og faren sin å pynte. Det begynte å bli sent. Klokken var 21:10 og Lilly måtte legge seg til å sove. I morgen skulle hun bli med å pynte juletreet. Hun gledet seg veldig. Men hun gledet seg selvfølgelig mest til 24. desember. Hun lå i senga og tenkte: «Tenk om jeg ikke får møtt hjelperne til julenissen!» Og plutselig sovnet hun.
Det var en annen som lå og grudde seg til 24. desember. Kan du gjette hvem det var? Jo, det var selvfølgelig Gnistre. Han lå i senga og tenkte: «Hvorfor finnes jul? Kan ikke bare alle droppe jul?» Men så sovnet han også………
Plutselig var det 23. desember. Alle holdt på å pynte juletreet, og noen var til og med ferdig. Dagen gikk fort, og før noen hadde klart å telle til tre var det julaften. Alle barna våknet og var spente på hva de hadde fått i julestrømpa. De voksne gjorde seg klare til å spise god julefrokost, og ha det fint.

Det var en tradisjon i bygda, og det var at alle skulle møtes på torget og synge julesanger og gå rundt det store juletreet. Alle kledde på seg fine kjoler og dress, kåper og smykker. Alle (ja, nesten alle) gledet seg veldig til julesamlingen på torget. Nå sto de rundt juletreet og ventet på at ordføreren skulle komme. Så kom han. Han sa: «Vi skal begynne med å synge glade jul.» Så begynte alle å synge.”Glaade jul. Hellige jul. Engler daler ned i skjul»……sang alle sammen.
Gnistre, han satt hjemme og surmulte. Han var ikke med. Så tenkte han: «Jeg kan ikke bare sitte her, jeg må få en stopp på denne dumme jula». Han kledde på seg og gikk ut. Da så han alle de glade fjesene som sang og hadde det gøy. Han begynte å angre på at han ikke likte jula. Han ville være med de andre. “Hvorfor liker jeg ikke julen”, tenkte han. Men de kom aldri til å la han få bli med. Han begynte nesten å gråte. Så merket han at det ble underlig stille rundt seg. Han så at alle så på han. Bare på han. Etter at de hadde stått å sett på hverandre i noen sekunder sa postmannen: «Gnistre! Kom bli med oss». Da sa gnistre med sin hese stemme: «Jeg vil gjerne bli med hvis jeg får lov». «Jaaaaa». Ropte alle i kor. Så ble han med de andre. Og de sang og hadde det det gøy.
Så skulle de spise julegrøten. I julegrøten var det en mandel. Den som fikk den mandelen skulle få en marsipangris. Alle hadde lyst på marsipangrisen. De begynte å spise, og mange spiste fort. Gnistre hadde aldri smakt julegrøt, men han syntes den var veldig god. Så kjente han at det var noe hardt i munnen. Han forstod at det var mandelen, for mandel hadde han smakt på før. Så ropte han ut til alle sammen «jeg har fått mandelen!!!”Og alle jublet og ordføreren ga han den store, fine, feite marsipangrisen. Nå var han helt sikker på at han likte jula. Men det var en ting som var litt dumt. Gnistre hadde ikke gjort klar julen. Han hadde ikke juletre, pepperkaker, julepynt eller julekaker, ikke julelys og ikke hadde han julegaver. Nå begynte han nesten å gråte igjen. Alle syntes synd på han. Men Lilly og familien hennes inviterte han til å feire jul hos dem. Han takket dem og sa at han gjerne ville feire jul hos dem.
Festen var over og alle skulle hjem og feire jul, åpne gaver og spise pinnekjøtt og ribbe. Gnistre ble med Lilly og familien hennes hjem til huset deres.
Da han kom inn, så han juletreet. Det var stort og fint, og det var pyntet med engler og julekuler og glitter og mye annet. Men han la veldig fort merke til den store lyse stjernen på toppen av juletreet. Den var veldig fin. Han fikk en veldig fin følelse. En blanding av en veldig god følelse og en rolig fin følelse. Det var i hvert fall ikke en vond og dårlig følelse. Han hadde ikke kjent på det før. Nå likte han veldig godt jul. «Nå skal vi spise!» ropte Lilly. Gnistre satte seg og så på all den gode maten på bordet. Så begynte de å spise. Det var veldig godt.
Så plutselig hørte de masse bjeller og mye sang. Hva var det? Lilly og alle de andre gikk ut av huset sitt. Så fikk de se noe alle hadde ventet på. Jo, det var julenissens hjelpere!! Alle ble veldig glade, spesielt Lilly. Lilly gikk til og med til en av hjelperne og ga han en stor bamseklem. Så sa den største av hjelperne: «Vi trenger en hjelper til. Vi skal ha en test som viser oss hvem som skal bli den nye hjelperen. De som vil være med stiller seg i en lang rekke akkurat her.» sa han. Det var mange barn som stilte seg opp i rekka og noen få voksne. Både Gnistre og Lilly stilte seg opp i rekka. Så skulle testen begynne. Først skulle de pakke inn en gave så fort de kunne. Da vant Gnistre for han er veldig rask. Alle hjelperne til nissen satt og så på testen når den ble utført. Neste test gikk ut på og male. For mange av julenissens hjelpere maler leker som julenissen deler ut til barna. Så de skulle male så fint de kunne på en plankebit. Og jeg tuller ikke, Gnistre vant igjen! Og det var bare to tester, så Gnistre ble den nye hjelperen til julenissen! Han ble veldig glad.
Fra den julen var Gnistre med og hjalp julenissen hver eneste jul. Han malte og pakket inn gaver. Og hilste på selveste julenissen. Selvfølgelig! Og ingen i den lille julebygda var sjalu, men de var glade på Gnistres vegne. Og alle i hele bygda var glade hver eneste jul.
GOD JUL!!