ANNONSE

Egenannonse Mediasenteret
ANNONSE

ANNONSE

Foredrag av Generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug
i Kulturkvartalet Vestby 9/11/2023

Foredragsholderen er en meritert offiser med mange store oppdrag i Norge og i utlandet. Han har vært utstasjonert i Øst-Ukraina i flere år med oppdrag for OSSE for å kontrollere avtalen om Krim-halvøya.

Det gikk som kjent dårlig. Han kjenner derfor godt de stedene hvor kamphandlinger pågår for tiden. Ikke lett å referere et foredrag som ble holdt på et profesjonelt høyt nivå, og som viser foredragsholderens levende interesse for sitt fag og rennome. Flott å kunne sitte og høre på nåtidens og fortidens krigshistorie, og la inntrykkene feste seg i kropp og sjel. Vi må samtidig være enig med Dalhaug at foredraget er sterkt preget av negativitet, men samtidig en av de mest interessante vi har hørt. Det er lederen i Vestby Forsvarsforening Jan Erik Thomassen som har lykkes å kapre foredragsholderen til Vestby. Vi skriver normalt om lokale forhold i Follo, men noen ganger bør vi løfte blikket og tenke hva kan dette bety for oss. Og i denne sammenheng under gitte betingelser halvering av Oljefondet.

Ukraina.

Vi kjenner alle til det russiske angrepet på Ukrania 24. februar 2022. Hadde Ukraina mottatt militær hjelp fra vesten fra starten, så hadde de vunnet krigen i løpet av den første måneden. De russiske styrkene stod stille i lange militærkolonner på vei til Kiev, men måtte trekke seg tilbake på grunn av logistikkproblemer. For å illustrere de store områdene Ukraina består av viste han et kart over okkuperte områder. Ukraina er et stort land. Russland okkuperer ca. 17% av landet. Dette tilsvarer Sveits og Østerrike tilsammen. Frontlinjen er på ca. 1000 km med vel 600-700.000 soldater. Under 1. Verdenskrig var det 15 millioner soldater ved frontlinjen til sammenligning. Russlands tilvekst etter krigens start er beskjedne områder, men med store tap. Krigen har så langt vært en katastrofe for Russland. Av innenpolitiske årsaker og opprettholdelse av sin stormakt overfor Kina, så er det ikke realistisk med en fred på kort sikt. I alle fall ingen fred hvor Russland kan tape ansikt.

Russland

Noen spekulerer hva skjer i Russland etter krigen? Hvis Russland taper blir det kommunisert som en taktisk seier. En post-Putin regime behøver ikke bety noenting. Det kan komme en ny Putin. Hva tenker Russland? Hva er mulig for å avslutte krigen? De ønsker ikke fred slik som situasjonen er nå. Det finnes ikke noe kompromiss som regimet kan overleve. Russland kan bare avslutte med erobring. Det er også viktig å holde Ukraina unna NATO og EU, og må derfor opprettholde krigstilstanden. Domaen har vedtatt at de fire annekterte fylkene er russisk eiendom. Det er tvilsomt om Putin ydmykt vil be Domanen om å reversere vedtaket. Russland kan ikke avslutte krigen som taper. Et tap vil føre til at Kina vil betrakte Russland som en mindre stormakt. Innenrikspolitisk vil et tap være en katastrofe. Det som er sikkert er at fremtiden vil alltid bli bedre. Usikkerheten er fortiden som kan være annerledes i morgen. Befolkningen er blitt indoktrinert med at Russland er en stormakt med en storslått fremtid.

Stillingskrig

Begge parter har erobret og tapt områder. Den lovede sommeroffensiven til Ukraina har ikke lykkes. Grunnet mangel på utstyr er det bygget stillingsverk som gjør det vanskelig å bryte igjennom. Det spekuleres om et Korea scenario. Ingen fredsavtale, men i praksis en grense. Da kan 83% av Ukraina tilknyttes EU og NATO. Dalhaug beklaget at han ikke kunne være mer positiv. Ukrainas forsvarssjef påpeker at nå er et defensivt forsvar viktig. Dette gjelder også for Russland. Krigen er gått over til en posisjonskrig. 

For å drive en offensiv krig må Ukraina bli utstyrt med flere droner og flystøtte som kan støtte bakkeoperasjoner. I tillegg er det mangel på mineryddingsutstyr. Fremover vil elektronisk krigføring være viktig. Dronene styres av signaler og kan tas ut elektronisk fremfor dyre missiler. Ukraina har nok soldater på kort sikt, men dersom krigen drar ut i en langvarig konflikt vil nok Russland ha en større fordel. Å flytte frontlinjene på kort sikt i vinter synes å være vanskelig. Begge parter ruster opp til våroffensiv neste år når krigsområdene blir mer tilgjengelig for militær transport.

Globalt

Krig- og konfliktsoner skaper allianser. I Ukraina danner USA, vesten, NATO og andre demokratiske land en allianse. På motsiden har vi Russland, Kina(nøytral?), Hvite Russland , Iran og andre diktatorstater. I midtøsten har vi tilsvarende konstellasjoner. Andre konfliktområder er fragmentering i Kina, Sør Kinahavet, Taiwan, Latin Amerika og Afrika. Budskapet er at verden tredeles og vikles inn i hverandre. USA-alliansen, Kina-alliansen og resten med mindre konfliktområder. I denne forbindelse er det viktig å notere at viktigste alliansepartner for USA ikke er Europa, men Japan. For Norges del kan konsekvensen av en krig om Taiwan medføre at halvparten av vårt oljefond vil forsvinne over natten ifølge Tangen. Vi må ikke glemme en spesiell fane som inneholder amerikansk innenrikspolitikk med stor usikkerhet. Kina er offensiv i andre lands havområder med utbygging av militærbaser på kunstige øyer som er på ca. 10 fotballbaner. De øker trakassering av filipinske fiskebåter og fartøyer. Utrensking av Hong Kong, grensestrid med India om uavklart 3000 km grense, kan bli større konfliktområder. Ingen tør å investere i fastlandskina grunnet forventninger om komplikasjoner. Flere flytter ut sin virksomhet fra Kina til andre asiatiske land.

Midtøsten

Iran er spredningsfaren i midtøsten med Kina. Iran er en våpenleverandør og har trent Hamas og Hizbollah i nord. Syria er avhengig av Russland. I Yemen er det en iranstøttet bevegelse. Israel er nå i bevegelse med bakkestyrker for å rense Hamas under sykehusene. Så får vi se hvor langt de kommer. Hva er Hamas politiske målsetninger? Hamas har som mål å få avsluttet krigen med sin politiske og militære posisjon intakt. Da vil de kunne videreføre sine planer med et nytt 7. oktber. Hvis Hamas skulle tape krigen ville det være et stort tilbakeslag for Iran. Hamas er Iran sin forlengede arm. USA ønsker å beholde sine diplomatiske forbindelser til araberverden. USA og Israel ønsker å avgrense krigen i Gaza mellom Israel og Hamas.Iran-støttete Hizbollah i sør- Libanon utfører angrep på Israel i nord . USA vil ikke at Hamas skal styre i Gaza og ønsker en tostatsløsning. (mange peker på at denne løsningen ikke er mulig i praksis og at man bør gå for en felles stat med likeverdige forhold på lang sikt). De palestinske selvstyremyndighetene har bekreftet overfor USA at de er klare til å overta den politiske styringen av Gaza. Først må Hamas fjernes.

Det er Ikke aktuelt for Israel å la Hamas få en posisjon etter krigen. Israel er avhengig av USA, EU og den arabiske verden for å få en politisk løsning. Fred vil innebære store investeringer. Lederen for den palistinske selvstyremyndigheten sier at det er en forutsetning for en total løsning med to stater. USA og EU har sammenfallende politiske løsninger i Gaza.

For Norges del må vi notere at Rusland har trukket seg fra Barentssamarbeidet. Krigen har påvirket nordlige samarbeidet. Det samme med Arktisk råd og miljøsamarbeide. Etter foredraget ble vi nysgjerrig på om det er mulig å leve et nomalt familieliv med en omflakkende tilværelse. Til det svarer han: Jeg er født og oppvokst i Målselv, og hadde en karriere i Forsvaret på temmelig nøyaktig 40 år. Jeg er gift og har tre barn. Familien har alltid flyttet samlet, det seg være til USA, til Nord Norge, til Belgia og til Italia. Dette har passet oss, og vi har fått veldig internasjonalt orienterte barn med store språkkunnskaper. De tre årene i russisk-okkupert område i Ukraina var uten familien da risikoen ble ansett for å være såvidt høy at OSSE ikke kunne ta ansvaret for annet enn de som faktisk jobbet der. Hvis alt går bra blir jeg bestefar i mars neste år og det gleder jeg meg veldig til.

Til slutt siterer Dalhaug noen visdomsord av Leonard Cohen:
“You‘re not going to like what comes after America”

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.