– Ikke verdt å ta det første «trekket» med hasj, fastslår tidligere rusmisbruker Lars Larsson Stubberud. Han har vært rusfri siden 2014, er bosatt i Drøbak, lever et godt liv nå og har en fast stilling på Rema 1000 i Ås.

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Sparebank1
ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Fast jobb

Lars er stolt over sin faste arbeidsplass gjennom tre år – Rema 1000 i Ås

Nå har Lars «funnet seg selv». Han lever et sunt liv med trening, gode venner og får dekket sine sosiale behov. Påske­magasinet sin reporter treffer Lars ­Larsson Stubberud i Ås kvartal kjøpe­senter, på en svært så travel handledag. Lars har bare kort tid til rådighet før han må tilbake til jobben på Rema 1000 hvor han er ansatt i 80% fast stilling. I disse virustider arbeider han mye overtid– opptil 120% stilling. Han trives veldig godt i jobben, også det at alle kollegene og lederne vet om fortiden hans og har inkludert han på en fin måte. Det startet med at han først ble «utplassert» i kafeteriaen til Follo Futura. Han fikk så praksisplass på Rema 1000 i Ås, og deretter en fast stilling der som han nå har hatt i vel tre år. Det er en sympatisk, velfungerende mann som sitter foran reporteren med en kopp kaffe, mens sola skinner inn gjennom kafevinduet.

Russeminaret den 3. april

Utgangspunktet for kontakten med Lars Larsson Stubberud er et seminar som er planlagt 3.april i Ås Fot­ballhall, under tittelen «Hva var det som fungerte for meg?» En av arrangørene, Åse Berit Svarstad forteller at de har fått tak i fantastiske foredrags­holdere som snakker ekte og ærlig, uten filter, om sine erfaringer. Både pårørende og tidligere rusmisbrukere vil være representert, på ulike måter. Temaet for seminaret er «Rus/psykisk helse og medavhengighet». Dette arrangementet er satt på vent nå, i henhold til den videre utvikling av virussituasjonen og myndighetenes bestemmelser framover. Åse Berit oppfordrer påmeldte og interesserte om å følge med på facebook-siden deres. Lars skal ikke snakke offentlig på dette semi­naret, men han gjorde det for første gang i 2018 under det vellykkede fagseminaret som ble holdt i regi av RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon). Temaet da var «Hvordan møte psykisk syke og rusavhengige». Seminaret i år blir en videreføring av dette.

Oppvekst og bakgrunn

Lars forteller at han for 28 år siden vokste opp på Gran i Hadeland. Det at hans far var alkoholiker, var en viktig del av oppveksten, og det har preget livet hans på en negativ måte. Lars forteller at han også følte seg utenfor på skolen. Han hadde lese- og skrivevansker, var ikke skoleflink og ble mobbet for det. Etterhvert fant han sin «egen gjeng», og fra 13 års alder begynte han å røyke hasj. Han gikk over til Amfetamin ved 14-15 alder, og med det eskalerte rusmisbruket hans. På den tiden bodde han hjemme hos sine foreldre og sin 14 år yngre søster. Det var lett å skjule at han var hektet på stoff . Å være rusmisbruker var mindre kjent da, nesten et tabu å snakke om, men han tror foreldrene skjønte at noe var galt.

Oslo og «Plata»

Lars ble hektet på heroin og ble en «tradisjonell» rusmisbruker etter at han kom til Oslo da han var 17-18 år. Han bodde på gata, drev mye vinningskriminalitet og solgte stoff. Det var vanskelig for han å innse at han var rusavhengig. Med så dårlige minner fra egen oppvekst, ønsket han absolutt ikke å bli som sin far. Lars forteller at den tøffeste tiden var årene på «Plata» i Oslo. Da han var 19 år fikk han en dom på et år. Han sonet fire mnd, ble plassert på et behandlingssenter, et terapeutisk samfunn i Mysen, Østfold. Dette ble mer som en «militærleir» for Lars, et behandlingsopplegg som ikke passet ham. Han begynte å henge med de gamle vennene sine igjen, ble enda verre og fortsatte med heroin og piller. Lars dro tilbake til foreldrene på Gran da han var ca 23 år og bodde der et år . Mora hans havnet etterhvert på krisesenter pga vold fra faren. – Far var slem. For to år siden prøvde far å drepe mor. Jeg vitnet mot han, og far fikk 4 år i fengsel, sier Lars.

Behandlingsopphold i Drøbak

Lars puster ut med en kopp kaffe sammen med reporteren på Ås Kvartal.

Det var først da han i 2014 fikk plass på Fossumkollektivet, avd «Primæren» i Drøbak at livet hans begynte å komme på rett kjøl. Primæren tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Lars bodde der et år og deretter et år i et ettervernshus. – Mye av be­handlingen gikk ut på å finne fram til og se på følelsene bak rusmisbruket, feks det å være trist, redd, mindreverdig osv, forteller Lars. – Jeg fant meg selv og ble rusfri, selv om jeg på dårlige dager hadde lyst til å sprekke. Men mens jeg før «ruset bort» alle følelsene mine, lærte jeg å håndtere dem. Vi kunne prate om vonde følelser og etterhvert praktisere det vi hadde lært.

Veien videre

– Jeg er aldri trygg på at jeg ikke vil ruse meg framover, sier Lars. Han forteller at penger er det som styrer alt for en rusmisbruker. ­-Det er enkelt å få tak i stoff , lettere enn «boksemat» og spesielt i dag med sosiale medier. Jeg kan også «se» hvem som er hektet på stoff. Det er veldig rart. Men jeg kommer godt overens med andre rusmisbrukere, det handler om en slags trygghet, noe vi har felles. -Jeg har nå en veldig bra «connection» med alle folk. Ved å være ærlig, blir vi ikke dømt, forklarer Lars. Han mener rusmisbrukere ikke er kriminelle, men syke. Vi må ikke dømme på rusen, men heller se på mennesket bak og hva rusen har ødelagt. Mange har ikke hatt en god barndom og har det ikke godt med seg selv. Lars råder alle som er rusavhengige om å snakke med noen de stoler på. Det er viktig å ikke være alene om problemene, sier han.

«Happy ending»

– Rusen har tatt bort ti år av livet mitt, det er mye jeg ikke husker, sier Lars L. Stubberud ettertrykkelig.- Når du ruser deg, mister du alt og blir mer ensom enn før. Hasjen var hans utgangspunkt, men Lars understreker at det ikke er noe vidundermiddel selv om det nå røykes hasj overalt. Han er mot legalisering.
– Jeg har hatt mye dårlig samvittighet, spesielt overfor moren min, men det har jeg ikke lengre. Det går fint med mor og søster nå, og jeg ønsker å være mer sammen med dem selv om de bor langt unna. Nå bor, jobber og trener jeg i Ås. Jeg bor i Drøbak og har mest venner der. Dette er en slags happy ending med andre ord!

Forebygging.no

Helsedirektoratets kunnskapsdatabase og publiseringskanal for folkehelse og rusforebyggende arbeid

 Konferanser  / YouTube

 

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement