ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Foto: Arnkjell Johansen
Tre hønsehauk-unger.
Foto: Bjørn Aksel Bjerke
Arnkjell Johansen på toppen av et 30 meter høyt tre for å merke en fiskeørn-unge.
Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources – IUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land.
Vi tar kontakt med Arnkjell Johansen, fuglekjenner og entusiast gjennom mange år. Han er stadig ivrig opptatt med å observere fugl i Vestby, fanger dem i feller og ringmerker. Ringmerkingen blir loggført og sendt til Stavanger museum og videre til verdensbanken.
Sammen tar vi for oss lista over rødmerkede fugler for 2023 og ser på fuglene som er truet i Vestby-området i alfabetisk rekkefølge med korte anmerkninger av Arnkjell.
Brushane og dobbelbekkasin Observert i Galbybygda, et av stedene hvor det er et mangfold av fugl. Merket under trekking.
Fiskemåke har de fleste av oss kjennskap til. Dem er det mange av i Vestby, men ikke lenger bare ved sjøen. De holder ofte til på takene til industribyggene, og selv har Arnkjell sett og ringmerket unger ved stasjonen.
Fiskeørn observerer fugleentusiasten og likesinnede, ikke bare ved sjøen, men også innover i landet. Tiltak i form av tillaging av kunstige reir – totalt 5 i Vestby. Bare i Frogn er det observert hekking (5 på Håøya 1 i Bunnefjorden, 2 på Fagerstrand, 2 på Gråøya.
Hettemåke Observert i Son
Hønsehauk Ved to lokaliteter har de hekket og fått unger.
Lerkefalk Hekket i Garder
Myrhauk Sett i Vestby
Sivhauk Sett i Vestby
Sivhøne Ringmerket
Stær Hekker i Galbybygda – en hel koloni
Tornskate Hekker på Ørebekk
Tårnseiler Hekker i Galbybygda, i Hvitsten og på Borgen.
Vaktel Merket i Galbybygda
Vannrikse Merket i Galbybygda
Varsler Merket i Galbybygda, sett i 2023
Vipe Merket i 2023. Observert 3 kull.
Tiltak
– Hva gjøres for å redde utrydningstruede fugler?
– Det fôres, og det lages kunstige reir. Fiskeørnen hekker i de høyeste trærne, og helst høye, modne furutrær som bøyer seg på toppen. Med den skogsdriften vi har i dag, er det ikke så enkelt for fuglene å finne riktige trær. Likedan er alle de merkede stiene som går på kryss og tvers i marka og er til glede for oss, til forstyrrelse for ørnen som må ha minst 300 meter uforstyrret terreng rundt seg for å bygge. Vi kan velge ut trær og lage reir som den lar seg friste av. Da bærer det til topps i opp til 30 meter høye trær om nødvendig. Med sikkerhetssele, legger han til.
Foto: Wikipedia
Fiskeørn
Fiskeørnunge
Foto: Arnkjell Johansen Vipa hekker på jordene og redene er veldig vanskelig å observere. Arnkjell farter rundt med kikkert, og når han ser vipa letter for å villede, biter han seg merke i hvor redet er, og markere med en pinne. Bøndene blir klar over at her er det rede, og verken gjødsler eller sår i dette området. Noen bønder gjør hele prosessen selv.
Foto: Wikipedia Noen har hevdet at arten tårnseiler kan holde seg på vingene i opptil tre år, uten å lande, men dette har aldri blitt dokumentert. Det er derimot nå bevist at den kan holde seg på vingene i opp mot ti måneder i strekk. Ifølge kilder kan det dreie seg til og med fra to til tre år.Tårnseileren spiser, sover og parer seg på vingene, og lander kun for egglegging eller kortere hvile. Med unger i redet kan den fly milevis for å fange insekter.
Foto: Arnkjell Johansen Vipereir med egg er ikke lett å se for et utrent øye. Vipa hekker på jordene og redene er veldig vanskelig å observere. Arnkjell farter rundt med kikkert, og når han ser vipa letter for å villede, biter han seg merke i hvor redet er, og markere med en pinne. Bøndene blir klar over at her er det rede, og verken gjødsler eller sår i dette området. Noen bønder gjør hele prosessen selv.
Arnkjell jobber med totalt 250 hekke-installasjoner i Vestby og tilstøtende kommuner. Det kan være kasser, kunstige øyer og reir. Han hadde tidligere 400 kasser til småfugl, men det ble for mye å ta seg av.
– Er det noe privatpersoner kan gjøre?
– Vi kan, som veldig mange gjør, mate med f.eks. solsikkefrø og fett (delfia og matfett uten salt), havregryn, kake- og brødsmuler (ikke loff).
Småfuglene
BirdLife Norge arrangerer hagetelling av småfugler, og mange privatpersoner er med hvert år i januar. De 16 årene tellingen har foregått viser at vår vanligste vinterfugl kjøttmeis har en klar nedgang fra ti fugler per fôringslass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang.
Målet med Hagefugltellingen er å skape engasjement og økt kunnskap om fugler og natur gjennom den underholdende og lærerike aktiviteten som fuglefôring er.
