Mange turister kan bli lurt til å tro at de kan gjøre et skikkelig røverkjøp på eiendom i Indonesia. Denne gangen vil jeg skrive litt om bakgrunnen for at dette skjer.

ANNONSE

Egenannonse Mediasenteret
ANNONSE

ANNONSE

Bali er tvers igjennom ei patri­alkalsk (*) øy. Det er Hinduene som dominerer alt og har det siste ­ordet fra de minste til de viktigste avgjørelser, fra tid for å høste ris, lage en seremoni, en begravelse eller arrangere et ekteskap. På Bali videreføres all eiendom ned til minste detalj fra far til sønn. Dette er ufravikelig og har vært slik i mange generasjoner. Etter at en avtale mellom familiene er på plass, inngår de en kontrakt om betingelsene for ekteskapet. Når alle detaljer om dette er i ­orden, gir foreldrene datteren bort til brudgommens familie mot en medgift. Hun tilhører da ham og hans familie. Hun må delta i alle deres gjøremål og må svært ofte slite for å vise at hun duger som kone og svigerdatter. Slik har det vært i uminnelige tider mange steder, ikke bare på Bali. Men, det spesielle er at hvis hun etter hvert ikke kan gi ham en sønn, blir hennes situasjon veldig usikker. Hun er ikke lenger trygg i sin nye familie. Hvis dette vedvarer, vil mannen snart se seg om etter en ny kone i håp om at denne gangen vil han lykkes i å få en sønn. Dette er fordi den patrialkalske arvepraksisen ikke skal brytes. Den første kona risikerer da å bli avvist. Hjem kan hun ikke flytte, da hun allerede er gitt bort mot medgift. Hun kan komme til sine foreldre på besøk men ikke noe mer. Hvis hun er så uheldig at ektemannen dør, må hun som regel reise i fra alt hun har.

Oppstår det en situasjon hvor hun må flytte, får hun ikke med seg noe annet enn sine personlige eiendeler. Hun kan nå i høyden håpe på å bli sin onkels eller noen andre slektningers andre eller tredje kone og vil leve et svært hardt liv og ofte risikere å bli grovt utnyttet.

Så lenge denne patrialkalske skikken vedvarer er kvinnene rettsløse, og det er lett å forstå hvorfor og hvordan de leter ­etter løsninger. Noen unge kvinner ­søker seg ut av landet og ­historiene er ­mange om hvordan de er like rettsløse som arbeidere i ­Malaysia eller i Midtøsten. ­Avisene er fulle av fortellinger om langvarige mishandlinger og drap av jenter fra Indonesia som har søkt lykken i utlandet. I hvert fall våger i det minste Jakarta Post å skrive om dette.

Mange jenter tenker at hennes eneste håp er å få tak en snill og litt naiv turist. Noen ganger ­gifter hun seg med ham og slår seg ned på Bali, eller kanskje hun blir med ham hjem dit han kommer i fra. Enda oftere kjøper han et hus på Bali. I blant går dette bra, gjerne hvis han lærer seg språket og den lokale kulturen og respekterer denne. Andre ganger vil hun skilles fra ham fordi han er lite tilpasnings­dyktig. Hvis det blir en skilsmisse vil han fort opp­dage at han ikke har noen rettigheter til eiendommen han har kjøpt og betalt. Huset er det hun som får, da han ikke er født og vokst opp i Indonesia. Kanskje hun i denne prosessen stikker av og går i ­dekning en stund, helt til han gir opp og reiser hjem. Hvis han kan det. Det kommer helt an på om han har solgt alt det han eier i sitt hjemland for å kjøpe sitt nye paradishjem på Bali. Uansett er det ikke så vanskelig å forstå at kvinner som lever i et så ekstremt patrialkalsk samfunn søker utveier som kan få så fatale konsekvenser for naive turister.

Folket på denne øya er utrolig hyggelige og de aller fleste lar seg sjarmere av det. Selvsagt gjør de det. Med kombinasjonen av flotte strender, generelt veldig lave priser på det meste og en utrolig bra service, er det lett å la seg sjarmere. Det er først hvis du blir der såpass lang tid at du forstår både hva som skjer rundt deg at du begynner å få med deg hva som foregår i virkeligheten, at du tenker deg litt om. Det tryggeste er å unngå å drømme om en lykkelig pensjonist tilværelse med en flott kone på ei vakker sydhavsøy. Hvis du kan klare det.

Hvem er den skyldige? Han som er så grådig at han vil ha en ­eksotisk og vakker kone pluss en flott eiendom han bare kan drømme om å få råd til å kjøpe der han kommer i fra? Eller er det hun som er desperat etter å trygge sin egen fremtid i sitt eget land? Eller er det de nasjonale reglene som hindrer at rike turister i å kjøpe billige eiendommer i landet?
En av Indonesias mest berømte forfattere, Pamoedya Anato Toer, skrev om denne vedvarende og grove utnyttelsen av kvinner. Han ble fengslet for dét, og satt innesperret i 16 år for å fortelle sannheten. I en av hans bøker, Gadis Pantai, som kan oversettes til Jomfruen på stranda, kan du lese om dette. En av de geistlige i denne fortellingen har sine private speidere som drar rundt for å finne vakre og svært unge jenter han kan gifte seg med. I denne boka følger vi en av disse jentene helt til hun må reise og forlate alt hun har. Det var først da det internasjonale samfunnet ble oppmerksomme på hvorfor han var fengslet, at han ble løslatt. Militæret hadde da allerede beslaglagt og brent to manuskripter han hadde skrevet mens han var innesperret.

www.robertstravelstories.com

 

(* Wikipedia: fra gresk patér, «far» og arché, «gammel» eller «styre»).

Det er vel nesten for godt til å være sant?

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement