Da den samme bestemoren skulle begraves for 3 gang, ble jeg nok litt overrasket. 

Siden jeg stadig har reist tilbake til ett av mine favorittsteder på Bali, har jeg blitt godt kjent med flere trivelige folk der. Ofte har det derfor blitt til at jeg blir invitert til mange forskjellige seremonier.

Denne gangen vil jeg skrive litt om Bali og deres særegne variasjon av begravelses seremonier. Som allerede antydet ble jeg behørig invitert til den første begravelsen. Det var en flott seremoni. Da den andre invitasjonen kom, tenkte jeg nok at det er ganske vanlig å ha to bestemødre. Det var først etter seremonien at det gikk opp for meg at det var den samme bestemoren som ble begravet for andre gang, og seremonien var flott den. Hva jeg ikke var klar over, er at det for Hinduene på Bali er ulike trinn den døde og de etterlatte må igjennom for at han eller hun skal få fred og komme til himmelen, slik de ofte sier det.

Da den tredje invitasjonen kom, ringte jeg Kadek og spurte om han hadde sendt den samme invitasjonen som sist gang. Det går jo an å ta feil. Jeg var veldig forsiktig og nøye med mine formu­leringer for å ikke fornærme ham. Men neida, det var helt riktig, den samme bestemoren skulle nå begraves for tredje gang.

Kanskje mest fordi jeg liker akkurat denne landsbyen veldig godt tok jeg enda en tur dit. Som sist lånte jeg de riktige klærne for en slik anledning og ankom en dag før den annonserte høytide­ligheten. For å kjøle meg ned litt tok jeg en dukkert før frokost på begravelsesdagen og koste meg skikkelig. Litt lengre ut på sjøen hadde fiskerne selskap av del­finer. Det var i det hele en aldeles nydelig morgen.

Til rett tid og på rett sted sluttet jeg meg til begravelses prose­sjonen. Vi gikk langs veien, som for anledningen var stengt for all trafikk, og kom oss etter hvert fram til hvor den døde skulle stige opp til himmelen.

Båren var dekket med masse vakre blomster og symboler jeg må innrømme at jeg ikke visste noe om. Flott var det uansett. ­Etter talene, som ikke var så lange denne gangen, sikkert fordi mange allerede hadde vært igjennom dette to ganger tidligere, ble det servert mat. En blanding av kokte bananer og kylling. Vi satt tett i tett med beina i kors på gresset og spiste med et bananblad som tallerken. Da måltidet var over reiste alle seg og lot alt det overflødige ligge igjen i gresset. Det så ikke akkurat pent ut.

Og etterpå? Rett av gårde til hanekamp. Selvsagt helt ulovlig men det bryr de seg lite om på denne øya og særlig i de små lands­byene som denne. Stemningen sto i taket. Hanene ble hisset opp for å fyre opp under veddemålene. Ungene hadde klatret opp i trærne rundt arenaen og hisset seg opp de også. Mange veddet, og svettet. Noen vant, andre skammet seg og gruet seg for oppgjøret med familien som ventet hjemme. De hadde tapt alt for mye. Oppgjøret hanene i mellom endte som vanlig. Taperen fikk hodet kappet av og endte sikkert som suppe.
Å reise litt er aldri kjedelig. I sær hvis du ikke velger bare hotell, strand, seng varianten, men kommer deg litt rundt for å se og oppleve litt. Dessuten er Bali et veldig trygt sted. Jo visst kan du bli lurt på noen kroner her og der og du må passe deg for trafikken, men utover det er det et av de tryggeste stedene jeg har oppholdt meg over lengre tid.
www.robertstravelstories.com

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement