I et hus som er lyst utenpå og inni, på en naturtomt med fine berg i skogkanten, lever Ylva Karin med familien; samboer og to barn. Katten Lucky er heldig omplasseringskatt i huset og lever sitt fine katte­liv her. Et ekorn pleier å løpe forbi på terrassen om morgenen og får nok med seg litt nedfall fra fuglemateren. Ute i en inngjerding tripper tre brune høner som har levert egg hele vinteren, snodig nok. Et drivhus og inngjerdet område skal snart inneholde mange slags spirende vekster; grønnsaker, urter og planter. Ved inngangspartiet titter tulipaner allerede opp av en krukke. Innenfor de store vinduene i stua spirer det i potter. Bitte små tomatplanter og noen ukjente vi ikke fikk med oss navnet på. En type er ny for Ylva Karin også.

– Jeg må prøve noe nytt hvert år, sier hun. – Jeg er litt sent ute denne våren. – Men det gror.

Ville vekster, sjokolade og ro

– Jeg er en sanker, sier Ylva Karin. – Vi sitter ved et rundt, sjarmerende spisebord etter oldeforeldrene og får servert villvekst-te. Kamille, roseblad, svarthyllblomst og marikåpe, forklarer hun. Teen i den klare glasskanna er pen å se på med rosa blomster i og smaker mildt og godt.

– Det er en god dame-te. – Hun smiler og spør om vi liker sjokolade like godt som henne, og det nytter det ikke å nekte for. Noen fristende biter av den mørke sorten kommer på bordet. I en kjøkkenhylle bak henne står glass på glass med tørkede urter og vekster, tydelig markert med navn.

Ylva Karin setter seg ned og ser på oss med klare, er det grønne øyne?

– De skifter visst farge etter hva jeg har på meg. – Håret er langt og flommer utover skuldrene. En blomstrende og kvikk dame som sier hun nok kan beskrives som en som oftest tenker at “glasset er halvfullt”. Livet har ikke alltid kjentes lyst, og hun har kjent på stress og vonde erfaringer, men de er tilbakelagt, og hun føler at mye er veldig bra. Dagene begynner tidlig med meditasjon, og hun sier at det gir en ro som en tar med seg utover dagen.

– Selvsagt kan det bli travelt, og en opplever selvfølgelig dårlige dager innimellom. Sånn er det for alle. Vi er mennesker.

Skog, hest og besteforeldre

Hun er veldig glad i gjenbruk, hage, kretsløpet som er i kompostering, i alt som gror og i å være ute i naturen, og vi lurer på om det er medfødt.

– Interessen stammer fra opp­veksten med mor og mormor. De bodde nær besteforeldrene som drev Pepperstad gård. Turer i skog og mark på let etter kantarell er gode minner. – Hun blir myk i blikket og sier hun synes alle burde få oppleve å vokse opp nær besteforeldre.

Hest var viktigere enn skole en god stund, innrømmer hun. Det ble egen hest. Danette, en New Forest ponni, og Ylva Karin drev aller helst med sprang.

– Dressur hadde jeg nok ikke særlig tålmodighet til. – Vi aner en aktiv ung jente, og hun bekrefter at hun var det og gjerne klatret i trær. – Det gjør jeg enda, ler hun klingende. Jeg håper aldri jeg slutter. Å være leken er en fin ting.

Hun ler lett og er mest positiv, sier hun, men forteller at hun absolutt har fått smake på livets ulike ingredienser.

– Jeg har vært stresset og utbrent og vært igjennom samlivsbrudd. Da følte jeg meg ikke bra verken som mor eller menneske. Men vi lærer hele tiden og kan legge bak oss de dårlige erfaringene. Sitte igjen med visdom. Og livet går jo fremover, reflekterer hun.

Dialog

Relasjoner og dialog med mennesker, dyr og alt som gror og at alt er beslektet er en tankegang hun har som sjaman – eller i læreperioden hun er i som sjaman gjennom hittil 10 år. Hun underviser i sjamanisme, holder kurs og foredrag om hage og ville vekster. Hun jobber som barne- og ungdomsbibliotekar i Son, og driver et eget firma ved siden av. Hun er livsveileder, veileder par i utfordrende situasjoner og utdanner seg innen dialogisk lederskap.

– Å skape gode dialoger er viktig for meg. Det er noe annet enn diskusjoner. Når du f.eks. mottar et budskap fra en annen, er det viktig å lytte, motta det som blir sagt på en åpen måte og utsette reaksjonen til en har lyttet ferdig før en kommer med sitt ærlige og respektfulle bidrag til dialogen. På den måten skapes det et sentrum istedenfor sider, noe som gjør at det åpnes for nye muligheter og løsninger.

– Det gir meg mye glede og mening å kunne hjelpe folk å rydde vekk det indre rotet og slik finne veien til det livet de drømmer om å leve.

– Jeg har også lært meg å like å rydde i eget hus ved hjelp av tilstedeværelse. Det har blitt en fin ting med litt øvelse. Jeg er nok også grunnleggende systematisk av natur. – Vi kikker opp på vekstene i små krukker på kjøkkenhylla som er sirlig merket med navn. Rommet vi sitter i er ryddig og enkelt møblert, men hjemmekoselig og med grønne planter som myker opp.

Lesing er betydningsfullt

– Du rekker over mye?

– Det går fint når en får gjøre det en brenner for. Da kjennes det bra. Det anbefaler jeg de unge. Vi får inn så mange inntrykk og påvirkninger og meninger om hva vi bør. Selv surret jeg en del i ungdommen, prøvde mye forskjellig. Med lett dysleksi brukte jeg tid på å komme godt i gang med lesing da jeg var barn. Jeg måtte øve, og øve og øve. En flink bibliotekar på ungdomsskolen introduserte meg for “Trollmannen fra Jordsjø” av Ursula K. Le Guin, oversatt av Jon Bing, og den boka gjorde noe med meg. Den gjorde at jeg virkelig skjønte hvilken glede lesing kunne være. Også skjerpet jeg meg på ungdomsskolen, fikk bedre karakterer og kom inn på musikk, dans og drama på videregående og jobbet i bokhandel ved siden av. En fin tid. Etter det fortsatte jeg å jobbe i bokhandel, jeg prøvde meg på folkehøgskole i Danmark, jobbet som påkleder ved teateret og var en periode i Lydbokforlaget. Jeg hadde jo fått smaken på litteratur på ungdomsskolen, så da ble det etter hvert studier i litteraturvitenskap på meg og senere arbeid som bibliotekar. Jeg stortrives i jobben.

– Å lese er etter min mening, i tillegg til dialog, den beste måten å komme helt innpå andre menneskers liv, tanker og følelser og dermed selv oppnå økt empati og forståelse.

I perioden i Oslo, hvor det ikke er mye natur igjen, hadde hun sitt “eget” tre på St. Hanshaugen, en hengebjørk hun søkte til og satt under.

– Det var bare jeg som brukte det, tror jeg. – Menneskene har fjernet så mye natur, men noe er det overalt, og det er godt å se en løvetann som tvinger seg opp gjennom asfalten. Det gir håp. Naturen er vår læremester og viser oss balanse.

Naturen i og rundt oss

– Naturen og å være i og blant det som vokser og gror er så gledesfylt for meg. Min filosofi er å fokusere på det og å dele kunnskap om dette istedenfor å fordype meg i alt det vonde som skjer ute i verden. Jeg får ikke gjort noe med det. Måten jeg forsøker å bidra aktivt til en bedre verden skjer gjennom bidrag til veldedige organisasjoner og gjennom hvordan jeg forsøker å møte verden i hverdagen. Informasjon om alt som skjer får jeg via folk rundt meg. De er nærmest som et filter siden jeg nesten ikke ser på nyheter og leser aviser selv. – Ja, jeg vet hvem som er statsminister i Norge, og sånn, altså, sier hun og ler godt igjen.

Renate Elida Haug, som er utdannet biopat, er en nær venninne hun har kjent siden videregående. Sammen har de samarbeidsprosjektet Brisingamen hvor de holder kurs og workshops om sjamanisme i hverdagen og hvordan du kan leve mer i takt med naturens rytmer i ditt liv, ursang, trommelaging og urter og ville vekster. I vår fokuserer de mye på medisinske vekster, og til høsten blir det ny runde med årsutdanning innen sjamanisme.

– Det blir gøy, sier Ylva Karin.