Foto: Pixabay

Med mellom 6000 og 8000 pigger fordelt på oversiden av kroppen vralter det vesle pattedyret langs grøftekanter, i blomsterbed og i de fuktige delene av hagen på jakt etter snegler, mark, larver og andre større innsekter. Møter den farer kryper den sammen til en liten taggete ball, gjemmer ansikt og bein inne i ballen og er med ett vanskelig å tilnærme. Er det grevling i samme område som det er piggsvin kan det likevel være en fare for at piggsvinene forsvinner.

Ikke melk

Med barn i huset er det stor stas når et piggsvin kommer på besøk. Og det er lett å tenke seg at dyret sikkert trenger noe både å spise og drikke. Tørrfôr til hunden og katten, samt rester av fisk og kjøtt, kan være et unntak når det gjelder mat, og drikke skal alltid være vann. For all del ikke melk. Det tåler piggsvinet dårlig. Når piggsvinet feter seg opp om høsten, før det skal legge seg inn i et egnet bol for vinteren, kan det veie opp mot 1600 gram. Normalvekta ellers om året er rundt 1200 gram for et voksent piggsvin, og det er først i det fjerde leveåret
det er helt utvokst. Når somrene er lange og tørre, og det er vanskelig for piggsvin å finne nok mat, kan det være viktig å legge ut mat og drikke til de små dyra.

Sover ikke

Om vinteren ligger piggsvin som sagt i dvale, akkurat som flaggermus som heller ikke finner mat om vinteren i Norge. Den trives godt i en gammel komposthaug, under en dokkestue, trapper, inne i steingjerder, i en stille ende av hagen hvor det er mye løv og hageavfall, eller i blader og løv under en beskyttet terrasse. Og de vil ha det tørt.
Under dvalen er det ikke tung søvn, men en tilstand der alle kroppsfunksjonene er satt på sparebluss. Hjertet slår sakte, de puster sakte, og kroppstemperaturen kan gå ned til pluss fire grader Celsius. Det er derfor viktig at piggsvinet feiter seg godt opp om høsten, slik at det har nok fettreserver å tære på gjennom hele vinteren. Og når våren kommer, og de rister av seg dvalen og titter ut av løvhaugen, har det mistet mye av kroppsvekten. De er tynne og sultne, men det er likevel ikke et godt måltid de først tenker på. Det eneste som står i hodet på hannpiggsvinet nå er å lukte seg fram til et hunnpiggsvin å parre seg med. På de små føttene sine kan de pile tre, fire, ja endog fem kilometer hver natt for å lete opp et hunnpiggsvin. I snitt beveger de seg 120 meter i minuttet.

Høye snøftelyder

Mens hunnpiggsvinene tar livet med ro, og er stort sett opptatt av å finne mat når de kryper ut av hiet om våren, blir de forstyrret av kjærlighets-yre hanner. Hannen løper rundt og rundt hunnen og håper at hun vil la seg parre. Men hunnen er ikke så villig som hannen. Hun er gjerne litt kvalitetsbevisst og kaster seg ikke ned for den første og beste beileren. Hun sier ifra med høye snøft at dette ikke er helt ok. Det betyr ikke at hannen gir seg. Det kan gå mange timer med flørting og kurtise og stadige runder rundt hunnen, og lyden som høres gjennom nattemørket er lett gjenkjennelige og høye. Det er heller ikke uvanlig at hannen må dra derfra uten å ha oppnådd det han kom for. Og skulle det dukke opp en ny hann midt under parrings leken, blir det også her som oftest en heftig slåsskamp mellom hannene. Som små,
sinte okser tar de rennefart og klasker hodene mot hverandre. Et spektakulært skue om du er så heldig å liste deg innpå for å se. Og hunnen kunne ikke bry seg mindre.

Fra juni til september

I løpet av våren vil de fleste hunnpiggsvinene ha parret seg, og rundt sankthans fødes de fleste ungene. Men ikke alle er heldig med å finne en partner, derfor fødes det små piggsvinnøster fra tidlig i juni til september. Man kan derfor aldri være sikker på om et hunnpiggsvin har bittesmå unger gjemt i bolet, og det er all grunn til å ta hensyn. Piggsvinet føder mellom en og11 unger, men det vanligst ser fem unger i kullet. Etter en uke begynner piggene å vokse fram, og allerede etter fem, seks uker forlater ungene bolet med sine nesten ferdig utvokste pigger. Nyfødte piggsvinunger er klar for verden stort sett med det samme. De tenger ingen opplæring da alt handler om instinkt. De vet helt av seg selv hvordan de skal lage seg bol, hvordan en snegle skal avslimes, og det viktige; hvordan de skal gni inn piggene sine med spytt. «Spyttklining» er en spesiell adferd som bare piggsvin har. Når piggsvinet slikker på noe (uansett hva det er), begynner det å lage masse spytt som skummer ut av munnen. Så bøyer det seg bakover og slikker dette skummet over piggene på ryggen. Hvorfor dette gjøre er forskerne usikre på.

Merkelige tenner

Tennene til piggsvin er merkelig konstruert, og fungerer som en pinsett slik at det er perfekt til å gripe tak i larver, biller, tusenbein og snegler. De blir heller ikke så gamle. Først og fremt fordi de er utsatt for mange farer, og den verste er trafikken og moderne hagemaskiner. Robotklipper er ingen piggsvin-vennlig maskin. Hubroen er en annen stor piggsvinfiende. Ifølge innhentet informasjon er det eldste, registrerte, viltvoksne piggsvinet blitt 17 år gammelt. Det var i Danmark. Dette er nok dessverre unntaket, og hva som er snittalderen for et piggsvin er det litt usikkerhet rundt. Men har du først vært så heldig å få et piggsvin i hagen, så er rådet å holde grevling, selvgående gressklippere og giftig sprøytemidler unna hagen, og begrense aktiviteten der du tror piggsvinet har bolet sitt. Klarer du det har du mye å glede deg til.

Her samler piggsvinet løv til bolet. Rekorden har et viltlevende piggsvin i Danmark som ble 17 år gammel og døde da av alderdom. Siden piggsvin er utsatt for mange farer, er det antakelig ikke så mange som rekker å bli så gamle, men dette er noe som bør undersøkes nærmere. Hannpiggsvin bruker mer enn dobbelt så store områder enn hunnene om våren fordi de går store avstander for å lete opp hunner. Hanner kan ha 4 km2 stort område, og gå 3-5 km per natt, og de kan gå i 120 m i minuttet.