
Fokuset på fjordens helse er stort. Redaktøren ønsket en liten statusrapport og den kommer her: av Knut Christian Hallan, Fjordansvarlig i Neptune Network.

Det har gått inflasjon i å holde møter, konferanser og mediaoppslag – og BRA ER DET! Den neste store «REDDE OSLOFJORDEN» konferansen er i regi av Oslofjordens Friluftsråd 8. til 9. desember i Oslo.
Bemerkelsesverdig er at det er svært selektivt hvem som får slippe til. Som leder av Neptun Networks Oslofjordengasjement, har jeg ikke gitt opp og få holde et innlegg. Særlig etter de nylige avsløringene at dynamitt og sprengstofffabrikken Chemring Nobel i Sætre i Hurum ikke får ferdig sitt Renseanlegg før i 2029, To år etter planen og klare løfter. Vi forstår at vi må produsere krigsmateriell, men vi godtar ikke at det dumpes nitrogen og kjemikalier ned i en sårbar Oslofjord.
En bedrift i Sande i Vestfold kan på relativt kort tid levere en ny type rensing basert på såkalt omvendt osmose med vibrasjons og rotasjons-teknikk som kan rense 99 % av alt avløpsvann, enten det er nitrogen, fosfor, tungmetaller eller andre kjemiske stoffer. Det har vært prøvedrift i vår egen Vestby kommune, med meget lovende resultater. Litt lenger syd har vi Movar renseanlegget på Fuglevik, som også skal kunne levere null – utslipp etter hvert.
På Øra i Fredrikstad har Frevar åpnet sitt store Renseanlegg, og når flere kloakksystemer kobles til dette, blir det en betydelig forbedring. Også her kan man øke rensekapasiteten fra 80 % til 99 % etter hvert. Går vi videre østover opp i Glomma, finner vi Sarpsborg kommunes Renseanlegg på Alvim, som etter månedsvis med direkte kloakkutslipp, har lovet å være i drift ved nyttår. Her har vi en alvorlig utfordring med store mengder kvikksølv som Borregaards Clor/alkaliefabrikk slapp ut fra 1946 – 1987 og som ligger i sedimenter man vil grave i. Dette blir ikke løst før vi slutter å dumpe i Hvalerskjærgården.
I mellomtiden driver miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen symbolpolitikk som septicpåbud for fritidsbåter, krav om registrering av småbåter som blir senket, byggeforbud i strandsonen og det håpløse fiskeforbudet. Han vil vise at han gjør noe. Man tar ikke tak i hovedutfordringene: avrenning fra landbruket, manglende kommunale renseanlegg – finansiering, og uregistrerte ulovlige utslipp fra kommuner. Vi har til og med det her i Son. Men fokuset hjelper, vi skal klare å redde fjorden vår.
I de siste dager har vi fått vite at klima- og miljøvernminister Andreas Bjellan Eriksen blir skiftet ut. Han er den syvende ministeren vi har måttet forholde oss til siden Malmøykalven deponi-kampen i 2005. Det kan bare være positivt med ny minister og vi håper at Sigrun Aasland tørr å ta noen avgjørelser til fordel for naturen. Det har totalt manglet de siste årene.


