Ørretjubel i Krombekken

En høsttur som tok en uventet vending

Når det er høst og man har en valp på tre måneder, blir turer en naturlig del av hverdagen. Hunden må luftes, få mosjon – og eieren likeså. Går man på veier og gater, møter man stadig folk og hunder, og det er ikke alltid like enkelt å slippe valpen løs.

Heldigvis finnes det mange alternativer når man bor på landet. Med gode sko og klær kan man alltid finne nye stier. Vi har hatt hund i mange år – dette er vår tredje – og tidligere gikk vi ofte ned til hoppbakken og videre inn i skogen på andre siden av bekken, før området ble hugget. Nå har naturen vokst igjen.

En skjult sti og mystiske stemmer

En dag, nede på anleggsveien ved bekken, oppdaget jeg en smal dyretråkk. Dyrene finner som regel den smarteste veien, så jeg bestemte meg for å følge stien ned mot broen ved Vestby Hagen. Derfra kan man enten gå langs jordet eller over mot Kromskogen.

På vei ned hørte jeg stemmer fra bekken. Først trodde jeg det var noe lyssky aktivitet, men en av dem ropte og lurte på om jeg ville se fisken de hadde fanget.

«Fisk i bekken?» svarte jeg. «Er det mulig?»

Møtet med Stian — og en overraskende fangst

Han vinket meg bort og presenterte seg som Stian Stensland. Kollegaen hans satt og merket fisk de hadde fanget. Jeg antok det var småfisk – ørekyte og stingsild – men de nevnte også ørret.

«Vi har fanget en stor en,» sa Stian med et smil. «Bli med, så skal du få se.»

Bare 60 meter oppover bekken sto to menn i vadere. Den ene bar en ryggsekk med ledninger og et apparat som minnet om en metallsøker.

«Vi sjokker fisken med strøm,» forklarte han. «Rekkevidden er liten, men fisken bedøves og flyter opp, så merker vi den og setter den tilbake.»

Da jeg så fisken, ble jeg virkelig overrasket. En flott ørret – stor, selv for en som har fisket mye i fjellet. At ørreten både finner veien hit og trives i en bekk jeg lenge trodde var «død», er rett og slett fantastisk.

Forskning og samarbeid gir liv i bekken

Dette viste seg langt fra tilfeldig. I løpet av uka hadde NMBU vært ute i Krombekken sammen med elever fra Vestby videregående skole, Ragnar Nese fra Vestby kommune og Carina Rossebø Isdahl fra MORSA vannområde.

De kunne slå fast at det nå er betydelig mer ørret i Krombekken enn før – med fisk opp mot 850 gram. Noen hadde allerede gytt, mens flere var gyteklare.

Tiltak som har gitt resultater:

• Utlegging av gytegrus og stein (ved stasjon 2)
• Terskler i kulverten under industriområdet (mellom stasjon 2 og 3)
• Fjerning av kulverten ved hoppbakken

Disse tiltakene har åpnet bekken og gjort den mer levende. NMBU bidrar med forskning og overvåking av vannkvalitet og fiskevandring. Studentene får praktisk feltarbeid, og kommunen får ny kunnskap.

Fisk blir merket – helt ned til 85 millimeter – og forskerne følger vandringen nøye. Noen gjenfangster er allerede gjort, og resultatene sammenlignes med tidligere merkinger.

Foreløpig er det ikke sett sjøørret, men det jobbes med planer for å gjøre passasjen ved fossene i Hølen lettere, slik at fisken på sikt kan vandre helt til og fra Oslofjorden.

En bekk med liv igjen

Bildet har manipulert inn en fisk!

For meg ble dette møtet en påminnelse om alt som skjer rett utenfor døra, uten at vi nødvendigvis legger merke til det. Krombekken – som mange sikkert har gått forbi uten å tenke over – er et flott eksempel på hva naturrestaurering og lokalt engasjement kan få til.

Neste gang jeg går tur med valpen, kommer jeg garantert til å stoppe der igjen – og kanskje se etter vak i vannet.

Krombekken lever.