Peder og Marion viser frem kyllingbingen.

ANNONSE

Sparebank1
ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

“Nysgjerrigperene” i 1B ved Hølen skole viser stolt frem sine 8 gule, litt brune og sorte kyllinger som de har ruget frem i rugemaskin på skolen. Det er stor stas, og prosjektet involverer en rekke fag.

Lærer Tina Bratlie synes også dette er stas.

Metoden de bruker kalles “Nysgjerrigper” og hjelper barn å forske og tenke selv. Kontaktlærer Tina Bratlie er i spissen for kyllingklekk-prosjektet, og hun forteller om stor interesse blant elevene. Hun ramser videre opp alle fagene man er innom: Norsk, matte, naturfag, bærekraftig utvikling. Hun og elevene viser oss et stort tankekart som henger på “tavla”, og elevene løfter opp hver sine Ipads – som alle elevene i Vestby har fått til rådighet nå. Der har de tegnet og skrevet hver sine tankekart, og jammen er det mye å tenke på når en får noe så vanlig som egg, men som er fulle av undere!

Klapp og kos

Marion, Peder, Iver og Trygve, sammen med lærer Tina, tar oss med inn i et eget rom hvor kyllingbingen står. Den er fylt med halm og utstyrt med foringsautomat, vannautomat og en varmeboks de kan være under som fungerer som og kalles “hønemor”. De små nusselige, fjærlette 3 døgn gamle dunballene tripper rundt og spiser og drikker selv. I tur og order holder elevene forsiktig en kylling med begge hendene, og de små får både klapp og kos. De vokser utrolig fort, forteller de, og tenk at de klarer å spise og drikke selv nesten med en gang de kommer ut av egget!

 

Mye læring

Etterpå, i klasserommet, forteller Tina og elevene om hvordan det hele har gått til:
De fikk 12 egg av en bonde, og etter som dagene gikk, gjennomlyste de eggene, og kunne se hvilke det var liv i. En liten prikk og blodårer kom til syne. Det var 8 egg som vokste seg til kyllinger, og etter 21 dager i rugekassa, som måtte holde 37,5 grader og først ha 45% fuktighet, senere 70%, kakket de seg ut en etter en. Noen om natta, men noen om dagen så elevene fikk se at de kom ut, sakte, men sikkert.

To barn og kyllinger en gul og en sort.

Trygve og Peder er flinke og forsiktige.

Mens de lå til ruging, lå de i en slags hengekøye og ble vugget sakte. Trygve forteller hvorfor de måtte vugges:
– Det er for at de skal få varme på alle kanter. – Tina legger til: – Og for at ikke kyllingen skal klistre seg fast inni egget. En ekt hønemor sparker litt rundt på eggene sine.
Det var veldig mye læring i dette. F.eks. hvordan de skulle få opp luftfuktigheten ved hjelp av vann og varme. Helt på slutten tok de ut eggene av “hengekøya” og la de nederst i rugemaskinen. Når de kom ut av eggene tumlet de litt rundt hverandre

Kyllingvakter

Klassen med 31 elever er delt i to, og vi treffer den ene halvdelen. Ut av disse igjen er 4 og 4 elever av gangen kyllingvakter som må passe på at de små får både vått og tørt. Det første de fikk å spise var kokt eggeplomme. Etterpå fikk de pellets tilpasset kylling som elevene slo i stykker med hammer for å få det smått nok. Kyllingnebb er ikke store! I vinduskarmen viser noen av elevene oss hvordan de har dyrket ertespirer i vått papir i plastposer. Dette blir fredagsgodteri for kyllingene før det blir helg og de skal være med en lærer hjem. De må passes på hele tiden.
Vi får høre at en dyrebutikk skal gi dem levende melorm. Det er det aller beste kyllinger vet. Et par av elevene er interessert i å smake de også, og Tina understreker at da må de koke dem først.

Gode hjem

De to mørke kyllingene skal reise fra dem allerede denne fredagen, forteller Tina, og det høres et trist sukk i klasserommet. Men de to kommer til en heldig hønemor som har vært “klukk” en stund og bare ligget på plastegg og øvd seg. I de siste dagene har hun begynt å løfte opp vingene og er kjempeklar til å få noen levende kyllinger under vingene sine. De andre kyllingene skal komme til to gode hjem som har høner fra før når de begynner å bli store.

Å passe på at kyllingene har det de trenger og har det godt, er noe av den viktigste læringen, og barna, som er glad i dyr, synes ikke det er vanskelig i det hele tatt.

 

Nysgjerrigpermetoden

er utarbeidet av Forsknings­rådet,
laget for å hjelpe barn å forske selv på ting de lurer på.

 

Det er en slags oppskrift på å ­forske.

Det er den samme metoden som voksne ­forskere bruker,
bare litt enklere.

 

Dette lurer vi på

– Hvorfor er det slik?

– Legg en plan

– Hent opplysninger

– Dette har vi funnet ut

– Fortell til andre.

 

Jente står og ser på oss. På veggen henger det tekster klassen har skrevet

Her ser vi Asora og tekstene de har skrevet.

 

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement