Ikke helt uventet ble Kulturdøgn Soon nok en suksess for Kai Dybedahl og hans aktive styremedlemmer for. I ni år har Kai stått på gassen for kanskje det største kulturarrangementet i Son. Vil han feire 10 år som festivalgeneral?
Han har akkurat kjørt over Valdresfløya i glitrende solskinn og med noen snøflekker på fjella et stykke borte. Bobilen er parkert på en dertil egnet plass på Beitostølen, og den godt voksne rockeren og ildsjelen koser seg velfortjent i sola med noe lyserødt i glasset, mens duften av norske fjell river i nesa. Bort et saltvann og måkeskrik, trengsel ved kassa-apparatet og gitarreima rundt halsen. Han trenger litt hvile nå, Kai.
Viktig å komme seg litt bort. Få det på avstand. Kjenne på det. Var jo ganske heftig. Å, ja. Har inntrykk av at det var suksess. Kanskje til og med en kjempesuksess. Jeg er jo en smule inhabil, men gode tilbakemeldinger. Bevares. Og det er vel sånn det skal være. Men mange har skylda for at det ble så bra. Jeg har et hardtarbeidende styre i ryggen og uten den hjelpen ville det jo ikke har vært mulig. Husk at det er frivilligheten som vinner hvert år. Det er ingen selvfølge. Jeg mener det ikke er gitt at haugevis av folk stiller gratis til tjeneste hvert år for en festival i vesle Son. Det er stort. Tror du ikke ordføreren gikk ned på kne. Nei, ikke for å fri. Han ba pent om at dette ikke måtte stoppe. Frivilligheten måtte ikke gi seg.
Blir det flere kommunale kroner av slikt?
Kanskje. Vet ikke.
For det er ingen selvfølge at vi får til et arrangement ni år på rad alle innbyggerne i hele kommunen kan være stolte av. Og glede seg over. Alt er jo gratis. En kulturhelg det går gjetord om langt utenfor Son og som både artister, kunstnere og band gjerne vil bidra til å få på plass.
Men noen må dra det hele i gang. Eller hva Kai?
Klart. Det har vært gøy. Og slitsomt. Ni år er lenge, og det er alltid en kamp for å få nok frivillige når aktivitetene ser ut til å øke for hvert år. Men i år var kanskje det beste året vi har hatt. Lørdagen var helt magisk. Må ha vært rekordmange folk på konserten. Og for en stemning.
Rolling stones?
Riktig. Rolling stones tribute. Det var bare Mick Jagger som manglet. Kanskje han kommer neste år når han hører hvor bra det var.
Kai ler.
Og Hølen sangkor. Du verden. For et kor og for en stemning de var med på å skape. Folk var jo helt gale. Rolling stones og Hølen sangkor.
Hørte jeg Royal Albert Hall?
Hva er suksessoppskriften?
Tror det må være miksen.
Her har vil alt fra 12-13 åringen som har laget rockeband, til de beste profesjonelle. Her var Lillebjørn-kameratene, og her var Big Boss storband som virkelig svingte. Det gjorde også en fantastisk to-rader-oppvisning som i likhet med flere av de andre artistene fylte bakgården til Thornegården. Du verden så gøy. Kunstutstilling av høy kvalitet i teltet som vanlig, trebåt utstilling med de feteste Furuholmen båten. Det var til å få vann i munnen av, så lekre var de. Og mye mer. Mye mer.
Og alt er gratis for publikum mens artistene mottar knapper og glansbilder?
Da vi startet i 2017 fikk artistene en brus og en bagett. I dag ligger det noen kroner i kassa, men ikke mange. Timelønna er lav. Fryktelig lav selv om alt av overskudd går tilbake til artistene. Kanskje rekker det til å dekke bensinregninga.
Olabilene trenger ikke bensin, men også det løpet har blitt større.
Til neste år er det 10 års jubileum, Kai. Vanskelig å stoppe nå?
Det har vært vanskelig å stoppe hvert år, men en gang må jeg gi fra meg pinnen. Vi får se. Kulturdøgn Soon vil leve videre. Helt sikkert. Om det blir meg som drar det tyngste lasset får vi se på. Uansett trenger vi mange frivillige.
Og uansett skinner sola her på Beitostølen. Nå skal jeg finne meg en krakk å legge beina på. Når sa du deadline var?
