Høstmagasinet formidler små og store begivenheter i våre nærområder. I noen mørke høstkvelder kan det være nyttig og løfte blikket. Kanskje få litt kunnskap som ikke kan googles og som du vet. Mange av oss har erfart, opplevd, sett eller fått kunnskap som burde deles med andre. Det kan være noe fra fortiden eller nåtiden. Hvem vet om varmepumpa har samme virkningsgrad i dag som da jeg kjøpte den for fem år siden? Eller har kompetansen om hvordan lage den beste hjemmebrenten blitt borte? Her er aspektet stort og sikkert noe for oss alle. Med NMBU som lokomotiv burde det være mange kilder til nyttig informasjon. Innlegg som blir trykt vil også bli godtgjort.
Tema: risiko
Vi vil starte med den tradisjonelle diskusjonen om risiko. Begrepet risiko omfatter mange områder, som kan være like viktige. Helserisiko og ulykkesrisiko er mange opptatt av. Risikoen knyttet til miljø er viktig for oss alle. Teknisk risiko er viktig for mange bedrifter.
Hvordan skal vi forholde oss til risiko?
Først bør man dele opp risikoområder og tiltak for å redusere risikoen. Forsikringer kan redusere risikoen på mange områder. Selv om risikoen er lav, kan konsekvensene bli katastrofale.
Vi vet at en høy risiko kan gi en høy avkastning, men samtidig et stort tap. Særlig innenfor økonomisk risiko er det viktig å kvantifisere hvilken risiko jeg tar og hvordan redusere risikoen. Med stigende rente og høye kraftpriser bør man ha vurdert og beregnet egen risiko. Har man to utgiftsposter som kan variere betydelig så kanskje man burde binde prisen på enten rente eller kraftkjøp. Slike beslutninger bør ofte tas når motsatt løsning er gunstigst. Markedet er selvsagt best på å prise inn endringer før konsumentene vet det.
Store finansielle tap.
Mange husker tragiske finanstap for pensjonsfond og kommunale fond i forrige århundre. Også i vårt område kunne et svindelforsøk i 100 millionerklassen blitt tragisk. I dag har vi fortsatt mange svindelforsøk via internett. Felles for alle er at noen lover en høy avkastning som er fristende for mange. For å redusere risikoen i det store finansielle markedet først og fremst i USA, har økonomer forsket på risikostyringsmodeller. I årene 1981, 1990 og 1997 ble det utdelt Nobel-priser i økonomi til dette fagfeltet. Finansinstitusjoner har stor nytte av disse modellene og har dermed unngått de store tapsskandalene de siste årene. Jeg skal prøve å forenkle modellene og tilpasse beregninger til våre daglige risikovurderinger.
Risikostyringsmodell
En modell beregner forventet maksimalt tap ved en investering over en periode ved et gitt konfidensnivå (= VaR, Value at Risk). Et worst case scenario er viktig for å se om man kan tåle tapet. Kan også benyttes for å beregne maksimal gevinst. I vår verden kan vi være interessert å vite hvor stort finansielt tap vi kan få ved å binde renten eller avtale fastpris ved kraftkjøp.
For å utføre beregninger trenger vi noteringer på priser, renter, valuta, metaller etc. over en lang tidsperiode som vist i figur 1.
Et viktig parameter her er standardavviket som er avviket fra middelverdien.
Med alle noteringene kan vi utarbeide en normalfordelingskurve (figur 2) som viser sannsynligheten for at en gitt verdi skal inntreffe. Dette kan gjøres i excel.
Da kan vi beregne maksimalt finansielt tap ved å kjøpe en fastprisavtale på strøm i ett år ved følgende formel:
VaR = µ*α*Ժ*V
µ = forventet pris 1kr/kWh
α = valgt 5% usikkerhet, feilmargin (1,65)
Ժ = standardavvik 20%
V = volum 20.000 kWh
Innsetting av verdiene i formelen gir et maksimalt tap på 6.600 kr eller tilsvarende gevinst.
På samme måte kan man beregne maksimalt tap ved kjøp av aksjer etc. Som man ser er modellen universell gitt mange noteringer for å beregne en normalfordeling.
Dette er ett eksempel fra min yrkeserfaring basert på statistikk og sannsynlighetsberegning. Dessverre er utarbeidelse av figurer og diagrammer ikke som ønsket grunnet en lengere behagelig pensjonistperiode.
Nå venter vi på ditt bidrag for opplysning av menneskeheten. Det er ingen krav til nøyaktighet og perfeksjonisme. Bare å sette i gang.
