Vi kjører Gamle Mossevei en vakker maidag når alt er lysegrønt, og hvitveisen pynter kantene av den svingete og sjarmerende strekningen langs Gjersjøen. Målet er Tyrigrava. Vi har passert “Hjulet”, og Villa Sandvigen, og i neste nå kan vi svinge inn på den store plassen foran funkisbygget i Gamle Mossevei nr. 55. Tyrigrava. Funkishuset i gul, nygammel drakt, pusset opp inni og utenpå for over 20 millioner kroner, har fått tilbake sitt opprinnelige eksteriør etter bred enighet fra alle involverte. Innvendig er beholdt mest mulig av det originale, men samtidig har rommene fått tidsriktige farger og interiør. J. I. Bygg har gjort et godt stykke arbeid med utførelsen. Tyrigrava AS med planlegging, søknader, arkitektbistand og alt som måtte forberedes før rehabilitering kunne begynne.

Bred kompetanse

I annen etasje i KNAs (Kongelig Norsk Automobilklubs) administrasjon tar generalsekretær siden 2013, og styreleder i Tyrigrava AS, Børre Skiaker, oss smilende imot, og vi får høre om stedets spesielle historie helt fra det var skysstasjon her og om de siste års gledelige endringer. Men aller først; hva er hans eget forhold til motor?

-Helt fra jeg var 16 og tok en mekaniker-utdannelse hos Mercedes for å komme det

nærmeste jeg kunne komme bil, har jeg kjørt. I tenårene motorcross i inn- og utland. Senere Formel-bil på fulltid ute i Europa, hvor jeg også bodde i 4 år. Deretter måtte jeg “komme mer på plass i livet” og utdannet meg innen økonomi, tok utdannelse som kjøreinstruktør og tok til sist juridikum. – Skiaker jobbet også i KNA en periode tidligere, og har vært i den ledende stillingen i de siste 10 årene.

Utmerkelser fra Kulturminnefondet

Vi snakker videre om KNA som sammen med NVK (Norsk Veteranvogn Klubb) kjøpte Tyrigrava i 2017. NVK eier 11%, og KNA resten. Den grundige istandsettelsen av huset er finansiert av egenkapital, noe lån, og i 2019 oktober 2019 fikk Tyrigrava AS tildelt hele én million kroner fra Kulturminnefondet. Tilskuddet var øremerket tilbakeføring av fasaden til det opprinnelige uttrykket. Den 15. september 2021 mottok de den høythengende nasjonale plaketten for godt bevaringsarbeid av Kulturminnefondet.

Original innredning

Vi vises rundt i bygget og kjenner på atmosfæren som “oser av bil”, men også av stil og kvalitet. Bilder av kule biler på veggene. Pokaler og merker og annen dekorasjon fra motorverdenen. 10 klubber har faste møter i de ulike lokalene på huset.

Mye er originalt her inne. Veggene i trappegangen har fliser i stein, trappen er i stein og er pent buet nederst, noe som skapte konflikt pga plassmangel ift tilgang til toalettene for rullestolbrukere. Bare en av utfordringene når en skulle tilfredsstille kravene til det originale, men også til universell utforming.

-Dette løste vi ved å anlegge handikaptoaletter i lokalene til NVK i første etasje vis-a-vis, sier Skiaker, og viser klubblokalet som er dekorert med bilder helt tilbake fra 1920-tallet da det ble arrangert isbaneløp på Gjersjøen. Billøp som var noen av de første bilsport-arrangementene på norsk jord og som bidro til å skape entusiasme for bil og bilkjøring.

-Det har vært flere hensyn å ta, sier Skiaker, og det var en lang prosess å søke riktige instanser før prosessen med rehabiliteringen kunne settes i gang.

Mot syd ligger lokalet til bilfolket, om de skulle ønske å trekke innendørs. Både i NVKs og i dette lokalet finner vi originale veggbilder malt av Brynhildsen på 60-tallet.

I annen etasje holder KNAs administrasjon til i tidsriktige kontorer. Et møtelokale ligger i den buede delen av huset mot syd og er en perle i seg selv.

I toppetasjen har man innredet og tilrettelagt for utleie med rom og sittegrupper til arrangementer som minnestunder, konfirmasjoner og annet. Her er innbydende, og man kan disponere et topp moderne kjøkken og møterom med nødvendig teknisk utstyr etter dagens behov. Eksklusivt fiskebensmønstret parkettgulv skaper en elegant atmosfære. Takterrasse mot syd kan benyttes, og herfra ser man plassen og eiendommen som strekker seg så godt som helt ned til Gjersjøen.

Motortreffene

Plassen ved Tyrigrava er stadig besøkt av motorfans, enten det er med motorsykler, amerikanske eller japanske biler, fordelt på tirsdager (amerikanske), onsdager (MC) og torsdager (japanske). At interessen for motor er på topp, sier besøkstallet for fjoråret på rundt 20.000 besøkende, enten man vil diskutere motor, bilmodeller, vise sin nyanskaffelse eller bare være sosial i miljøet. Kiosken på stedet er betjent av Villa Sandvigen, og catering til arrangementer kan bestilles fra samme sted.

KNA

Kongelig Norsk Automobilklub, etablert i 1907, er den første bilorganisasjonen i Norge. KNA har bestått nesten like lenge som det har rullet biler på norske veier, og klubbens historie er på mange måter sammenfallende med historien om bilismen i Norge.

Børre Skiaker informerer om organisasjonen som er tuftet på frivillighet, men som har et knippe fast ansatte. KNA har vært og er pådrivere i en rekke saker rundt bilismen i landet vårt. Klubben har vært bilfolkets “stemme” siden bilens barndom. Året etter etableringen, ble KNA medlem av Federation Internationale de l’Automobile (FIA) som medlemsklubb nummer 13 på verdensbasis. Den gang bestod kjøretøyparken av 30 motorsykler og 70 biler. Nå har de passert tre millioner.

Da de første bilene kom til landet, fremstod bilen for mange som farlig og upraktisk sammenlignet med hestetrafikken. Veiene i landet var dessuten både smale, ujevne og bratte, og få visste hvordan en bilmotor skulle vedlikeholdes og repareres. Imidlertid, mens et nytt århundre nærmet seg, fikk stadig flere øynene opp for de motoriserte vognene, og med dette var bilfolket født.

KNA jobbet fra første stund med opprettelsen av veisikkerhet, og på senvinteren 1912 kunne man feire at en ny veilov var blitt vedtatt. KNA fortsatte arbeidet med saker forbundet med bilhold og kjøring som tilgang på drivstoff, veistandard og forsikring. Myndighetene tok etterhvert over samfunnsoppdraget med å administrere veiene og bilparken. Bilorganisasjonens oppgave ble å kjempe for bilens og bilistenes vilkår.

Både rally og trafikksikkerhet

Med 20 års deltakelse i Rallye Monte-Carto, dukket det opp et norsk tilskudd til den internasjonale rallykalenderen i 1951; KNA Rally Viking, et stjerneløp spredt rundt i landet. KNA involverte seg i bilturismen, kjøpte aksjer i ferjeselskaper, og etablerte KNA-campingplasser over hele landet og ikke minst hoteller. I tillegg ble bilruter og bilkart en viktig oppgave. I dag arbeider KNA fremdels på lag med bilturismen. De gir årlig ut sitt eget kart “De hemmelige Norske turistveiene” og driver fremdeles sin egen campingplass i Nevlunghavn.

Organisasjonen gikk tidlig i bresjen for trygg trafikk, og var med å danne foreningen som i dag heter Trygg Trafikk. KNA er fremdels trofast støttespiller for dette viktige arbeidet, og i dag er Norge verdensmester i å forebygge trafikkulykker

KNA har en rekke baneanlegg som driftes av frivillige; 5 Gokartbaner, 4 Offroadanlegg, 1 Rallycrossbane og 1 nasjonalt motorsportanlegg. Det er KNAs 29 lokalavdelinger som er ansvarlige for vedlikehold og drift.

Før som nå følger KNA med på utviklingen innen bilindustrien, teknologien, bruken og behovet. KNA er hele tiden opptatt av endringene som skjer innen samferdselssektoren, hvilke utfordringer disse bringer med seg og hvordan de kan løses. Organisasjonen er spesialisten som taler bilfolkets sak. KNA har helt siden starten vært en betydningsfull og aktiv pådriver i norsk samferdselspolitikk.