Det høres ut som om de bare jobber på mikronivå, men det er ikke sant. Nå utvider Drøbak Microsnekkeri betraktelig, både når det gjelder maskinpark og lokaler.
Joakim Berge startet sin vesle bedrift i Holterveien i 2020, og fikk med seg Viktor Rudshaug. De første maskinen ble kjøpt inn, og i dag er det bare i navnet det er et microsnekkeri. Nye store og moderne maskiner har funnet veien inn i snekkerbedriften, maskiner som er med på å gjøre jobben for det som i dag er en bedrift på seks personer, og hvor 70% av oppdragene er for kunder i lokalmiljøet.
Alltid snekret
Vi rusler rundt i det som er i ferd med å bli nye, store snekkerlokaler på Holter industriområde. Da Drøbak vaskeri flyttet ut og over veien, ble det rom for utvidelser for Drøbak Microsnekkeri. Joakim forteller at hans første store snekkerprosjekt var som femåring sammen med sin bestefar. De bygde de en Ola-bil sammen, og for femåringen har det siden vært hammer og sag som har vært leketøyene.
- Jeg har alltid likt å snekre, og var lenge selvlært før jeg kastet meg over møbelsnekkerutdanning. Nå er det bare svenneprøven som gjenstår. Jeg lager egentlig svenneprøveoppgaver hele tiden, men jeg må få somlet meg til å gjøre det offisielt slik at jeg får fullført utdannelsen. - Jeg kunne kanskje ha brukt messestanden vi lagde til Oslo whiskyfestival i heltre eik som et svenneprosjekt, eller skranken til turistkontoret i Drøbak som vi også har laget. Men det ble det ikke tid til. Jeg får ta meg sammen en dag, sier han med en liten latter.
- Vi hadde ikke før startet opp bedriften før koronaen banket på døra, forteller Joakim. – Det var på mange måter et lykketreff for oss, i motsetning til for mange andre. Folk holdt seg hjemme, de måtte ha noe å gjøre, og da var oppussing en aktuell aktivitet. Vi merket solid pågang og pandemien ga oss på mange måter en flying start.
Møbler på mål
- Vi er vel strengt tatt en slags konkurrent til IKEA og andre store møbelforretninger. Den store forskjellen er at våre møbler lages på mål. Kunden tar kontakt, vi gjøre et hjemmebesøk, måler opp det kunden ønsker seg, og drar tilbake til fabrikken hvor tegner alle mål inn i 3D software. Vi går fram og tilbake med kunden om ulike løsninger og design, og når alle er glade og fornøyde starter prosessen med å lage møblene.
- De moderne maskinene gjør mye av jobben, men det forutsettes at de mates riktig i forhold til tegningene vi lager. Den siste finishen, og sluttføringen med å sette sammen alle komponentene riktig, er det vi håndverkere som gjør. Vi jobber veldig nær kunden hele tiden, noe de fleste føler som betryggende. De er med på prosessen fra A til Å. Ved å investere i gode og solide maskiner klarer vi å holde prisnivået på et konkurransemessig riktig nivå. Å snekre alt selv fra bunnen av ville ha vært umulig rent prismessig.
Joakim innrømmer at han har en morsom hverdag sammen med sine kollegaer på snekkerverkstedet i Drøbak. Ingen dag er lik, og utfordringene er mange. Han understreker at det slettes ikke bare er å trykke på en knapp så ordner maskinene resten. Å kunne snekkerhåndverket er fortsatt det viktigste.
- Vi har hatt stor glede av å bidra til ulike prosjekter i lokalsamfunnet, forteller Joakim. – Vi lagde noen sofaer til Drøbak skoles bibliotek som vi designet slik at elevene skulle føle at de var omringet av bøker. Til Drøbakfestivalen kom det opp en miljøvennlig ide om ikke å kaste brukte glass, men levere de tilbake. I den forbindelsen ble det komponert en liten returbong av tre, som mange har tatt vare på som et lite samleobjekt.
- Men vi må hele tiden være på ballen. Det er hard konkurranse der ute, og vi merker at det går litt i bølger. Noen perioder er stillere enn andre, men akkurat nå har vi god kontroll på ordreboka. Det er luksus å komme leve av oppdrag i lokalsamfunnet, samtidig er det gøy at vi også etter hvert har blitt lagt merke til utenfor kommunen.
Egne produkter
Det er ikke aktuelt for Joakim å lene seg mot veggen og stole på at kundene kommer seilende inn på ei fjøl. Derimot skapes det hele tiden nye ideer, og et brennende ønske er å lage egne prodkjer som kan selges både lokalt og i nye markeder.
- Å kunne lage en egen møbelserie er noe vi har langt framme i pannebrasken, forteller han. – Hva dette skal være er fortsatt på tegnebrettet, men vi sysler med noen ideer. I dag produserer vi noen fine spekefjøler og noen enkle brikker til å ha under flasker og glass, men vi ønsker å gå videre. Det vil kreve mye av oss, også rent økonomisk. Derfor er det ikke fritt for at vi er litt industrimekanikere innimellom all snekringen. Det koster å ha en service-mekaniker på besøk, så mye av jobben med å reparere og kalibrere maskinene må vi klare selv. Når det gjelder den indre hjernen og elektronikken trenger vi hjelp.
- Å drive som vi gjør, en liten bedrift med stor konkurranse, krever at vi har orden på sysakene. Jeg må stille tæring etter næring samtidig som vi er fremoverlent. Ting må gå i riktig tempo skal vi klare å skape noe som er varig. Jeg synes vi er godt i gang. Vi har hatt en gode opplevelser de første årene og jeg har stor tror på tiden som kommer, avslutter Joakim.