Ole Martin Tomter lever og ånder for grønnsaker. Gården Haneborg i Frogn er nærmest blitt en turistattraksjon for kommunen når det gjelder selvplukk. Tomter tror på nok en god sesong.

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Mann står foran skilt der det står Gårdsbutikken

Gårdsbutikken er åpen hele året.

Det blåser en sur nordvestlig vind over Haneborg gård. Forsommerdagen er kald, og under hundrevis av meter med plastduk sloss maisen for å holde varmen. Den kjemper mot ugresset som ser ut til å tåle all slags vær, men den vet ikke at deres dager går mot slutten. Ugresset under duken skal brennes.

Ole Martin Tomter plasserer oss i en godstol i vinterhagen. Han har nylig gjort seg ferdig med TV2 som er et av mange medier som er interessert i driften til suksessbonden i Frogn. 40-50.000 mennesker besøker gården i sesongen, og slik tall får mange til å sperre øynene opp. Også TV kanaler.

– Klart det blir spesielt i år, svare rTomter på vårt gjentagende virusspørsmål. – Vi må ta våre forhåndsregler men jeg tror vi skal være godt rustet når sesongen starter.

Det piper i mobilen. – Nei, det er bare gårdsbutikken som er åpen, svarer han. – Nei, vi har ikke noe selvplukk nå. Det er litt for tidlig. Vi har såvidt plantet ut. Ring tilbake om to måneder så skal vi se om det er noe å hente.
Han smiler. Rister litt på hodet men er ikke oppgitt.

– De kommer hele tiden. Spørsmålene om det er selvplukk. Vi har enormt med henvendelser. Det begynner allerede i mars, midt i skisesongen. Jeg ser på det som positivt fordi folk er opptatt av å besøke oss, og det er hyggelig, men jeg stusser litt over om de har tenkt seg godt nok om før de ringer.
– Når det er sagt så holder vi gårdsbutikken vår åpen hele året, og der er det godt med besøk. Vi har egne produkter som har overvintret, og sper på med egg, mel, honning og en del andre biprodukter. Også det en slag selvplukk siden alt er basert på tillit. Folk plukker i hyllene og betaler på en terminal når de går. Systemet er supert og folk er ærlige. Vi har tatt noen tester i forhold til innkjøp og salg, og det stemmer ganske så bra.

Vindkastene tar tak i trærne utenfor og gradestokk kan ikke skryte av å være særlig på høyden.
– Vi som lever av jorda er alltid opptatt av været, forteller Ole Martin. – Nå har vi hatt to helt forskjellige somre, og det gir oss masse læring og ulike utfordringer. I forfjor var det en knallsommer og da var det massevis av mais, mens det var mindre av andre arter. I fjor var det vått og ikke så varmt, da var det mindre mais men mer av en rekke grønnsaker. Og av korn. Men været får vi ikke gjort noe med. Jeg har lagt ut en del varmeduker og så satser jeg på at når vi kommer til september så er alt glemt.

Når det gjelder årets sesong så er han både spent og optimistisk. Spendt på om han får arbeidsstokken på plass, og hva nordmenn tenker etter våren vi har vært gjennom.

– Jeg tror faktisk vi kan få masse besøk. Både fordi folk flest oppholder seg mer hjemme, de søker nære opplevelser, vil høste sine egne grønnsaker, fordi vi ligger der vi gjør med halvannen million mennesker rundt oss, og fordi det skapes en bevissthet på verdien av kortreist, lokal mat. Så får vi sørge for at folk føler seg trygge og gjøre alt etter boka. Det blir nok innkjøp av litt pleksiglass og nok såpe.

Et kortreist wienerbrød fra Drøbak legges på bordet og kaffemaskinen har gått en runde. Et par biler svinger oppom tunet og gårdsbutikken for tydeligvis besøk. Han innrømmer at det er mais som er hovedproduktet, og at det er maisgården folk flest sier når de skal på tur til Haneborg. De skal til maisgården i Drøbak.
– Men vi har mange titalls ulike grønnsaker, forteller Tomter. – Gulerøtter og blomkål i mange farger. Når jeg sier jeg dyrker kål er det ikke bare et slitent kålhode til fårikål middagen. Nei det er fellesbetegnelsen for all type kål, enten det er blomkål, hodekål, spisskål, knutekål, brokkoli, rødkål for å nevne noen sorter.

– Så har vi en rekke typer rot-grønnsaker, eller beter som jeg liker å si. Ulike type bønner, et drivhus med tomater i alle farger og masse mer. Og så planter vi på en måte som gjør at ikke alt kommer opp samtidig, og da mener jeg av samme sort. Vi forsøker å strekke sesongen slik at de fleste varene kan kjøpes i flere måneder. Da må vi plante riktig.

Gården Haneborg har vært i familien Tomters eie siden 1923. Da satt gamle Haneborg i bryggerhuset og spilte poker og var i ferd med å spille seg fra gård og grunn. Da dukket Ole Petter Tomter opp, tok tak i kragen til Haneborg og sa: «Hør her mann».
– Kanskje ikke ordrett, innrømmer Ole Martin, men bestefar fikk iallefall stoppet spillingen og kjøpte det som var igjen av gården.

Han innrømmer at det er mye jobbing. Lange dager i en hektisk sesong, og at driften er så tett opptil økologisk drift det er mulig. Luker ved hjelp av brenning eller med bøyd rygg, sprøyter aldri på spiselig produkt, og er nøye med gjødsling.

– Vi høster friske grønnsaker hver eneste dag, og kunden får alltid ferske varer. Det er ingen mellomledd som forsinker varen fram til disk, noe som gjør at grønnsakene våre holder seg lenger hos forbruker. Det har selvsagt folk oppdaget og tilbakemeldingene er veldig positive.

Vi rusler ut på tunet. Svinger innom gårdsbutikken. Ole Martin hilser på noen kunder og tar oss med inn i drivhuset hvor tomatene er kommet i tenåringsalderen. Vi hutrer oss ned til en av maisåkrene og kikker under plasten. Jo da… tid for luking. Ingen fluer enda.

Skiltet med gårdsbutikk lyser mot oss. Ole Martin lener seg mot varemerket sitt. Ferske grønnsaker fra egen åker og egen butikk. Hvis han vil kan han gjøre som mange drømmer om. Sette seg på hesteryggen og ri rundt egen eiendom og sjekke at alt er bra. At ikke rådyr, elg og hare har vært og forsynt seg, og at veksten er god. Han nikker på hodet.

– Jo da. Jeg har sett Vipa i år.

Det blåser en sur nordvestlig vind over Haneborg gård. Forsommerdagen er kald, og under hundrevis av meter med plastduk sloss maisen for å holde varmen. Den kjemper mot ugresset som ser ut til å tåle all slags vær, men den vet ikke at deres dager går mot slutten. Ugresset under duken skal brennes.

Ole Martin Tomter plasserer oss i en godstol i vinterhagen. Han har nylig gjort seg ferdig med TV2 som er et av mange medier som er interessert i driften til suksessbonden i Frogn. 40-50.000 mennesker besøker gården i sesongen, og slik tall får mange til å sperre øynene opp. Også TV kanaler.

– Klart det blir spesielt i år, svare rTomter på vårt gjentagende virusspørsmål. – Vi må ta våre forhåndsregler men jeg tror vi skal være godt rustet når sesongen starter.

Det piper i mobilen. – Nei, det er bare gårdsbutikken som er åpen, svarer han. – Nei, vi har ikke noe selvplukk nå. Det er litt for tidlig. Vi har såvidt plantet ut. Ring tilbake om to måneder så skal vi se om det er noe å hente.
Han smiler. Rister litt på hodet men er ikke oppgitt.

– De kommer hele tiden. Spørsmålene om det er selvplukk. Vi har enormt med henvendelser. Det begynner allerede i mars, midt i skisesongen. Jeg ser på det som positivt fordi folk er opptatt av å besøke oss, og det er hyggelig, men jeg stusser litt over om de har tenkt seg godt nok om før de ringer.
– Når det er sagt så holder vi gårdsbutikken vår åpen hele året, og der er det godt med besøk. Vi har egne produkter som har overvintret, og sper på med egg, mel, honning og en del andre biprodukter. Også det en slag selvplukk siden alt er basert på tillit. Folk plukker i hyllene og betaler på en terminal når de går. Systemet er supert og folk er ærlige. Vi har tatt noen tester i forhold til innkjøp og salg, og det stemmer ganske så bra.

Vindkastene tar tak i trærne utenfor og gradestokk kan ikke skryte av å være særlig på høyden.
– Vi som lever av jorda er alltid opptatt av været, forteller Ole Martin. – Nå har vi hatt to helt forskjellige somre, og det gir oss masse læring og ulike utfordringer. I forfjor var det en knallsommer og da var det massevis av mais, mens det var mindre av andre arter. I fjor var det vått og ikke så varmt, da var det mindre mais men mer av en rekke grønnsaker. Og av korn. Men været får vi ikke gjort noe med. Jeg har lagt ut en del varmeduker og så satser jeg på at når vi kommer til september så er alt glemt.

Når det gjelder årets sesong så er han både spent og optimistisk. Spendt på om han får arbeidsstokken på plass, og hva nordmenn tenker etter våren vi har vært gjennom.

– Jeg tror faktisk vi kan få masse besøk. Både fordi folk flest oppholder seg mer hjemme, de søker nære opplevelser, vil høste sine egne grønnsaker, fordi vi ligger der vi gjør med halvannen million mennesker rundt oss, og fordi det skapes en bevissthet på verdien av kortreist, lokal mat. Så får vi sørge for at folk føler seg trygge og gjøre alt etter boka. Det blir nok innkjøp av litt pleksiglass og nok såpe.

Et kortreist wienerbrød fra Drøbak legges på bordet og kaffemaskinen har gått en runde. Et par biler svinger oppom tunet og gårdsbutikken for tydeligvis besøk. Han innrømmer at det er mais som er hovedproduktet, og at det er maisgården folk flest sier når de skal på tur til Haneborg. De skal til maisgården i Drøbak.
– Men vi har mange titalls ulike grønnsaker, forteller Tomter. – Gulerøtter og blomkål i mange farger. Når jeg sier jeg dyrker kål er det ikke bare et slitent kålhode til fårikål middagen. Nei det er fellesbetegnelsen for all type kål, enten det er blomkål, hodekål, spisskål, knutekål, brokkoli, rødkål for å nevne noen sorter.

– Så har vi en rekke typer rot-grønnsaker, eller beter som jeg liker å si. Ulike type bønner, et drivhus med tomater i alle farger og masse mer. Og så planter vi på en måte som gjør at ikke alt kommer opp samtidig, og da mener jeg av samme sort. Vi forsøker å strekke sesongen slik at de fleste varene kan kjøpes i flere måneder. Da må vi plante riktig.

Gården Haneborg har vært i familien Tomters eie siden 1923. Da satt gamle Haneborg i bryggerhuset og spilte poker og var i ferd med å spille seg fra gård og grunn. Da dukket Ole Petter Tomter opp, tok tak i kragen til Haneborg og sa: «Hør her mann».
– Kanskje ikke ordrett, innrømmer Ole Martin, men bestefar fikk iallefall stoppet spillingen og kjøpte det som var igjen av gården.

Han innrømmer at det er mye jobbing. Lange dager i en hektisk sesong, og at driften er så tett opptil økologisk drift det er mulig. Luker ved hjelp av brenning eller med bøyd rygg, sprøyter aldri på spiselig produkt, og er nøye med gjødsling.

– Vi høster friske grønnsaker hver eneste dag, og kunden får alltid ferske varer. Det er ingen mellomledd som forsinker varen fram til disk, noe som gjør at grønnsakene våre holder seg lenger hos forbruker. Det har selvsagt folk oppdaget og tilbakemeldingene er veldig positive.

Vi rusler ut på tunet. Svinger innom gårdsbutikken. Ole Martin hilser på noen kunder og tar oss med inn i drivhuset hvor tomatene er kommet i tenåringsalderen. Vi hutrer oss ned til en av maisåkrene og kikker under plasten. Jo da… tid for luking. Ingen fluer enda.

Skiltet med gårdsbutikk lyser mot oss. Ole Martin lener seg mot varemerket sitt. Ferske grønnsaker fra egen åker og egen butikk. Hvis han vil kan han gjøre som mange drømmer om. Sette seg på hesteryggen og ri rundt egen eiendom og sjekke at alt er bra. At ikke rådyr, elg og hare har vært og forsynt seg, og at veksten er god. Han nikker på hodet.

– Jo da. Jeg har sett Vipa i år.

Liker å støtte lokalt

Mann i butikken

Bent Buajordet er fast kunde hos Tomter

Bent Buajordet er fast kunde hos Ole Martin Tomter. Alt av grønnsaker og egg handles rett fra bonden.

Dette er en kjempegrei løsning. Ordner alt selv. Henter varene i hyllene å betaler med kort. Det går helt knirkefritt. Og så støtter jeg lokale produsenter. Det er viktig for meg. Jeg kjenner mange som leverer sine produkter hit, og klarer vi å sette de store kjedene litt i skyggen er det positivt.

– Her er varene helt ypperlige. Aldri noe å klage på og for meg er det viktig å vite at vi kan være selvforsynte. Det har vi sett betydningen av i den tiden vi nå er inne i. Håpet er at kunnskap og gode holdninger skal gjøre tilbud som dette enda mer populært i tiden som kommer, understreker Bujordet før han klikker inn varene på displayet, legger betalingskortet på riktig sted, og smiler fornøyd.

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement. Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement