ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Full aktivitet på verkstedet
Det lukter olje og motor. Ilter brumming fra en kantklipper møter oss i døra. Det samme gjør 15-20 fornøyde og smilende ungdommer. Det er onsdag og mekkekveld i Biltilsynets gamle lokaler på Seiersten sentrum i Drøbak.
Ungdommen har knapt tid til å kikke opp da vi gjorde vår ankomst. Ivrige hender skrudde på små motorer, satt sammen deler på noe som skulle bli til en motorisert Olabil, samarbeidet med voksne ledere hva som skulle til for å få festet noen ledninger eller satt krokbøyd over liten kjelke som var gjort om til en elektrisk doning. Her var det ingen som kjeftet eller slang med leppa. Her var det god stemning og et herlig samarbeid som svirret gjennom lufta.
Casper Stensby har satt en gressklipper motor i sin Olabil
Kjempekult sted å være
Casper Stensby viser oss bilen sin. Han håper å få den ferdig til Borgertoget i Drøbak 17. mai. Med litt hjelp av bestefar har de snekret karosseriet til en skikkelig Olabil. Bare at denne skal få noen raske hester under trekassa av et panser. En Stiga Park gressklipper ble anskaffet fra Sverige hvor familien har hytte. Nå er motoren på gressklipperen «mekket» opp fra 50 til 400 kubikk.
- Jeg har montert det meste selv, forteller Casper sindig. – Jeg har brukt mange timer foran skjermen og brukt YouTube som læremester. Der finner jeg ut av det meste. Men alt må jo gjøres, og nå skal sveise og lage nye motorfester, legger han forsiktig til.
- Så nå vil det gå fort å klippe plenen?
- Ja, jeg tror det, svarer han med et lurt smil.
Bruker garasjen hjemme
Marius Graarud smiler også lurt, og vil helst ikke la seg fotografere. En liten stund. Han kommer lydløst susende inn på mekkeverksted på sin hjemmelagde elektriske asfaltracer. Et gammelt akebrett er bygd om ved hjelp av motoren fra en sparkesykkel. Alt har han gjort selv, og all mekking skjer i pappas garasje, hvor familiebilen er blitt henvist til gårdsplassen.
-Jeg synes det er kjempegøy å mekke, forteller Marius og kikker på oss med kvikke øyne. – Å bygge om akebrettet var noe jeg fant på selv, og da er motoren fra en sparkesykkel helt super å bruke. Det er en kul hobby, og det er gøy å være her på mekkeverkstedet hvor jeg kan få hjelp til å løse ulike detaljer.
- Er fatter'n sur fordi du beslaglegger garasjen?
- Ja, litt. Selv om han ikke sier noe, svarer Marius hemmelighetsfullt.
Høy trivselsfaktor
Å skifte motor på en ATV går som smurt for 15-åringen Sander Miltvedt Lyngmyr
Påskemagasinets utsending rusler rundt i de gamle lokalene klubben leier, og lar seg imponere av stemningen blant de 18-20 ungdommene som er til stede. Det
er atmosfære av «trenger du hjelp», av vennskap, samhold, idealisme, entusiasme, glede over å lære, glede over å mestre og ikke minst respekt for hverandre.
Verktøy skifter hender, en fastlåst skrustikke åpnes av kompisen, et hjul får nytt dekk, ledninger kobles om, treplater skrus fast og to 12-13 åringer sitter på huk og samarbeider om å skru sammen en litt vrien motordel på en gressklipper som er donert klubben, og som skal fikses og selges.
- Det er et utrolig godt miljø her, forteller Per Gunnar Hoel.
Han er til daglig kirkegårdsarbeider i kommunen, og får åpenbart bedre kontakt med mennesker på mekkeverkstedet enn på kirkegården.
- Her har mange funnet et viktig møtepunkt, og et miljø de er trygge i, forteller han. – Det er helt utrolig hva ungdommen får til. Alle hjelpe hverandre. Det er ikke et vondt ord å høre. Interessen for å mekke har tatt skikkelig av, og vi er 10 frivillige voksne som er sammen med ungdommene. Det gir oss masse.
Sindre Sandberg (t.v.) er en av 10 frivillige voksne som gir gode råd til bl.a. Marius Graarud
Trenger noen sponsorer
- Det koster selvsagt penger å drive klubben, som startet for vel halvannet år siden, og som virkelig blomstrer. Å se hva klubben betyr for disse ungdommene, for ikke å snakke om hva de får til, er rett og slett imponerende. Vi tar gjerne imot noen flere sponsorer, legger Hoel til.
- Vi får hjelp av kommunen, men det er grenser for hva de kan gi oss av midler i disse tider. Er det noen der ute som kan tenke seg å slå et slag for ungdommen, ja da skal vi love at de ikke har problemer med gressklipperen, sier Hoel skøyeraktig.
Sindre Sandberg er også en av de frivillige voksne som gir ungdommen råd. Han husker godt da han selv fra ungdomsskoleelev og gjorde det glimrende på sløyden, men tilsvarende dårlig i engelsktimene. Han vet hva mestring betyr.
- Her er ungdommene i et miljø hvor de får følelsen av å skape noe. De slipper å lage rapporter om hvordan de fikk satt sammen gressklippermotor. Eller hvordan de bygde en Olabil. Resultatet av det de har gjort er i seg selv rapporten. Der har skolen mye å lære.
- Det er nok gleden av å se hvordan de unge tar utfordringer på strak arm. Hvordan de trives og hvordan de samarbeider som er gleden ved å være her, forteller Sandberg.
-Hvem er det som steker vafler i dag?
