Etter en mangeårig, noe tilbakelent, tilværelse i foajeen til akvariet i Drøbak, og gjerne forbigått av alle som skal kikke på svømmende fisk, har Norsk lutefiskmuseum, Drøbak, flyttet seg til museet De maritime samlinger, i Kroketønna i Drøbak. Dette ble feiret med stor stå hei for få dager siden.

Stor begivenhet

Museets generaldirektør, Tom ­Johansen, var krystallklar i sin tale på at denne begivenheten var en av tre store museumsfor­flytninger i 2021. Nemlig flyttingen Munch­museet, Nasjonal­museet og Norsk lutefiskmuseum, verdens eneste.
Eller som Johansen sa det i sin tale:
– I vårt land står vi foran tre store begivenheter innen kultur­sektoren. Vi venter på gjenåpningen av Nasjonalmuseet, vi venter på gjenåpningen av Munch museet og ikke minst har vi ventet på gjenåpningen av Lutefisk­museet. Snakk om et land med høye kultur­skuldre.
Gjenåpningen av lutefiskmuseet fikk derfor mange til å samle seg i Kroketønna, den lokale museumsgata i Drøbak, denne vakre høstkvelden. For det var noen nervepirrende måneder i vinter da det så ut som om lutefisk­museet hadde mistet alle sin venner. Det var ingen hjelp å få verken av turistsjef, kultursjef eller andre i kommunen da forflytningspøkelset dukket opp. Selv styreleder i akvariet, som tidligere hadde uttalt at det aldri ville komme på tale å kaste lutefiskmuseet ut av akvariet, var alt annet enn lutter øre for gode forslag om å la museet fortsatt leve blant svømmende fisk.

Slukøret hjem

– Vi gikk slukøret og lutrygget hjem fra flere samtaler med det vi trodde var våre venner denne vinteren, uttaler Tom Johansen og visedirektør Jan Kåre Øien.
– Men midt i denne tunge stunden kom åpenbaringen og den reddende engel. Nei…. ikke Røde Kors, men i form av en hilsen fra Drøbak båtforening, en forening hvor solen aldri går ned for dens medlemmer. Det skulle ryddes plass for oss i bygningen som huser foreningens maritime samlinger, og dermed kunne vi rette oss opp i ryggen. De tok ansvar da alle andre sviktet, og med god hjelp fra Sander Thorstensen har vi etablert et lekkert lite museum, langt mer synlig enn det forrige, forteller Johansen.

I snart 25 år

– I snart 25 år har lutefiskmuseet vært en inspirasjon for så mange. Og det vil vi fortsette å være, forteller Johansen entusiastisk.
– Vi vil fortsatt vise hvordan lute­fiskens liv fra fødsel til glovarm tallerken arter seg og hvordan ­elskeren kommer inn i bildet. Vi vil fortsette å være et samlingssted for lidenskapelige lutefisk­elskere og et sted hvor deprimerte elskere kan søke trøst i den verste sommerknipa. Og vi vil være et trygt hjem for alle de titusener av lutefiskelskere som finnes i ­Drøbak.
– Nå ser vi ser lyst på fremtiden og vi gleder oss til Lutefisken dag i oktober, som med noe redusert oppmøte vil arrangeres på Kumle­gaarden. Jeg vil legge til, som vanlig.
Og det var Kumlegaarden som kunne servere jubileumskake før alle hyldningstalerne tok ordet. Det var taler både av folk fra innlandet og fra Drøbak. ØB’s Ole Endresen, en ihuga lutefiskspiser fra innlandet, sang sogar egen lute­fisksang til ære for museet. Før han overrakk sin gave, et glass Utsira kryddersild.
Æresmedlemmer tok del i sangen O lutefisk, skrevet i sin tid av Oskar Kvåle, flere gode taler ble framført, foreningens høye beskytter Sophia Loren hadde sendt sin hilsen, og alle var enige om at den nye plasseringen av Norsk lutefiskmuseum, Drøbak, verdens eneste, er særdeles riktig. Eller som en så riktig uttalte seg; vi er endelig kommet hjem.