På Hadeland Glassverk har det i sommer vært en stor utstilling: «Leonardo da Vinci 500 Years Of Genius» som har fortalt om Da Vinci som oppfinner, kunstner, forsker, anatomist, ingeniør, arkitekt, skulptør og filosof. Det er 5oo år siden han døde, og det ville de markere. (d.1519).

Maleri Leonardo Da Vinci

Leonardo da Vinci er ikke minst kjent som maler, og både bildet «Nattverden» hvor Jesus sitter til bords med apostlene og maleriet av den smilende Mona Lisa, som vi finner i museet Louvre i Paris har mange et forhold til.

Det siste måltid med disiplene.

Leonardo da Vinci –  Nattverden.

Men, vi har jo også vår Leonardo da Vinci her i Ås

– den unike Leonardobroen over E 18 ved Nygård som maleren og kunstneren Vebjørn Sand arbeidet i flere år for å få oppført. Leonardo da Vinci tegnet denne broen opprinnelig i år 1502.

Vebjørn Sand fikk se denne bro-tegningen i en utstilling om Leonardo da Vinci midt på 1990-tallet og ble fascinert av dette ingeniør-byggverket.

Og – Sand er produktiv, denne broen måtte han få bygget – men hvor?

På samme tid kom han i kontakt med kinosjefen i Ås, Terje Kristiansen, han er også en som gjerne trår til med sine ideer, så her fikk Vebjørn Sand en medsammensvorne og i 1996 satte de i gang. Kunne man bygge denne broen et sted i Ås?

Tegning av Leonardobroen

Leonardobroen blir virkelighet.

Det var landskapet ved Nygård i Nordby ved E 18 som pekte seg ut, og etter hvert sa kommunestyrene både i Ås og Ski JA til en reguleringsplan. Og nå skulle denne broen som var ment bygd av stein ved Bosporus oppføres over en vei i Ås, og nå med limtre-konstruksjoner i stedet for stein.

Vebjørn Sand har fortalt at prosjektet startet med prosjektering og arbeide med den laminerte tre-designen, her var både arkitekter og ingeniører i samarbeide med Vebjørn selv – han ønsket et nytt nasjonalt landemerke.

Sand sier: «Vi brukte nesten seks år på å få broen realisert, det var samarbeide med Terje Kristiansen, kinosjefen i Ås – og folk i Ås sto på.» Broen ble åpnet i oktober 2001 av dronning Sonja. en stor begivenhet, med Vebjørn Sand tilstede, masse folk og store presseoppslag.

MEN – E 18 mellom Retvet og Vinterbro skal i vår tid utvides til firefelts vei, noe som under planleggingen her fikk et problem med Leonardobroen, og faren var stor for at broen måtte rives. Det viste seg å bli trangt under selve broen for en firefelts vei.

Men heldigvis, broen ble reddet ved at Vegdirektoratet godkjente en litt smalere motorvei under broen

– Vegdirektoratet sa videre: «og samtidig kan man finne alternative løsninger på støyskjermer m.m. slik at broen vil bli stående rimelig fritt også i fremtiden.» Dette var godt å høre, og Vebjørn Sand har da også uttalt: »man må jo bare bevare denne broen som et unikt kunstverk og landemerke der den har stått siden den ble ferdig i 2001.»

Leonardobroen i Ås tatt en septemberdag i fint lys, og åkeren er nyslått

Leonardobroen i Ås. Foto AaW-O 19.9.2020.

Hva med en rasteplass i nærheten hvor folk kunne få komme helt inntil broen?

Kanskje gå en liten tur over selve broen? Det hadde vært et stort ønske. På spørsmål til Vebjørn Sand om dette sier han: «Det hadde vært fantastisk med en rasteplass eller en mulighet til en liten stopp for folk med lyst til å komme en rask tur bort til broen – den er jo et lite ikon. Der kunne det være informasjon om broen, konstruksjonen og historikken.» Han forteller videre at Leonardobroen her er den første av i alt seks broer som er oppført, og så forteller Vebjørn om isbroene som er basert på samme designet og som ble oppført i Antarktis, foran FN bygningen i New York, på Grønland, og under cop 15 møtet i København i 2009. Alle disse broene hadde et miljøperpektiv sier han. Det han ikke fortalte er at alle disse broene er det han selv som har bygget! Og den sjette, og siste Leonardo­broen ble bygget ved Leonardos slott i Amboise i Frankrike.

Mary-Ann Breisnes, delprosjektleder for E18 forteller at det dessverre nok ikke vil bli noen mulighet for rasteplass eller stopp i nærheten av Leonardobroa på østsiden, her vil det også bli flere store støyskjermer mot bebyggelsen. Det vil også bli noen andre endringer i forhold til i dag – fordi veien under broen skal bli bred nok må hele veien senkes med 1,5 m., og samtidig gjøres det litt endringer med inngangen til broen fra øst. Når det gjelder det å besøke Leonardobroen sier hun at den beste muligheten vil være fra Kongeveien, eventuelt kjøre opp til busslommen mot Askehaugveien og gå ned.

Her ser vi bro-området, også med støyskjermer mot østsiden på nye E 18. Kilde: Kartverk Statens vegvesen.

Forfatteren her tenker jo at broa også er veldig flott å se nettopp fra vestsiden – tenk om man kunne finne en løsning for en liten stopp og en rasteplass her. Det hadde vært ideelt, hit kommer man via Nygårdsbroen uansett om man kommer E 18 sydfra eller nordfra.

Ordfører Ola Nordal sier at det jo hadde vært hyggelig med en liten rasteplass ved Leonardobroa, men sier også at når det gjelder dette ønsket vil det dessverre ikke ligge til rette for parkering eller besøk på østsiden av E 18 nært ved broa. Både busslommen og den lille parkeringsplassen i dag blir borte, og kommunen eier ingen arealer i nærheten som kan brukes. Den beste tilgangen – sier han, må være å parkere oppe ved Nordby kirke, eventuelt ved Solberg skole og så gå ned til broa.

Og – så får vi håpe for vår alles del….

At når arbeidet med E 18 og området rundt Leonardobroen nærmer seg ferdigstillelse at Ås kommune og Statens Vegvesen – eventuelt sammen med private eiere – finner en løsning for en liten rasteplass med informasjon om broen litt oppe i Kongeveien på vestsiden.

Vebjørn har også et ønske om at belysningen av broa som var tidligere kan komme på igjen, «fordi lyset gir en så fin dimensjon av broa når man kjører under». Og må Vegdirektoratet får rett i at «Broen vil bli stående rimelig fritt også i fremtiden.» og vi alle ønsker at den flotte belysningen kommer på igjen. 

Mer om dette i Julemagasinet.

Til slutt litt om Roseslottet.

Bilde av Roseslottet med tekst roseslottet 2020

Dette flotte og ruvende kunstverket ligger rett ovenfor Frognerseteren, et kjempearbeid hvor Vebjørn Sand har vært prosjektskaperen, men også hans bror Eimund er med, slik at de sammen har vært kunstneriske ledere for kunstinstallasjonen som helhet. Roseslottet åpnet 13. juni. Hele prosjektet tar utgangspunkt i krigsårene 1940-45 og at det nå er 80 år siden Norge ble angrepet og 75 år siden frigjøringen. Brødrene Sand har her ønsket å hedre dem som under okkupasjonen sto på for et fritt Norge. Vebjørn har malt alle nitti maleriene i utstillingen – portretter og situasjonsbilder, malerier på opptil 3×4 m. som viser mye av krigens redsler. Der er også bygget opp fem store, høye gullkonstruksjoner, også disse ment som heder til alle som kjempet for et fritt Norge. Her er krigsseilerne minnet med et stilisert seil i gull, motstands-bevegelsen i Nord-Norge med et fjell – kongebjerka for Kongens NEI – motstandsbevegelsen Sør-Norge har fått et gull grantre og pilotene og illegal presse illustreres med en flyvinge og fjærpenn.
Fem gedigne, høye gull-symboler. Vebjørn Sand sier: «Rose­slottet er egentlig summen av alt jeg har gjort til nå, fra Keplerstjernen på Gardermoen til Da Vinci-brua i Ås.»

En tur til Rose­slottet kan absolutt anbefales. Hilsen Aase.

RED.ANM.

….og siden vi følger Vebjørn Sand på Facebook:

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.