I 51 år har det vært jordbær å få kjøpt i Jordbærbua til familien Saxebøl ved Klommestein på grensen mellom Frogn og Ås. Per Fredrik tok over driften av sin far, og nå har han latt sønnen Fredrik drive videre. Debutsesongen ble ikke helt som forventet.
De første kurvene med jordbær er allerede plukket av de vietnamesiske plukkerne som har inntatt jordbæråkrene iført sine karakteristiske stråhatter. Røde, deilig og saftige «Saxebøl-bær» mange er så glad, og som er smaken av sommer for en rekke kunder fra hele regionen. For folk kommer langveisfra for å sikre seg «Saxebøl-bær» når sesongen har startet.
Gode bær i år også
– Det skal de få i år også, lover Fredrik Saxebøl, om ikke i samme mengder som tidligere. – Det sørger plantesykdommen rød marg for, legger han til. – Bærene lider ingen nød, de er like gode som tidligere. Det er plantene som har fått seg en smell. De dør gradvis av sykdommen som er enormt smittsom, og som kan ligge i jorda i minst 15 år.
– Vi oppdaget sykdommen allerede i 2023 uten å være klar over omfanget. I år bestilte vi 89.000 planter som skulle være kontrollert, men som jeg likevel tok meg tid til å sjekke. Jeg skrapte forsiktig av lag etter lag på noen av røttene og fant da en rød streng innerst langs rota der de skulle være hvitt. Det betød at alle plantene var smittet av sykdommen fra leverandøren vi har brukt i flere år, og som var godkjent for levering av Mattilsynet.
Ingen medisin
Fredrik forteller at det per i dag ikke er noen medisin mot sykdommen som nå rammer stedig flere jordbærbønder, og hvor plantene kommer fra samme leverandør. Det var Fredrik som først rapporterte om sykdommen i Norge, og som åpnet for en strøm av bekymringsmeldinger fra stadig flere jordbærdyrkere. Riksavisene har hatt flere oppslag om det som i dag er blitt til en skandale for mange jordbrukere, hvor mange er redde for å miste hele inntektsgrunnlaget sitt.
Samtidig er det ingen innrømmelse å lese fra Mattilsynet selv om de i fjor fikk bekymringsmelding fra flere om leverandøren som har levert de syke plantene.
– Jeg føler vel at det er vanskelig å finne noen som tar på seg ansvaret her, forteller Fredrik. Ballen blir bare spilt videre. For egen del betyr det at deler av arealet mitt ikke lenger er dyrkbart til jordbær. Jeg bestilte planter fra en utenlandsk leverandør til et nytt området på 50 mål som jeg håper og tror det ikke ligger smitte på. Det blir neste års hovedareal å høste jordbær på, mens mange av de feltene vi har brukt i flere år tidligere vil bli omplantet med andre vekster.
Dyrt å dyrke
Det er store omkostninger forbundet med jordbærdyrking. Det krever masse spesialredskap, store mannskaper til innhøsting, og en rekke forhold må hensyntas for å få de gode, søte solmodne bærne. Å dyrke inne i tunneler mener Fredrik ikke gir den samme gode sommersmaken.
– Vi luker jordbæråkrene for hånd, forteller Fredrik og peker ut på jordene hvor det vrimler en liten stim av mennesker. – Mange sprøyter mot ugress, det gjør ikke vi. Å luke for hånd er fordyrende, men mer miljøvennlig og det gir bedre og sunnere bær.
– Nå er vi spent på mellom-sesongen hvor vi har både Saga og Corona som folk er så glad i. Vi ser at rankene med bær tynnes en rekke steder, og en vet ikke helt hva som skjer med plantene i tiden som kommer. Hvor mye jordbær vil de bære, hvor mange planter vil dø, og hvor stor blir produksjonen. Menneskene vi har gående her kan ikke sendes hjem så lønnsutgiftene er de sammen uansett hvor mye bær vi får.
– Arealet vi har pleid å dyrke på er på cirka 110 mål. I år blir det langt mindre siden større områder har dødd helt, forteller han og peker på store området helt uten jordbærplanter. Og til neste år blir det enda mer utfordrende. I år regner jeg med vi taper rundt 5 millioner kroner.
På verdensbasis
Sykdommen rød marg er ikke spesiell for Norge. Den er å finne på verdensbasis.
I Norge rammer den imidlertid hardt fordi det er mange smågårder som lever av jordbær og jordbær alene. Og som kjøper planter fra samme sertifiserte leverandør som det nå viser seg i flere år har levert syke planter. Å omstille seg er kostbart, og vanskelig fordi det ikke finnes tilgjengelige arealer. Det betyr at mange slutter med jordbærdyrking og må finne seg et annet yrke.
– Jeg får besøk av 1. nestleder Bjørn Arild Gran fra Senterpartiet en av dagene. Problemet er alt for alvorlig til å bli dyttet under en stol, og til å skylde på andre politikere. Tapene på landsbasis er enorme, og det ropes høyt fra mange hold om at staten må inn i bildet og at det må bli slutt på ansvars-fraskrivelsen som råder.
– Jeg ønsker å fortsette med jordbær, og tror ikke det vil stå en kø på førti meter ved jordbærbua, av mennesker som vil kjøpe kålrot.
– Og i år skal kundene som vanlig få gode bær hos oss. Vi vet ikke hvor mye, men nok til veldig mange. Og så får vi se hva fremtiden bringer. Jeg akter i alle fall ikke å legge ned årene i første omgang, forteller Fredrik Saxebøl optimistisk.
