Hvite sultaner

ANNONSE

ANNONSE

Egenannonse Mediasenteret
ANNONSE

Hos Eva Ströberg bor det høner og haner i mange størrelser og farger. Hvite, brune, spraglete og sorte. Bustete, glatte, myke, søte, tøffe og fjonge, og de aller fleste er kosete og nysgjerrige. Og glad i en godbit, selvfølgelig.

Eva gir kjærlighet til alle, enten de er av fin rase, en god blanding, eller en hun forstod ble litt til overs på en utstilling

Det blir liv i leiren når vi ankommer. Det gales i hønsehuset der sultanene helst holder seg innendørs, og fra silkehønene og et par andre raser vi kommer tilbake til, som tripper mot oss i hagen. Det er oktober og litt kjølig i lufta, men sola skinner. Fjærene blafrer i vinden. Når flokken er ferdig med velkomsten, og vi ansees som ufarlige, er det flere som legger seg til i ulike positurer og soler seg. Andre tar seg et «støvbad» i et selvlaget bed med leirsand/jord. Ekte hønseidyll!

Personligheter

Vi rusler rundt iblant dem og humrer. De har helt tydelig sin egen personlighet, sine bestevenner og omsorg for hverandre. Eller omvendt. Noen kan bli satt på sidelinjen av sitt eget avkom, faktisk. Da snakker vi om haner. Men mest går livet fredelig for seg her i hønsehagen.

Eva forteller om en gang 5 ­høner absolutt skulle ruge på de samme eggene og lå i klynge oppå hverandre og liksom ruget. Det ble litt voldsomt da kyllingene kom til, men en av hønene gikk til slutt av med seieren og kunne ha dem under sine vinger.

Hønene til Strøberg er av de som har det godt og vel så det. Hun løfter opp den ene og den andre og forteller litt om hvordan ­akkurat den høna eller hanen har det. Noen myter og ser litt pjuskete ut. De får ekstra ­proteiner En annen trenger en klipp av sveisen så den skal se bedre.

– Denne holdt det på å gå galt med da jeg hadde hønepass, og den ikke hadde kommet seg i hus og ikke fått i seg mat på en stund. Jeg matet henne med sonde og holdt henne inne i varmen, og se nå så fin hun er. Eva ser kjærlig på sultanhøna vi ikke husker navnet på i farten.

Den dyrekjære Eva er opprinnelig fra Tidaholm i Sverige, har hatt fugler i “alle” år. Hun har en kjær kakadue i tillegg til hønsene og har etterhvert mye kunnskap om fugler. Å male de koseligste høner på bilder og kopper produsert av Porsgrunn, har også vært en stor hobby.

Det blir mange morsomme ­historier etter å levd med fjærkre tett på. Og Eva har humoristisk sans. Skilt med “nød­utgang” i hønsehuset er kjekt å ha. Lysekroner likeså. His­torien om lille Aud, en engelsk snill kamphøne, som lurte seg inn gjennom et soveromsvindu, la egg og la seg til å ruge under dobbeltsenga, fortelles med et megetsigende smil. Her er nesten alt lov, men Ingrid, nei. antagelig var det Bollestad, blir nektet adgang på bordet der tekoppene og kjeksen vår står. Imidlertid får de servert en melorm og to mellom oss i hammocken. Døde, heldigvis, (journalist anm.)

Sin egen «veterinær»

De engelske kamphønene Aud, og Siri, den bedårende, amerikanske silkehøna Hilda som antagelig har blitt kakket i hodet og fått en liten hjerneskade – hun går seg av og til litt bort i hagen – Wyandott-høna Bollestad, sultanen Bernt Rune, silkehanen Vladimir P (og ja, han er en sinnatagg, men er flink med damene!) og den aller minste i flokken som blir hentet ut for anledningen, en bitteliten ny Aud eller Audun som bestemt er en engelsk kamphøne eller hane, sier Eva. –Det vil tiden snart vise. Hun studerer den lille, gule kyllingen og synes hun ser tegn på at det blir en Audun. Vi noterer, men går i surr, men får med oss at Ingrid, er en Brama høne som dessverre synger på siste verset og har en helt spesiell plass i hønemors hjerte. Hun går på smertestillende, siden hun er halt og gammel. Eva følger henne og hver og en av fjær­kreene med argusøyne.

– Når man har høner, må man lære seg å lege dem selv etter beste evne. De færreste veterinærer kan fugl pluss at en oftest ha veldig dårlig tid når en ser at hønen er syk. En får seg sitt eget, lille apotek etter hvert, sier hun, men understreker at noen ganger er det ikke håp, og de foretar avlivingen hjemme under rolige forhold. Bedre kan det ikke bli.

Favoritten Hilda, fotografert av Eva 

Terapihøner via Dyrebar omsorg

– Det begynte med at jeg tok med høner til sykehjemmet på besøk, og til skolen og barnehagen da datteren vår var liten. Sykehjemmet har jeg fortsatt å besøke, og det er ulike reaksjoner. Mange husker hønsehold fra barndommen og synes det er koselig, andre reagerer negativt når mine høner får gå på bordet. De fleste synes de er gode å ha på fanget og klapper og koser med dem.

– Nå har jeg 5 høns som er godkjent som terapihøner. – Hun ramser opp: Hilda, Lydia, Siri, Espen og Bjørnar.. Disse er bare snille og rolige og koser seg veldig på fang og i armkroken.

Eva utvikler og jobber med hønsene så de skal bli terapihøner i samarbeid og med kurs hos Dyrebar omsorg. Vanlige dyr brukt i terapeutisk virksomhet er hund, hest, geit, katt og altså høns. Du tror det kanskje ikke før du får se det, men høner er virkelig koselige og sosiale skapninger. Alle rasene – og individene – har ulike egenskaper. Vi anbefaler å lese om de ulike rasene før du anskaffer deg noen eksemplarer.
https://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside

Egg i mange farger og størrelser

Frivillig støtteabonnementTegn et Frivillig støtteabonnementBestem beløpet selv

Du har nå lest en artikkel fra en av våre magasiner! Vi publiserer stadig nye artikler og utvider innholdet her på våre nettsider, i tillegg til de flotte magasinene vi distribuerer. Hvis du liker det du ser og leser setter vi pris på om du kunne tenke deg å tegne et støtteabonnement.

Dette kan du lese mer om ved i klikke på knappen under.

Vis mer om støtteabonnement