Og det er ikke bare julestjerna som skinner i høstmørket. Ikke mindre enn rundt 120000 planter skal ut til forhandlere og grossister før vinteren legger seg rundt drivhusene på Hauer, og nå skal Julemagasinet fortelje om han Erling mens du skal høre på.

Lange prosesser

Stiklingene til årets juleblomster ble ikke satt i jorda for noen dager siden. Å nei. Allerede i slutten av juli ble jula planlagt. En slags jul i juli med andre ord. Nitidig håndarbeid hvor en og en stikling settes ned i potter før automatikken overtar med gjødsling og vanning. Og det er stiklinger av julestjerner, begonia (juleglede) ildtopp, asalea, St.Paulia som alle­rede på sensommeren finner sin plass i gartneriet for å utvikle seg til vakre juleblomster, ofte i dekorasjoner sammen med mose og kvist.

– Det aller viktigste med driften er å ha logistikken i orden, forteller Erling Henriksen og ser ut over havet av juleblomster som fargelegger drivhuset vi går i. – Det skal være god flyt i planter inn og planter ut. Når sommersesongen går mot hell starter vi julesesongen og det er viktig at hele prosessen med planting og vekst går i det tempoet det skal slik at alt blir ferdig til riktig tid. Han er tredje generasjon ­Henriksen som sørger for at ikke bare folk Frogn har det vakkert i vinduskarmen når jula ringes inn. Store deler av nærområdet dekorerer sine julehjem med juleblomster fra Hauer når november bikker over i desember. Uten at de vet det.

Lenger mørkt

Det er sannsynligvis få som vet at vekstdøgnet for julestjerna må bestå av mer mørke enn lys for å få fram den røde fargen på bladene. Det betyr at at lyset stenges ute med sort duk når dagen er lenger enn natta. Også det skjer automatisk. En til halvannet time med mer mørke enn lys er nok.

– Det er mye folk ikke vet når det gjelder dyrking av planter, naturlig nok, sier Erling. – Det er vel en slags livsstil og en interesse jeg har arvet, som fulgte med eiendommen. Det er hard jobbing og mye som skal klaffe for å få maks produksjon.

 – Dere har eget fyringsanlegg, som betyr at dere ikke er 100% avhengig av elektrisk kraftfor­syning.

– Ja, min far Brede startet i 1996 med et enkelt halmbrennings-­anlegg som forsyner drivhusene med varme. Det er blitt kraftig modernisert siden den gang, og i 2006 investerte vi rundt fem millioner i et automatisert anlegg hvor halmballene sendes inn i anlegget.

– Det aller meste av halmen får vi etter egen kornproduksjon, i tillegg bruker vi litt flis som vi også henter fra egen eiendom. Halmen samles inn på jordene og hentes av en selv-lessende henger. Den plukker opp halmballene, og plasserer dem på hengeren før vi kjører de inn på et svært halm-­lager vi har bygget på gården. Der legges ballene på samlebånd som bringer de rett inn i forbrenningsanlegget, før varmen fordeles i rør og ut til de ulike drivhusene. Det fungerer helt fantastisk og sparer oss for betydelige el-utgifter.

Omkring 500 tonn halm bruker Henriksen i sesongen for å varme drivhusene, noe som utgjør rundt 70% prosent av strømbehovet. Det aller meste av strømmen han bruker går til å betjene kunstlyset i drivhusene.

Trives med planter

Erling innrømmer at han er opptatt av å lage et godt produkt. Han ser med skrekk og gru på kvaliteten på plantene hos enkelte dagligvareforretninger, og råder folk på det sterkeste til å handle blomster i fagbutikkene.

– Det gjør jeg både fordi det er viktig å bevare disse forretningene i nærmiljøet, samtidig som fagbutikkene behandler blomster og planer på en profesjonell måte. Blomster er ferskvare, det kreves kompetanse og kunnskap slik at de ikke visner så fort de kommer hjem til kundene. Planter som står ute i all slags vær, og i trekken ved inngangsdøra til en matvarebutikk, og som som rulles ut og inn hver dag uten skikkelig pleie, blir fort et dårlig produkt. Det bør folk være klar over, understreker Erling.

– Og når folk får planetene inn i hus, må de sørge for at de får det stellet som kreves. Noen planter tåler mye vann, andre er ikke fullt så tørste. Noen trenger et lite bad i en bøtte en gang i uka, før de får renne av, mens andre skal vannes forsiktig. Noen tåler mye lys andre ikke. Trekk fra vinduet kan forringe plantes kvalitet mens andre igjen ikke lar seg affisere av trekken. Det er en del å passe på dersom plantene skal få vokse og holde seg så vakre som de ­fortjener.

Også væravhengig

– Selv om vi dyrker våre planter i drivhus, er vi faktisk avhengig av været for å få en god sesong. Da gjelder det folks tilgjengelighet til hagen. Sen vår betyr sen utplanting. Det kan være en utfordring. Kommer det flotte vårværet rundt påsketider, drar folk heller på fjellet enn å være i hagen. Det kan være en annen utfordring. Mye regn gjør at folk ikke trives med å være i hagen og en plutselig og uventet frostperiode sent om våren kan få store følger for hagen. Og ikke minst på plante-salget.
– Derfor er vi alltid litt mer opptatt av værmeldingene enn andre bransjer, og spente på hva morgendagen bringer av vær-ut­fordringer, forteller Erling.
Han forteller at den gode, gamle julegleden er blitt erstattet med begonia, en krysning av to planter, og at julestjerna, rød eller hvit fortsatt er svært populær. Både alene og i dekorasjoner. En del av av Erlings stjerner er ganske så små, og derfor ypperlig til dekorasjoner. Han kan fortelle at det er de små knoppene midt i planten som er de egentlige blomstene. Det andre er blader. Røde eller hvite og grønne. Hvis noe er allergiske for planten kan de små knoppene fjernes, og nysingen kan være borte.

Hjul og jul

For Erling er arbeidsdagen ofte lang, og han innrømmer at det er mye å ta hensyn til. Maskinparken på den store eiendommen er voldsom. Det er kilometervis med slanger på rør, og det er mye teknikk som skal etterses og holdes ved like i et anlegg som er tilnærmet helautomatisert. At det kreves en smule teknisk skolering innrømmer han.

– I tillegg driver du dekk-hotell med hundrevis av bileiere som kunder. Det er både jul og hjul på gården. Du går ikke mye og slenger?
Han smiler beskjedent og peker på halmforbrenningsanlegget og samlebåndet med rekken av halmballer.
– Nei, det har blitt noe sene kvelder i det siste. Høsten er travel når det gjelder skifte av dekk og det er ikke alltid like lett å få tak i gode medarbeidere. Mange dekkskifte kommer jo i siste liten.
– Jeg har fem ansatte som hjelper meg meg planteproduksjonen og så blir det selvsagt lagt noen lodd på familien for å få alt på stell.

– Og Gårds-bua har du lagt ned?
– Ikke lagt ned, men jule-bua har vi valgt å stenge. Sommerbua vil gå som før, men etter en vurdering ser vi at det er verre å få folk hit opp om vinteren enn det er om sommeren når sommerblomstene står i full flor.
Kanskje lett å skjønne vurderingen når vi hører mishags­ytringer fra en barnevogn like ved utgangsdøra til hovedhuset, en godlyd som forteller oss at det er kommet småfolk til gards. Erling skal flytte brett med noen hundre planter til et lysere og luftigere sted. Han skal skifte dekk på noen titalls biler, og se til at gjødslingsanlegget fungerer maksimalt. Og ikke minst huske å klø katta som maler ved foten hans litt bak øret. Ingen ting gjør seg selv.

Se også: Erling Hauer produserer sin egen varme – og 25 000 julestjerner. Les om halmfyringsanlegget på Hauer Gård og Gartneri.