Nissen ved lyset: julekort tegnet av Kjell Aukrust. kortene er fortsatt populære og verdifulle hos samlere. 
Pepperkakemannen: Julekort-frimerke med motiv v/ Margrethe Lim fra 2022.. Foto: Posten
Bakgrunn: christmas-1908578_1280-geralt-pixabay

Det første julekortet ble til i England i 1843. I Norge har vi sendt julekort i over 120 år. Julekortene er en spennende del av norsk mediehistorie og et bilde på den tiden og det samfunnet de ble til i. Uteblivelsen av papir-hilsener sier jo nettopp mye om dagens effektivitet og travelhet.

Likevel – noen har fortsatt som tradisjon å sende bilder av barn, barnebarn, hunden, katten eller seg selv med noen hyggelige ord. Andre skriver et standardbrev de kopierer opp og forteller hva som har skjedd i løpet av året. Så har vi de helt enkle med kun hilsenen “God jul og godt nytt år” på et kort kjøpt i dagligvarebutikken til førti kroner for ti. Det er uansett hyggelig å få en hilsen. Sender har i alle fall sendt mottakeren en tanke.

Større behov i krevende tider

I 2020 skrev Posten: 2020 har vært et krevende år for mange, og julen blir også spesiell. De siste årene har vi skrevet færre brev og julekort til hverandre. Nå er det mange som ønsker seg tilbake til tider hvor vi var mer personlige i våre skriftlige hilsener. Sju av ti nordmenn sier at de i år håper å få en julehilsen i posten. I aldersgruppen 15 til 17 år og blant de over 60 år er det så mange som 76 prosent som vil sjekke postkassen litt ekstra i år i håp om at det ligger en hyggelig julehilsen til dem der. Det viser en undersøkelse Norstat har utført for Posten i november 2020.

Stadig nedgang

Aleksander Hømanberg, presse- og kommunikasjonsrådgiver i Posten Bring forteller om en nedgang på brevpost fra 240 millioner sendinger i 2011 til 15 millioner i 2022.

– Vi har to høysesonger som naturlig nok er sommeren, når mange fortsatt sender et kort, gjerne til utlandet. Så er det julekort-tradisjonen mange holder i hevd.
– Har dere vurdert å gi en snillere pris på portoen til julekortene? Mange synes kanskje det er blitt i dyreste laget å sende et kort?
– Vi har de samme porto-satsene hele året. Det koster det samme å håndtere og sende et brev på ett gram eller 20 gram som er den laveste porto-satsen. Portoen skal være med og dekke våre utgifter til sending som så ellers i samfunnet også stadig er økende.

Julefrimerker

Når det gjelder julefrimerker, forteller han at i 1971 kom de første frimerkene i Norge som ble gitt ut med tanke på juleposten.
– De regnes derfor som våre aller første julefrimerker, selv om motivene den gang nødvendigvis ikke var veldig «julete». Temaet da var nemlig «Norske eventyr.” I 1975 kom de første julefrimerkene med religiøse motiver. Motivene ble hentet fra takmalerier i Ål stavkirke i Hallingdal. Fra midten av 80-tallet har spesielle julefrimerker vært vanlige, og nå kommer det en serie hvert eneste år.

I 2021 utfordret Posten i samarbeid med “God Morgen Norge” befolkningen til å lage og sende inn deres beste pepperkake-kreasjoner. Utfordringen ble godt mottatt, og resultatet endte med nærmere 1.000 innsendte bakverk og fire motiver på julefrimerkene i 2022.

Tradisjonsrike julekort

Den norske tegneren Kjell Aukrust hadde en omfattende produksjon av julekort på 40-tallet. De første han laget var allerede som 16-17 åring på slutten av 30-tallet.
Noen av kortene er i dag verdt mye. På auksjoner har mange Aukrust-kort gått for mellom 5.000 og 15.000 kroner de siste åra, ifølge et intervju med Aukrust-samler, Ola Rye fra Tolga til NRK Innlandet.

Hjemmelagde julekort

Å lage julekort, sammen med barna, eller om du selv er av det kreative slaget, skaper god stemning både hos kunstneren og mottakeren. Her setter bare fantasien grenser. Papir, glitter, bånd, knapper eller rett og slett tegninger blir fort de mest personlige og hyggelige overraskelsene i postkassa i tiden før jul.