Det er ikke få lokale golfspillere som har fått instruksjon av Jim

Jim McGowan svinger seg på Drøbak golfklubb
James McGowan, eller «Jim» blant venner, er Drøbak golfklubb’s ansikt ut mot publikum. Til daglig driver han proshopen på anlegget i Drøbak, samtidig som han trener unge og eldre talenter. Med en oppvekst i Australia har han tatt lange kenguruhopp hjemmefra.
Det er fortsatt dugg i gresset når VestbyNytt stikker nesa inn i proshopen på det vakre anlegget til Drøbak golfklubb. Nyklipte greener og tiltagende gulfarger på trærne rundt den vakre 18-hulls store golfbanen hilser golferne velkommen. Grupper av spillere registrere seg i propshopen før de går ut på sin vel fire timer lange vandring under en høy himmel og stadig mer varmende høstsol. Det er ideelle forhold for sosial omgang og høy kølleføring. De ivrigste golferne har allerede sendt de første ballene ut av båsene på driving-rangen, og siste justeringer gjøres før de inntar selve banen.
Drøbak golfklubb ble stiftet i oktober 1988 og kan i dag skryte av å være et av Norges flotteste og mest populære og besøkte anlegg. Og et anlegg som sparer kommunen for masse penger fordi de eldre går seg i form og slipper tidlig innleggelse på bygdas helseheimer, skal vi tro herr McGowan rett. Jim har vært trener og proshop-general i snart 30 år, og hygger seg fortsatt med den lille, hvite ballen. Selv om han ikke er så aktiv som han skulle ønske å være.
La oss gå 11 år tilbake:
Stedet er La Cella golfklubb like utenfor Alicante. Jim er på treningsleir med en gruppe juniorer. Det er sol og varmt, og vakre omgivelser for unge, håpefulle norske golfspillere. Jim kikker på slagene, beinstillingen, avstand til ballen og andre detaljer til de ulike spillerne. Han går bort til en beskjeden 14-åring som har sendt av gårde noen baller med driveren. Baller som går kort og i feil retning. De kom knapt fram til nettet på enden av en ganske så kort driving-range. Helt siden gutten var fem, seks år hadde han Jim sett han sammen på golfbanen sammen med sine foreldre.
– En liten justering med backsvingen og så sa det bare pang, forteller Jim. – Ballen fór over nettet med god margin, og med ett skjønte han hva som var feil. En liten justering er ofte nok før du merker at det du gjør er riktig, og denne dagen fikk 14-åringen det til skikkelig bra til. Det løsnet, for å si det sånn.
Gutten het Viktor Hovland. I dag er han verdens beste golfspiller.
– Jeg har selv spilt golf fra jeg var bittesmall, forteller Jim på sin engelsknorske dialekt. – At jeg kom til Europa var først og fremst fordi jeg ønsket meg litt forandring i tilværelsen, etter endt tre-årig golf-pro utdannelse og noen år med golf i Australia. Jeg pakket kofferten og dro til England som 24 åring. Hadde familie der, og en far fra Scotland. Det var ikke noe problem med å få jobb. Egentlig hadde jeg lyst til å gjøre noe helt annet. Jobbe på en pub for eksempel, men det ble golf. Var der i to år før jeg dro tilbake til Australia
– Dere skal ut om ni, minutter forteller han en gruppe på fire staute golfere.
Forstyrrelsene er mange.
– Skal dere betale hver for dere?
Tilbake i Australia var Jim på utkikk etter en sommerjobb i utlandet hvor han kunne tjene kjappe penger for så å returnere til Australia på bygge seg et hus ved sjøen. Slik gikk det ikke. Han fikk jobben som han og 30 andre søkte på, på Bogstad golfbane, men med beskjed om at det lå en meter snø på banen så han kunne bli hjemme litt lenger. Det var i 1990, og den korte kjappe turen til et land han måtte lete seg fram på verdenskartet for å finne hvor lå, ble til fast bopel, kone og unger. Og tilbake til Australia kun for å besøke familien i forbindelse med ferier, når det er vinter i Norge.
– Klart jeg trives, forteller Jim smilende, selv om han kan ramse opp flere fordeler ved å bo i Australia.
Jeg bodde seks år i Oslo med utsikt til Holmenkollen, og jeg må innrømme at skisport ble en ny erfaring. Var stadig og så både på kombinert og skiskyting, uten helt å skjønne hva som foregikk. Men jeg lærte. I 1996 flyttet jeg til Drøbak og etablerte meg i Drøbak golfklubb. Det har jeg heller aldri angret på.
– Vi er tre stykker. Fjerdemann kom ikke.
– Dere får ha en god runde, sier Jim.
– Det trenger vi.
– Det er en god dag i dag, forteller Jim. – Masse folk. Vi har hatt svært godt besøk de siste årene. Det tok virkelig av under pandemien, og vi ser nå at mange ungdommer strømmer til golfsporten. Det er gøy. Vi har spillere fra hele regionen, og mange av hyttefolket er ivrige golfspillere. De som tror golf er en dyr sport tar feil. For mellom 5000 og 10000 kroner i året, litt avhengig av alder, får du et hovedmedlemsskap og da kan du spille så mye du vil. Er du litt aktiv tjener du fort inn de pengene. Noen er her faktisk hver eneste dag i perioder. Er du greenfee spiller koster det mellom 550 og 900 kroner for en runde. Avhengig av dag og tid.

Du blir ingen god golfspiller uten å være fokusert
– Hvis jeg sier at golfanlegget i Drøbak må være kommunens vakreste og sunneste parkanlegg, er du med på den?
– Ja, absolutt. Det er mange gleder og fordeler ved å spille golf. Du rusler rundt på banen imellom fire og fem timer når du først er i gang. Det er sosialt hyggelig.
Du treffer mennesker du ikke kjenner, og du skaffer deg mange gode venner. Nå har flere eldre gått av banen ved hull to, hullet ved Ullerud aldershjem, men hadde de ikke vært i golfklubben hadde de gått av for mange år siden er mitt stalltips. Vi sparer kommunen for store beløp ved å tilby de voksne seniorgolf og et sosialt tilholdssted. Og er det noe område som bør sikres for all framtid så er det nettopp området golfbanen ligger på.
– Så du mener kommunen bør slutte å spise seg inn på området? Snarere legge enda bedre til rette?
– Det er det du som sier, men jeg kan jo ikke være uenig, sier Jim med et lurt smil.
Sesongen for Jim varer fra tidlig vår til midten av oktober. Da sjekkes værmeldingen nøye slik at banemannskapene kan forberede banen på en vinter og gjøre nødvendig preparering med tanke på neste sesong. Da justeres varebeholdningen i proshopen, og samarbeidet med golfsimulatoren på Haug golfsenter i Ås aktiveres ytterligere. Mange bruker vinteren inne i den store golflåven langs Åsveien for å perfeksjonere seg og korte av golfsesongen med innendørs simulatorspill.
– Hva vil du si må til for å trives med golf?
– Det er selvsagt viktig med kontinuitet. Golf er komplisert, og den ene dagen med glitrende spill kan gå over i en dag hvor alt går galt og ingen ting av det du trodde du kunne sitter. Men spiller du jevnlig kommer du etter hvert opp på et visst nivå, og da er det gjort. Da passerer du en terskel og da fortsetter de fleste å spille. Grensen ligger sånn litt under 30 i handikap. Den største utfordreren er faktisk deg selv. Har du en sterk psyke har du en fordel.
Selv trener Jim flere juniorer, og en av disse tok bronse i NM tidligere i høst.
– Det inspirerer. Det samme gjør det når jeg møter spillere som jeg har undervist for mange år siden, og som fortsatt gleder seg over spillet. For blir du først hekta på golf, ja da er det gjort. Da ses vi ofte på banen. Men sunnere kan det ikke bli.
– Dere skal ut om 18 minutter!