Grethe Jarål ønsker at kommunene skal ta imot grundig informasjon om Fontenehuset før de evt. avviser å bidra økonomisk. Foto: Privat (Innfelt: Fontenehuset i Nordre Follo er en «psykt bra arbeidsplass», sier de som driver og bruker huset)
I forbindelse med at de fleste kommunene i Folloregionen støtter, eller i disse dager ser nærmere på å støtte, Stiftelsen Fontenehuset Nordre Follo, vil vi belyse hva et Fontenehus tilbyr i forhold til hva hver kommune kan bidra med til innbyggere med psykiske utfordringer.
Det tas gode tak i kommunene for å hjelpe ungdom som opplever utfordringer bl.a. med tilbud om helsestasjoner for ungdom og studenter, møtesteder og aktivitetstilbud. Hva tilbys mennesker i voksen alder som har kommet på sidelinjen og opplever utenforskap og psykiske utfordringer? Kan kommunen tilby nok hjelp, hva slags hjelp og med hvilke resultater?
en-helhetlig-psykisk-helsestrategi-for-norge/https://psykologisk.no/2017/10/
Fontenehus fungerer I regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse som ble lagt frem før sommeren, er Fontenehus for første gang trukket frem som et eksempel over lavterskel tilbud som faktisk fungerer, og som hjelper mange. https://www.regjeringen.no/no/id4/dokumenter/meld.st.-23-20222023/id2983623/?q=f ontenehus&ch=3#kap3-5
For mange har medlemskap i et Fontenehus blitt løsningen, ikke minst som en viktig støttespiller på veien tilbake eller for første gang ut i arbeidslivet.
Over 330 Fontenehus drives verden rundt med gode resultater. I Norge nådde man i 2020 målet om å etablere 20 Fontenehus, og det 16. ligger i Ski. Fontenehusmodellen er både en måte å tenke på og en praksis innen rehabilitering, hvor arbeid er både metode og mål. Modellen har sitt utspring fra USA helt tilbake til 1948 hvor en gruppe mennesker gikk sammen og startet “Fountain House” i New York, fordi de følte at de manglet oppfølging etter opphold på institusjoner og slet med å skaffe seg bolig og jobb.
Nordre Follo kommune har bekostet de 50% det kreves av en kommune for å ha et Fontenehus i tre år. F.o.m. 2024 ønskes det at hver kommune i regionen blir med å betale for sine brukere. Et stort antall medlemmer er engasjert i huset i Ski.
Ønsker dialog med kommunene
Vi spør daglig leder av Fontenehuset Nordre Follo, Grethe Berntsen Jarål, hvordan det går med prosessen med å få kommunene på banen f.o.m. 2024. - Vi inviterer kommunene i Follo ved å invitere oss selv til et kommunestyremøte eller de til oss for å fortelle om hvordan vi arbeider og i hvor stor grad vi lykkes. En solskinnshistorie er at Ås kommune valgte å flytte penger fra oppussing av kinoen til Fontenehuset allerede for 2023! Flere kommuner har møtt oss og hørt på oss og tar vurderingen videre til kommunestyremøtene i disse dager.
- Vi håper at Vestby kommune også vil vurdere vår invitasjon på nytt. Forslaget fra Høyre om å støtte oss ble nedstemt i kommunestyret før sommeren, og rådmannen så det dermed unødvendig å besøke oss i høst. Blir ikke avslaget revurdert i kommunen, vil dagens 12 medlemmer miste sitt tilbud.
Svenn-Erik Knudsen har svært bred erfaring innen psykiatri og familieterapi, og ser viktigheten av nye handlinger innen psykiatrien. Det holder ikke med fagre ord.
- Dokumentasjon er vesentlig, og vi kan dokumentere at mange av våre medlemmer har kommet i arbeid, og de klarer å stå i arbeid. Det er der vi er gode, understreker Jarål som har flere års kompetanse fra Fontenehus i Oslo og nå i Ski.
- Styrken til oss som jobber i fontenehusene er at vi står side om side ved medlemmene, vi er kollegaer. Vi bidrar til å gi medlemmene mestringsfølelse og tilrettelegger underveis slik at hver enkelt blir møtt på sitt sted og med sine behov. Alle skal bli sett og hørt og føle at de er en del av fellesskapet.
- De som jobber ved Fontenehuset er en allsidig gruppe, og profesjonen er ikke den viktigste. Evnen til å være et godt medmenneske er det viktigste. Men vi har folk med helsefaglig bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, men også velferdsviter (bachelor i velferdsfag) og musiker (master i musikk).
- Når det gjelder å komme i arbeid, er vi der hele veien fordi utfordringen kan nettopp være å bli stående i arbeid. - Vi ønsker å inngå partnerskapsavtaler med kommunene, men først vil vi dokumentere hvor mye bra som skjer. Det er uforståelig at noen velger å avvise oss før de vet hva vi tilbyr. Medlemmer hos oss forteller at de ikke har fått tilstrekkelig hjelp i kommunen de bor og har stått mye på stedet hvil.
Fra et faglig ståsted
Vi ber Svenn-Erik Knudsen som har mange års bred fartstid innen psykiatri, familieterapi, undervisning ved helsefagseksjonen ved HiØ og lang erfaring fra klinisk praksis og utviklingsarbeid om en uttalelse:
- Fontenehusene er et arbeidsrettet lavterskel-tilbud, og et relativt billig supplement til kommunene for å tilrettelegge nyttig rehabilitering for folk som strever i hverdagen. Vi vet at folk som strever med psykiske utfordringer også lett isoleres og opplever ensomheten som en tilleggsbelastning. Kanskje utfordringene kommer nettopp av at man har mistet arbeidet, blitt langtidssykmeldt e.l. Utenforskapet blir en belastning eller tilleggsbelastning av utfordringene man ellers måtte streve med.
- Det stilles spørsmål ved at enkelte kommuner opplever at de er gode nok alene. I dag er vi mer enn noen gang avhengig av hverandre og samarbeid, da ingen blir god nok alene. Innenfor psykisk helsevern er dette særlig viktig. Sentrale myndigheter satser på psykisk helsevern, men kommunene følger ikke alltid opp. På hjemmesiden til kommunen orienteres man over alle tilbudene kommunen gir, men det fortelles lite om innhold og omfang. Det synes som om løsningen på de fleste utfordringer blir samtaler med helsesykepleier, en yrkesgruppe som det heller ikke er for mange av.
- I dag erfarer vi at altfor mange av ulike grunner uføretrygdes uten at de har fått opplevd arbeidslivet. Opplevelsen av et mer komplisert samfunn med ulike og økende krav og plikter, opplever stadig flere av oss utfordringer med psykisk uhelse.
- Det som særpreger Fontenehuset er nettopp fokus på likestilte relasjoner og arbeid som metode. Det folk legger mest vekt på i møtet med psykiatrien, er det relasjonelle og det å kunne bli lyttet til. Akkurat dette er ikke hjelpeapparatet godt nok på. Det blir for enkelt å møte folk med et lite nyttig skjemavelde og upålitelige diagnoser som forteller lite om hva folk strever med. Hos overbelastede fastleger blir det lett å velge en pille eller to. Det folk trenger er tilgjengelighet og tid, noe som er mangelvare i psykisk helsevern. Tilbudene i Fontenehusene er tilpasset den enkelte både i omfang og tid, og ikke som et tidsbegrenset(de) (noen timer i uken) tilbud fra kommunen. Kommunen kan ikke si at de er gode nok. Hva er godt nok? Vi trenger flere lavterskeltilbud. Tilbud som møter folk der de er og som er interessert i hva folk forteller og trenger.
- Det blir i dagens samfunn mer viktig å satse på å være sammen så det hjelper. Da må det skapes en arena der man kan være sammen med folk og gjøre meningsfulle aktiviteter(recovery). Bistanden må være uavhengig av unyttige utredninger og diagnoser, men tjenesten bør heller spørre; «Hva kan jeg hjelpe deg med?». Dagens utredningshysteri og lite pålitelige diagnoser gjør mer skade enn gagn.
- En kronikk fra styret i norsk psykiatrisk forening i august og etterfølgende debatt i Aftenposten ser ut til å ha lagt grunnen for et gryende psykiatriopprør. Her utspilles «kampen» mellom en ensidig biologisk pillepsykiatri mot en mer psykososial psykiatri med fokus på kontekst og det livet folk lever og erfarer. En slik åpen debatt bør hilses velkommen, avslutter han.
En kommunes tilbud
Vi spurte Vestby kommune som eksempel om tilbudene rehabiliteringsavdelingen kan gi sine innbyggere, og de ble besvart således av rådmann Sjur Authen:
- Er tilbudene innbyggerne kan få hos dere tilstrekkelig for de fleste?
- Ja.
- Hvor mange dager pr. uke gis tilbud?
-Individuelle vurderinger legges til grunn, men inntil 24/7.
- Hvor lenge kan man få bistand fra psykisk helse i kommunen?
- Så lenge det er behov.
- Hvor lenge går brukere gjennomsnittlig ved dagsenteret i kommunen?
- Vi har ingen ferdig statistikk på dette.
- Hvis en bruker ikke blir bedre, hva skjer da?
- Alle enkeltvedtak revurderes jevnlig med tanke på om tilbud har effekt. Om evaluering tilsier dårlig effekt vurderes andre tiltak.
- Hva slags trening gis f.eks. i forhold til å komme i arbeid?
- Individuelle tiltak – stabilisering eller trening på det som hindrer deg i å være i arbeid.
- Er det mange som kommer i arbeid etter behandling i kommunen?
- Vi har ingen statistikk på dette, kun om personen rehenvises til oss. NAV som samarbeidspartner ivaretar arbeidstrening, kommunen kan ta imot personer til arbeidstrening. Der reetablering av arbeidsevne er oppdaget, er NAV en naturlig samarbeidspartner som kan overta bistanden
- Hva slags tilbud får man helt konkret?
- Ulike individuelle, gruppe- eller mestringstilbud
- Funksjonskartlegging
- Råd, veiledning og hjelp til oppfølging av egne mål
- Individuell oppfølging/samtaler
- Koordinator i ansvarsgruppe eller annen deltagelse i tverrfaglig samarbeid
- Råd, veiledning og hjelp i forhold til sykdomsforståelse og mestring
- Råd, veiledning og hjelp til administrering av medisiner
- Praktisk bistand og opplæring
- Bistand til etablering og gjennomføring av rutiner og planer for dagliglivets aktiviteter
- Hvilke kurs tilbys?
- Kurs i depresjonsmestring, kurs i belastningsmestring, foreldreveiledningsprogram CosP, Tankevirus. Forebyggende kurs ved skole helsetjenesten: Robust Ungdom, Psykisk førstehjelp. Mestrende Mødre. Arbeidsorientert kursing til ungdom i samarbeid med NAV og oppfølgingstjenesten. Mestringsgrupper for ungdom inkludert foreldrekurs.
- Samarbeider dere med NAV og videre bedrifter om arbeidstrening?
- Se over.