Ikke stol på noen…

Svindlerne bruker navn du kjenner

Du bør ikke stole blindt på noen på nett lenger.

Det høres kanskje brutalt ut, men det er en nyttig regel. Ikke fordi alle er ute etter å lure deg, men fordi svindlerne har blitt flinke. De bruker navn du kjenner. De skriver korte, naturlige meldinger. De lager hastverk. Og de får deg til å føle at akkurat du er den som kan redde situasjonen.

Det starter ofte enkelt.

Og plutselig sitter du der. Du vil være hjelpsom. Du vil løse problemet. Du vil ikke skape forsinkelser. Kanskje er det sjefen, en kollega, et familiemedlem eller noen i en forening du kjenner.

I virkeligheten kan det være en svindler som forsøker å gjøre deg til neste offer.

Svindelforsøket traff Mediasenteret

I forkant av Sommermagasinet mottok både ansatte og journalister en e-post som tilsynelatende kom fra Ronny Nermo, redaktør i Mediasenteret og Sommermagasinet.

Meldingen var kort og virket ganske uskyldig:

Det var ingen lenke. Ingen vedlegg. Ingen dramatisk advarsel. Bare en kort melding fra en person flere av oss kjenner.

Men det var ikke Ronny.

Den ekte Ronny satt på kontoret ved siden av. Han hadde ikke sendt meldingen. Avsendernavnet var riktig, men e-postadressen var feil.

Det er nettopp slik mange svindelforsøk starter.

Slik utviklet svindelforsøket seg

Først kontakt – så press

Vi svarte på meldingen for å se hva som skjedde.

Da kom neste steg:

Nå begynte svindelen å bli tydeligere. Svindleren ville først vite om det var mulig å få oss til å gå i en butikk.

Da vi spurte hva det gjaldt, kom bestillingen:

Fem kort på 1000 kroner. Til sammen 5000 kroner.

Dette er en klassisk gavekortsvindel. Svindleren ber ikke om en vanlig bankoverføring. Han ber om gavekort, kontantkort eller verdikort som kan kjøpes i butikk. Når kodene først er sendt, kan verdien brukes eller selges videre. Da er pengene som regel borte.

Gavekort og kontantkort brukes ofte i svindelforsøk fordi verdien kan overføres raskt.

De ville ikke ha gavekortene – de ville ha bildene

Da vi stilte flere spørsmål, ble metoden enda tydeligere.

Svindleren skrev:

Og senere:

Det er et viktig poeng.

Svindleren var ikke interessert i å få gavekortene fysisk levert. Han ville ikke hente dem. Han ville ikke ha dem sendt i posten. Han ville ha bilder.

Hvorfor?

Fordi bildet kan inneholde informasjon som gjør at verdien kan brukes. Koder, referanser eller annen informasjon kan være nok til at pengene forsvinner.

Da vi svarte at kvitteringene kunne legges på kontoret til Ronny, og at gavekortene kunne leveres lokalt eller sendes i posten, stoppet kommunikasjonen.

Det avslørte hele svindelen. Målet var aldri at Ronny skulle få gavekort. Målet var å få oss til å sende verdien digitalt til svindleren.

Når du blir gjort til helten

Mange svindelforsøk virker fordi de spiller på noe positivt i oss.

Vi vil hjelpe.

Noen har mistet telefonen. Noen har glemt bankkortet. Noen sitter i møte. Noen har en kunde som venter. Noen trenger en rask tjeneste. Det haster, og du er løsningen.

Du blir gjort til helten.

Men i virkeligheten er det ofte nettopp den følelsen svindleren bruker mot deg. Stress, tidspress og ønsket om å hjelpe kan gjøre at du hopper over de kontrollene du ellers ville gjort.

Det er da man blir sårbar.

Første sjekk: Hvor kommer meldingen egentlig fra?

Det første du bør sjekke er ikke teksten. Det er avsenderen.

Ikke se bare på navnet som står i e-postprogrammet. Et navn kan være lett å forfalske eller misbruke. Se på selve e-postadressen.

I dette tilfellet så navnet kjent ut. Men adressen var feil.

Det alene var nok til at varsellampene burde blinke.

Neste sjekk: Stemmer språket?

Spør deg selv: Skriver denne personen slik?

Svindelmeldinger er ofte korte og generelle. Det er med vilje. Jo mindre konkret meldingen er, desto lettere kan den passe mange mottakere.

Så kommer situasjonen

Du bør også vurdere om situasjonen er troverdig.

Setningen «jeg kan ikke ta en samtale» er verdt å merke seg. Den hindrer deg i å gjøre det enkleste og tryggeste: å ringe og kontrollere.

I ferietid er vi ekstra sårbare

Ferietid er høysesong for slike forsøk.

Folk er på reise. Noen jobber redusert. Noen er stresset før avreise. Andre svarer fra mobiltelefonen, kanskje fra en strand, en hytte eller en flyplass. Man har dårligere oversikt, mindre skjerm og kortere lunte.

Da er det lettere å overse detaljer.

Svindlere vet dette.

De vet at folk er travle før ferien. De vet at folk ofte hjelper kollegaer og familie. De vet at meldinger om mistet telefon, bankkort, gavekort eller krisesituasjoner kan virke troverdige når noen er på reise.

Avtal et kontrollspørsmål

I familier, lag, foreninger og små bedrifter kan det være lurt å avtale en enkel sikkerhetsregel.

Hvis noen ber om penger, gavekort, koder eller hjelp i en krisesituasjon, skal det bekreftes gjennom en annen kanal.

Man kan også avtale et kontrollspørsmål som andre ikke kan svaret på. Ikke noe som ligger åpent på Facebook, men noe internt og ufarlig som bare dere kjenner til.

Det kan virke litt overdrevet. Men den dagen en melding kommer fra «barnebarnet», «sjefen», «kollegaen» eller «ektefellen», kan det være nettopp det som stopper svindelen.

Slik stopper du svindelen

Ikke send koder, bilder eller kvitteringer

Dette er en regel alle bør kunne:

Selv om meldingen ser ut til å komme fra noen du kjenner.

Selv om det haster.

Selv om personen sier at du får pengene tilbake.

Når koden først er sendt, er verdien ofte tapt.

Stol ikke på noen – før du har sjekket

Overskriften er satt litt på spissen.

Selvfølgelig skal vi kunne stole på folk. Vi skal hjelpe hverandre. Vi skal svare kollegaer, familie og venner.

Men på nett må tillit kontrolleres.

Det holder ikke lenger at navnet stemmer. Det holder ikke at meldingen virker høflig. Det holder ikke at saken haster.

Særlig ikke da.

Når noen ber deg gjøre noe raskt, bruke penger, sende koder eller løse en krise, er det nettopp da du skal stoppe opp.