HP Garasjen med ny giv

Han kommer glidende inn på plassen foran verkstedet i en nyvasket, skinnende rød kabriolet. En amerikansk Pontiac GTO 1970 modell, og en av yndlingene i stallen på 15 amerikanske biler. Iført solbriller, caps og en moteriktig biljakke med «amcar» merke, slentrer han på lette, ungdommelige steg inn i kundemottaket. Med smil om munnen fjerner han brillene og et gutteaktig blikk fester seg til vårt. Vi skjønner fort at dette blir et intervju vi kommer til å trives med.

Det var i 2016 Hans Petter sikret seg eiendommen til den gamle bensinstasjonen på Høgda, langs veien som i mange tiår hadde vært hovedveien til Sverige. Før traseen, som etter hvert hadde blitt til E6, for andre gang ble flyttet og utvidet et stykke vestover. Det var her han kjøpte spennende pølser og «godteri» i bua til Bengt, og på den andre siden av veien sparket fotball som guttunge. På stedet som kanskje da var kommunens dårligste fotball-løkke og lekeplass. Nedoverbakke en vei og oppoverbakke den andre. Men det stanset ikke leken.
Heller ikke at ballen stadig forsvant over veien og havnet på bensinstasjonen til «Brødrene sint», som drev bensinstasjon og verksted fra 1967og helt til 2014. Da fikk ungene både kjeft og påfylling av luft i ballen. Begge ting var gratis.
Hans Petter ler høyt. Og så kommer historiene om bilene og om motorsyklene. Om fasinasjonen for amerikanske biler som ble vekket i tidlig alder, og motorsykler og frihetsfølelsen, og om hestekrefter, doble forgassere, sylindre, motorskift, kubikk og alt annet vi ikke skjønner noe av. Men så er heller ikke Hans Petter overdrevet god på maj7 akkorder og pianoimprovisasjon.

– Jeg har alltid holdt på med biler, og ikke minst skrudd på de selv, forteller Hans Petter. – Guttedrømmen var et eget, godkjent bilverksted, men det tok sin tid, legger han smilende til. – Husker hvor stolt jeg var da jeg fikk anskaffet meg den første løftebukken. Vi leide oss inn i gamle låver og mekket i vei.
– Historien bak HP garasjen er blant annet at den for flere år siden egentlig skulle legges ned da Shell dundret inn i bygda og etablerte seg en kilometer unna. Men slik gikk det ikke. Lokalbefolkningen hegnet om sin gamle bensinstasjon som i flere tiår hadde vært så populær at selv lastebileiere fra Oslo dro til Høgda for å få service på sine biler.

Vi kunne ha skrevet en lang reportasje om Hans Petter sin amerikanske bilhverdag, og om kjærligheten til store motorsykler. Og til kona, som han kjørte drag race sammen med for mange år siden, og som fortsatt er en større kjærlighet enn biler og motorsykler. Om hans to nyinnkjøpte biler og om jaget etter å skaffe seg Norges raskeste gatebil. Om oppjustering av en bakaksel til 110.000 kroner slik at den skulle tåle 3500 hestekrefter og tilbakelegge en strekning på 402 meter på 8,2 sekunder, og om alle treffene med likesinnede på Tyrigrava. Eller om limousinen med opplyst passasjerområde, ni sitteplasser på langs og tre barskap til nytte og hygge.

– Klart vi har alle våre greier å stri med, sier Hans-Petter med en herlig latter.
Og da dette nummeret av Vestby Nytt gikk i trykken var han og kona på vei til Kristiansand for å hente et stort beist av en Harley Davidson. En sykkel han selv skulle kjøre hjem mens kona returnerte med bilen.

– Men det var kanskje verkstedet du kom for å høre litt om, humrer Hans-Petter. – Der ser du verkstedmesteren, sier han så og peker på Ahmed Shekho som i dag leier lokalene verkstedet holder til i, og som er trofast ved kundemottaket.

– Vi fikser alle biler og er gode på el-biler, forteller Ahmed. – Håper jo at alle i Vestby tar EU kontrollen hos oss, og ellers stikker innom hvis det er ulyder eller mangler på bilen de ønsker å fikse. Vi har gode folk på verkstedet og det er få ting vi ikke kan reparere. Bilens aircondition anlegg er vi eksperter på, og i dekkhotellet er det både gode rom og fin service. For å nevne noe.

Hans-Petter er oppriktig stolt når han forteller hvordan de har renovert verkstedet og gjort hele område en smule vakrere. Selv om det fortsatt står biler på store deler av plassen foran verkstedet, som naturlig er, og p-plassen over veien er en slags miniutgave av Moss containerhavn, er et system i sysakene.

– Jeg er litt opptatt av at det skal være orden og reda, understreker Hans-Petter, og det synes jeg Ahmed har fått til. Det går an å ha det pent rundt seg selv om det er et verksted på området. Jeg er litt opptatt av identitet og bevaring, og synes vel egentlig at det rives for mye i Vestby på bekostning av ikke alt for vakre nybygg. Vestby har gått i den samme fella som mange andre tettsteder ved å rive det vakre og erstatte det med noe som egentlig ikke er stedstilpasset. Det tør jeg si.
– Derfor holder vi litt igjen her på Høgda, og bevarer noe av bygdeånden. Det liker jeg. Og nå gleder jeg meg til Kristiansand turen. Vi tar kanskje bildet ved kabrioleten?