I perioder med kaldt vær opp­lever vi ofte høye kraftpriser. Det har sine naturlige årsaker.

Den 04.02. kl 8-9 målte Statnett som har ansvaret for trans­misjonsnettet 25.146 MW som er den høyeste effekten noen gang målt i Norge.

Det er lett å falle av med noen tekniske uttrykk i kraft­markedet.

Effekten måles i watt og er enkelt sagt arbeid pr. sekund. En panelovn på 1000 W benevnes gjerne som 1 kW. 

Rekorden kan også enkelt sammenlignes med over 25 millioner panelovner. Effekten er en viktig parameter ved overføring på nettet.

Hvis overført effekt er høyere enn maksimal installert effekt kan vi få nettutfall. Det ble derfor anbefalt at ­lading av elbiler utføres utenfor den elektriske rushtiden.

Tariffer for overføring av kraft fra en produsent til din stikkontakt vil ikke endre seg kortsiktig, da kapasiteten skal være bygd ut for overføring selv i høylastsoner. Det er først når kapasiteten sprenges at nettet må oppgraderes og utvides.

DATASENTRE  har vist interesse for etablering i Norge grunnet lave energikostnader.

Det er søkt om 6700 MW til datasentre og ytterligere 2500 MW til andre aktører.

Dersom et anslag på 17.000 MW (til nye datasentre) skulle bli realistisk, så vil ikke en andel av anleggs­kostnader være nok. Vi må alle bidra med høyere nett­kostnader.

Økt overføringsbehov med økt kraftproduksjon. Også ny kraftproduksjon trenger økt nettkapasitet.

VINDKRAFTVERK har søkt om 3500 MW og fått godkjent 1500 MW.

Det produseres kraft i kWh, og vi kjøper kraft i kWh selv om store volumer har et prefiks.

Vi har i tørre og kalde perioder underskudd på kraft og til­svarende overskudd ved våte år og milde vintere. Prisene gjenspeiler dette.

Hvordan fungerer det fysiske kraftsystemet?

Før vi ser på prisene bør vi ha en enkel forståelse av hele kraftsystemet. Vi kan tenke oss et stort badekar fylt med vann. Forbrukere ­tapper vann (kraft) produsenter fyller på.

Forbrukere skal ha levering av kraft med riktige parametere som spenning og frekvens. Produsentene må levere tilsvarende. Dersom du får levering av kraft vil det bli ubalanse dersom det ikke blir fylt på ny kraft samtidig.

Den viktigste faktoren for å være i balanse er frekvensen.

Vårt system er basert på 50 Hz (50 perioder per sekund).

Prisdrivere

I vårt nasjonale energimarked er de største prisdrivere vår herre der oppe med fordeling av vann og han der nede med olje-/gass.

I flere tiår er vi blitt tilknyttet et nordisk og etter hvert europeisk energi marked gjennom kabler og luftledninger. Dermed er det flere faktorer som påvirker prisene.

Fortsatt er de viktigste tilsig av vann og sne samt sol, vind og temperatur. På produksjons­siden vil prisendringer på energibærere som kull, gass, kjernekraft være viktige i tillegg til CO2-kvoter og avgifter.

Økt forbruk med:

• nye datasentre (17 TWh)
• eltransport (16 TWh) og
• industri (11 TWh)

vil medføre at vi trolig får en kraftbalanse i 2030 med balanse­pris rundt 50 øre/kWh.

Aktuell situa­sjon

Starten på 2021 viste priser på 25-30 øre/kWh. Rask økte prisene til over 50 øre/kWh og 100 øre/kWh 07.01.

I noen høylasttimer kl 08-09 og kl 17-18 01.02 nådde vi en maks på over 2 kr/t.

Hva skyldes disse ekstreme prisene? Vi har nok vann i magasinene.

Problemet er en kombina­sjon av flaskehalser i transmisjonsnettet, manglende effekt­produksjon og sterk kulde med høyt forbruk i høylasttimer. Disse problemene kan oppstå hver for seg eller i verste fall samtidig. Prisene vil derfor være veldig varierende både ved tørr og våt sommer og ved milde og kalde vintre.

Hvordan agere i markedet for å oppnå laveste energi­kostnader?

Den største besparelsen er selvsagt den kilowattimen vi ikke bruker. (Dvs. energi­sparing). Her vises til Enova.no.

Som en vanlig forbruker må vi forholde oss til aktuelle tilbud i markedet. Først bør vi vite hvor stort vårt eget forbruk er ved å gå på min side etc. (I eksempler kan vi benytte 20.000 kWh/år som er et snittall).

Vi vurderer ikke her faktorer vi ikke kan påvirke som avgifter, nettleie etc. Vi ser på kraftprisen. Den kan i et år variere mellom 20 og 50 øre/kWh i snitt dvs. 4000 – 10.000 kr. 1 øre i besparelse er 200 kr.

Dersom vi er villig til og har råd til 50 øre/kWh kan vi ta risikoen med spotpris-avtale. Da kan vi velge den leverandøren som har lavest påslag og fast påslag pr. måned. (Forutsetter etterskuddsvis fakturering).

SPOTPRIS: Med spotpris blir du en vinner over tid, men må tåle høye priser over visse perioder. Følg med på Forbrukerrådets nettside strompris.no eller andre aktuelle tilbudssider.

Nå ønsker ikke tilbydere en offisiell liste hvor forbrukere kan plukke fra øverste hylle. I telemarkedet er det et mang­fold av ulike varianter for å unngå dette. Dette er nå også mulig i kraftmarkedet og kan være en fordel hvis man har tunga rett i munnen og ikke i vrangstrupen. Gitt at vi ønsker å redusere risikoen og satse på noe vi tror er sikrere, er det et mangfold av tilbud.

Her kan det være en fordel å samle noen venner og naboer som har samme interesse. (Husk at vinningen kan gå opp i spinningen hvis slike sammenkomster blir lystige lag). Fordel gjerne arbeidsoppgavene så blir det enklere og morsommere. Gå for varierende tilbud og sammenlign resultatene på månedlige møter. Det kan være behov for kortsiktige endringer. Da må mail eller tlf. være ­aktuelt. En eller flere må følge med på aktuelle tilbud og endringer. Beste konsekvens kan være at man får strømmen gratis alt. med negativt påslag.

Noen tilbydere har operert med gratis strøm i en kort periode for deretter å gå over til en normal/dyr avregning. Før gratisperioden er over kan man skifte til en annen leverandør som har prisgaranti dvs. garanterer at du ikke skal betale mer enn med leverandøren da du gikk over. Sånn kan du fortsette, men blir veldig arbeidsomt. (Ikke sikkert at alle aksepterer dette). Derimot er det flere som har negativt påslag over uker/måneder. Her kan du bruke samme taktikken. Viktig er at du følger med så du ikke sitter fast i en avtale over 1 år.

En ytterlighet er å gå inn på en fastprisavtale over 1-3 år. Da vet du eksakt hva kraftprisen er. Ulempen er selvfølgelig at det er kostbart å gå ut av avtalen. Du må betale et finansielt tillegg leverandøren har beregnet. Her må man kontinuerlig følge med på fastprisene og påslag og slå til ved akseptabelt nivå. De fleste venter med fallende priser og er for sent ute når markedet snur. I alle fall interessant å følge med. Lykke til!