Vannforskriften
Vannforvaltning etter vannforskriften skal være helhetlig og samordnet på tvers av alle sektorer som bruker og påvirker vann. Ferskvann og kystvann sees i sammenheng.
Formålet med vannforskriften er derfor å gi rammer til fastsettelse av miljømål som skal sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.
Morsa
Vannforskriften deler Norge inn i vannregioner. Vannregion Glomma strekker seg fra Røros og Hvaler og inkluderer også den østlige delen av Oslofjorden. Vannregionen er delt inn i 14 vannområder og vannområdet Morsa er et av dem.
Vannområdet er et samarbeid mellom kommunene som er en del av Morsa: Enebakk, Nordre Follo, Vestby, Ås, Frogn, Indre Østfold, Våler, Moss og Råde, og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og NVE.
– Observatører er Østfold og Akershus Bondelag, Østfold Bonde- og småbrukarlag, Forum for Natur og Friluftsliv, Movar IKS (interkommunalt selskap for vann, avløp og renovasjon). Målet for samarbeidet i Vannområdeutvalget Morsa er å bedre vannmiljøet og vannkvaliteten i Vansjø/Hobølvassdraget og kystbekken fra Drøbak til Råde, inkludert Hølenvassdragene.
– Morsa har iverksatt en rekke tiltak innenfor landbruk, avløp, flom og erosjon, og restaureringsprosjekter som treplanting. De viktigste tiltakene innenfor landbruk er redusert jordarbeiding, riktig gjødsling, gressproduksjon på særlig utsatte arealer, tiltak rundt kummer, fangdammer, buffersoner og vegetasjonsområder med naturlig vegetasjon. Morsa har også fokus på avløpsvann. Avløpsvannet fører med seg organisk stoff og næringssalter til bekker, elver og innsjøer.
– Kommunale avløpsanlegg har fokus på bedre renseeffekt på renseanlegg, lekkasjer på ledningsnettet og feilkoblinger. Det er i tillegg gjort et godt arbeid med oppgradering av avløpsrenseanlegg som ikke er tilknyttet kommunale renseanlegg, tiltak som viser gode resultater
Hva skjer i Vestby?
Elever fra forskerlinja plukker søppel
Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å bedre vannkvaliteten, men det er et kontinuerlig arbeid som vil ta tid før man kan høste store gevinster.
– Et av tiltakene som er gjort i Vestby er arbeidet med Krombekken som er en del av Hølenvassdraget, og som ligger i nærheten av Vestby videregående skole. Arbeidet startet i 2021, da det ble oppdaget ørret i bekken. Det ble et tverrfaglig samarbeid med Morsa, NMBU, kommunen, grunneiere, NJFF og elever på forskerlinja ved Vestby videregående skole.
– Elevene har spilt en sentral rolle i restaurering og overvåking av Krombekken. Prosjektet har blitt brukt aktivt i undervisningen der bekken har fungert som en levende naturfagsal. Bekken ble gjenstand for naturrestaurering. Bekken ble ryddet for søppel og det ble lagt ut gytegrus og stein for å bedre forholdene for ørret. Elevenes deltagelse har fått nasjonal oppmerksomhet og har blitt trukket frem som et forbilde på seminar i regi av FN-sambandet.
Tom Anders Ludvigsen flankert av Reidar og Carina Rossebø Isdahl
Er det fleip eller fakta at det er ørret i en bekk i Vestby sentrum?
4. mai ble vi invitert av Morsa og NMBU til å delta på fagdag i Krombekken. Elever fra forskerlinja og studenter fra NMBU hadde også en sentral rolle. Agendaen for første del av dagen var: Er man heldig å finne fisk? Det skulle el-fiskes og foretas merking av fisk.
– Først ønsket ordfører Tom Anders Ludvigsen velkommen, og roste det positive arbeidet som var gjort hittil. – Styreleder i Morsa-samarbeidet ordfører Reidar Kaabbel fra Våler kommune ga uttrykk for at arbeidet hittil ga gevinster, men arbeidet var viktig og man måtte intensivere arbeidet med bekker og vassdrag i regionen.
– Daglig leder i Morsa, Carina Rossebø Isdahl, fremhevet at Hølenvassdraget (Såna eller Hølenelva) er et omfattende vassdragsystem som i hovedsak dekker store deler av Vestby kommune, med sidevassdrag som strekker seg inn i vassdraget, er en av de sentrale elvene i vannområdet Morsa. Hun fremhevet at bekkene må være i god økologisk tilstand for å lykkes. Derfor er det gjort en del tiltak i Krombekken. Vassdraget har en del utfordringer. Flom og overvann vasker ut jordpartikler som går i vassdraget. Gamle installasjoner som rør og betong skaper hindringer for ørreten til å gå opp i elva for å gyte.
Kloakkutslipp tilsier at fisken dør.
I nærheten av bekken ligger en pumpestasjon, og for et par år siden oppsto det en teknisk svikt som medførte at de fant 70 døde fisk med god størrelse. Og for kort tid siden oppsto det en ny teknisk svikt i pumpestasjonen, så spenningen var stor finner vi fisk i dag?
Klargjøring av fiskeutstyr
– NMBU var representert med professor Stian Stensland, som blant annet forsker på ørret i bekker. Han var opptatt av et velfungerende økosystem med koblinger mellom vann og land, og arbeidet videre for å restaurere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak. Han og professorkollega Thrond Haugen har over lengre tid forsket på ørret i bekker. De to skulle el-fiske i bekken.
Bildekk på villspor
– Grunneier var representert ved Robin Volden som var positiv til tiltakene som var iverksatt for å få gode økologiske forhold i bekken. Elevene fra forskerlinja mente dette var et viktig arbeid som ble gjort. De hadde valgt realfag og var fornøyd med at de også fikk undervisning i naturforvaltning og kombinasjonen teori og praktiske oppgaver ute. De var utstyrt med plastsekker og plukket søppel som var havnet i bekken og kantene rundt. En av elevene var lettere opprørt da de fant to bildekk.
El-fisking og merking av fisk
Professor Stian Stensland fra NMBU med sine medhjelpere ute i Krombekken
Professor Thrond Haugen fra NMBU
Det store øyeblikket var kommet Stian Stensland og Thrond Haugen var iført vadeutstyr og med sine elektriske fiskeredskaper ut i bekken, og egne hov bærere og noen som gikk med en bøtte med vann som fisken ble sluppet oppi. For deretter å bli lett bedøvet og merket med en liten chip for så å bli sluppet ut i bekken igjen. Fisken tar ikke skade av bedøvelse og merking og kvikner igjen når den kommer i vann igjen.
En liten time ute i bekken gav resultater, fisk ble til stor lettelse for mange. Det er «registreringssoner» langs bekken til utløpet i Son, og man kan derfor se fiskens vandring, kanskje dukker den opp igjen ved neste gang man har fagdag i Krombekken. Konklusjon er at man ser nytten av tverrfaglig samarbeid og informasjon om nytten av å ta vare på naturen for å opprettholde et velfungerende økosystem.
